Enorme flommer av smeltevann i istiden: – Dette er en fascinerende del av Norges naturhistorie

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

Da innlandsisen smeltet, brast enorme bresjøer i Sør-Norge og utløste katastrofale flommer.

Resultatet av en naturkatastrofe mot slutten av siste istid: Jutulhogget er 2,4 kilometer langt og opp mot 240 meter dypt. Enorme mengder smeltevann grov seg gjennom fjellet og dannet Jutulhogget slik vi kjenner det i dag. Legg merke til de tre personene nede til venstre i bildet. (Foto: Fredrik Høgaas / NGU)

– Under siste istid lå isskillet, den mektigste delen av innlandsisen, sør for vannskillet. Det var altså her isen var tykkest. Da breene gradvis trakk seg tilbake inn mot isskillet mot slutten av siste istid, ble smeltevannet fanget mellom isen og vannskillet i nord, forteller forsker Fredrik Høgaas.

Et vannskille er grensen mellom to vassdrag eller elvers nedbørsfelt. Regn som faller på hver side av et vannskille vil renne i hver sin retning, ende opp i ulike bekker og elver og vil til slutt noen ganger ende opp i ulike hav.

– Vannet ville drenere sørover med dagens store elvesystemer og i samsvar med tyngdekraften, men restene av innlandsisen blokkerte utløpene – midlertidig, sier han.

Fredrik Høgaas, fem andre forskere fra  NGU-kolleger og en forsker fra Norconsult Norge AS står bak en kartlegging av istid i sentrale deler av Sør-Norge. Studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Quaternary Science Reviews.

Forskerne fant at det eksisterte et titalls bresjøer av ulik størrelse langs den vikende brefronten. 

Noen av sjøene ble svært store. Flere var større enn dagens Mjøsa:

• Nedre Glomsjø – 1247 kvadratkilometer (km²)i areal, 139 kubikkilometer (km³) i volum. (Én kubikkilometer vann er én milliard kubikkmeter. Dette er nok til å fylle rundt 400.000 olympiske svømmebasseng.)
• Store Dølasjø – 480  km² i areal, 80 km³  i volum
• Øvre Glomsjø – 545 km² i areal, 51 km³ i volum
• Atndal-sjøen – 178 km² i areal, 22 km³ i volum
• Mjøsa – 369 km² i areal, 56 km³ i volum

Skog og kratt er «ryddet vekk» på dette laserbildet, som viser to strandlinjer fra bredemte sjøer mot slutten av siste istid. Lokaliteten er ved Såttå øst for Tynset. (Illustrasjon: Fredrik Høgaas / NGU)

Katastrofale flommer

Forskerne har kartlagt sporene etter bresjøene og de voldsomme flomkatastrofene ved hjelp av høyoppløselige terrengmodeller. Disse er basert på LiDAR-data, hentet inn ved laserskanning av bakken fra fly.

For hva var det egentlig som skjedde? 

Fredrik Høgaas forklarer:

– Da isen trakk seg videre tilbake fikk vannet plutselig fritt leide. Noen av sjøene ble tappet svært raskt. På bare noen timer eller dager flommet flere titalls kubikkilometer med vann utover landskapet. Resultatet var enorme flommer og katastrofale oversvømmelser. Sporene i terrenget er svært synlige og vitner om ekstrem energi. Dette er en unik og fascinerende del av Norges naturhistorie, sier han

Pløyespor etter isfjell

Sporene er mange. 

Gjel, som Jutulhogget i Alvdal og Rendalen, og Skårhåmmårdalen på Røros, er formet av vannmassene. 

Det finnes et utall av såkalte flombanker og flomdyner i bunnen av dalene. Forskerne finner pløyespor etter svære flomtransporterte isfjell.

– Landformer som viser gamle bresjøer, forteller oss hvor det var blitt isfritt. Ved å spore strandlinjene, kan vi se hvor brefronten lå mens strandlinjene utviklet seg og sjøen fortsatt var der, forklarer forskeren. 

Dersom det mangler bresjø-landformer i nærheten, var området fortsatt dekket av is. Analyser viser hvor det var isfritt først, hvordan isen trakk seg tilbake, og hvor den forsvant sist.

– Kartleggingen viser også at breene trakk seg tilbake svært hurtig, like raskt som bre-utløpere som kalvet tilbake i dype fjorder mot slutten av siste istid, sier Høgaas.

Dronebildet viser strandlinje fra Nedre Glomsjø nær Alvdal nord i Østerdalen. (Foto: Fredrik Høgaas/NGU)

Ekstreme hendelser

Studien gir en økt forståelse av norsk naturhistorie og av hvordan landskapet er blitt formet at ekstreme hendelser. 

Forskerne vet når isen smeltet bort i regionen, hvor fort den forsvant, og ikke minst mer om hvorfor.

– Informasjon om innlandssjøene, og om isdekkenes oppløsning mot slutten av siste istid, er også viktig kunnskap knyttet til framtidig isavsmelting. Isavsmeltingen i Antarktis og på Grønland i framtida vil også involvere bredemte sjøer, sier Fredrik Høgaas.

Referanse:

Fredrik Høgaas mfl.: A watery ice sheet demise: Formation and drainage of ice-dammed lakes in southern Norway during the Early Holocene. Quaternary Science Reviews, 2025. Doi.org/10.1016/j.quascirev.2025.109250