Enighet om overgrep: Nå vil politikerne endre loven

3 hours ago 4

Alle partiene i Stortingets familiekomité er enige: Overgrepsdømte bør som hovedregel ikke ha samvær med barn.

Therese Ridar

Tirsdag 4. mars kl. 12:49

- Dette er en stor dag, jeg gråter av glede. Det er en seier for barna og for sunn fornuft, sier Linn Wiik. VG har tidligere skrevet historien om NRK-journalisten som ble utsatt for overgrep i barndommen.

I boken «Dette kan være vår hemmelighet» forteller Wiik om en mann i familien som ble dømt for seksuelle overgrep mot henne i barndommen. Senere ble han dømt igjen – for å ha forgrepet seg på hennes yngre kusine. Mannen nekter skyld i sakene.

Historien gjorde dypt inntrykk på mange, også politikere, og nå går det mot en lovendring.

Det var Fremskrittspartiet som kom med forslaget. Nå har samtlige partier i kultur- og familiekomiteen blitt enige om en felles ordlyd, og hovedessensen er: Personer som tidligere er dømt for overgrep mot barn, skal som hovedregel ikke ha samvær med egne barn.

En slik regel finnes ikke i dag. Nå er det slik at man ikke kan jobbe i barnehage eller som lærer hvis man har begått overgrep, men har rett til å omgås egne barn.

I dag avgir komiteen sin innstilling, som skal debatteres i Stortinget 18.mars.

Samlet på lag med barna

– Dette vedtaket er et viktig skritt for å ta barnas krav på beskyttelse mot vold og overgrep på alvor, sier Fremskrittspartiets Silje Hjemdal.

– Jeg er overbevist om at Linn Wiiks gripende historie i VG, og andre uredde stemmer, har gjort en stor forskjell for den politiske viljen til å kreve endringer, sier hun.

Fremskrittspartiet foreslo i 2012 at overgrepsdømte automatisk skulle miste omsorg og samvær, men fikk ikke gjennomslag.

Også under Solberg-regjeringen i 2016 var det snakk om å endre barneloven med tap av foreldreansvar ved overgrep, men departementet skrotet saken etter høringsrunden.

– Det er svært gledelig at komiteen i dag står samlet på lag med barna, og støtter intensjonen i vårt representantforslag, sier Hjemdal.

I forslaget står det at barn og unges rett til beskyttelse mot vold og overgrep skal styrkes i ny barnelov.

– Vi har store forventninger til den nye barneloven som regjeringen har lovet skal fremmes for Stortinget snart, sier Hjemdal.

Overveldet

– Politikere fra alle partier jeg har snakket med har vært enige om at noe må gjøres. Det er flott å se at noen saker er viktigere enn partigrensene og at politikerne endelig setter barns trygghet foran overgriperes rettigheter, sier Linn Wiik.

Hun er overveldet over responsen som kom etter at hun var åpen om sin historie.

– Jeg har blitt kontaktet av flere tusen mennesker. Folk har kommet bort til meg på butikken, sendt meg brev, meldinger og ringt. Jeg er så glad for at historien vår bidrar til mer åpenhet, samtidig er det hjerteskjærende å høre hvor mange som har opplevd så mye vondt som barn, sier hun.

Blant dem som har tatt kontakt er også Jens Stoltenberg:

Skeptisk

Professor i barnerett Elisabeth Gording Stang har gitt uttrykk for skepsis til en lovendring.

– Jeg forstår at politikerne er opprørte og vil gjøre noe for å hindre overgrep mot barn, det vil vi alle, men det er ikke gitt at løsningen er flere lovendringer, har hun uttalt til VG.

I 2013 og 2017 fikk vi flere lovendringer som styrket barns rettsvern mot vold og overgrep. Fra 2017 har domstolene plikt til å vurdere om en person som blir dømt for alvorlige seksuelle overgrep mot barn, også skal idømmes kontaktforbud og miste retten til samvær med egne barn.

– Det er kanskje viktigere å se på hvordan dagens regler praktiseres enn å endre loven enda en gang, sier Gording Stang.

– Jeg savner en grundig analyse av praksis i samværssaker der det er påstand om vold eller overgrep som gir et ordentlig kunnskapsgrunnlag for å avdekke hvor skoen egentlig trykker.

Read Entire Article