Energisjokket: – Europa kan veldig fort bli taperen

6 hours ago 2

Verden har fått økte olje- og gassregninger etter både Ukraina-krisen og Iran-krisen.

Krisene kan bidra til å fremskynde global omstilling bort fra olje og gass, mener ulike fagmiljøer.

– Alle land som importerer energi har fått en ny, kostbar påminnelse om hvor sårbart energisystemet er, og hvor dyrt det kan være å være avhengig av importert energi, sier Sverre Alvik i DNV til E24.

Les også

Fransk analysesjef om Oslo Børs: – Kan ikke få i pose og sekk

Et ønske om å importere mindre olje og gass kan potensielt gagne energiformer som fornybar energi og kjernekraft, men også kullkraft som gir større utslipp enn gasskraft, mener han.

Sverre Alvik

Forskningsleder for energiomstilling i DNV.

Det er inngått en midlertidig våpenhvile i Iran-krigen, og det kan føre til at noe mer olje og gass får passere Hormuzstredet. Likevel vil mange land trolig ha ekstra fokus på å redusere sårbarheten, tror Alvik.

– Det finnes ikke noen kvikk fiks, det tar år eller tiår å endre energisystemet. Men vi mener summen av dette er en raskere omstilling bort fra olje- og gassavhengigheten.

Fornybar energi har redusert importregningene:

Flere store økonomier er nettoimportører av energi, som Japan, Sør-Korea, EU, India og Kina, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).

Utbygging av fornybar energi reduserer disse landenes importregning, ifølge energibyrået.

Siden 2010 er det bygget ut rundt 2.500 gigawatt fornybar kraft (utenom vannkraft), og rundt 80 prosent av dette ble installert i importavhengige land, ifølge IEA.

Dette har samlet sett redusert landenes importregning for kull og gass med 1.300 milliarder dollar siden 2010, anslo byrået i fjor.

Frykter at Europa taper

– Europa kan veldig fort bli taperen i det som skjer i Iran, som stor importør av blant annet gass fra andre kontinenter, sier Kolbjørn Hembre.

Han er sjef for kraftforvalterne i Å Entelios. Denne uken hadde selskapet en konferanse med temaet «Kampen om kraften».

– Hvis Europa ikke klarer å være konkurransedyktig på energi, vil det medføre at industrien flytter. Den langsiktige konsekvensen er en nedadgående trend for Europa. Det er viktig at de legger en langsiktig energistrategi, og det haster, sier Hembre.

– Kan omstillingen gå raskere etter Iran-krigen?

– Ja, det tror jeg. Jeg tror europeiske politikere ønsker å handle raskere, og at Draghi-rapporten har endret diskusjonen, sier Hembre.

– Samtidig er styresettet i Europa helt annerledes enn det vi ser i USA og Østen, hvor beslutningsveiene er mye raskere og det ikke er så mange som blir hørt. Det gjør at det tar lengre tid her. Og jeg tror tid er et problem.

Kolbjørn Hembre

Administrerende direktør i Å Entelios.

– Kan bli en tøff høst

På det meste har gassprisen i Europa om lag doblet seg etter Iran-krigen, men så langt er de langt under nivåene under Ukraina-krisen i 2022.

Hembre utelukker ikke at det kan bli høyere strømpriser også i Norge hvis forstyrrelsene i gassmarkedet fortsetter og hvis norske vannmagasiner ikke fylles opp.

– Gassprisen påvirker strømprisen i Europa. En dobling er en ganske stor endring. Vi vet at det er lite vann i magasinene. Med en hydrologisk krise hvor det er for lite vann sammen med at det kanskje er for lite gass i Europa, da kan det bli en tøff høst, sier han.

– Må bygge ut mye mer

Energiminister Terje Aasland (Ap) opplever et ønske fra Europa om å sikre stabil energiforsyning og rimelige energipriser, men også om å bevare pålitelige leveranser av olje og gass fra Norge.

– Man må bygge ut mye mer fornybar energi, sier Aasland.

– Det vil ta tid, og du vil måtte bygge en infrastruktur som kan frakte elektronene, som Europa ikke har tilstrekkelig kapasitet for. De er mye verre stilt enn oss, sier han.

Statsråden opplever et stemningsskifte rundt energipolitikken i Europa.

– Min opplevelse er at det har blitt mer realitetsorientering i Europa knyttet til energisikkerhet, og dette med priser som er overkommelig for industrien. Da er olje og gass veldig viktig, kjernekraft betydningsfullt, men også at man øker investeringene i fornybar energi for å avlaste behovet for olje og gass, sier Aasland.

Terje Aasland

Energiminister (Ap)

Usikre olje- og gasspriser

Ukraina-krigen i 2022 skapte store utfordringer for Europas gassforsyning og sendte også norske strømpriser i været.

I 2026 har Iran-krigen rammet både olje- og gassforsyningen og på ny gitt høye priser.

– Dette er en fordel for alt som kan produseres og kontrolleres nasjonalt, som fornybar energi, kjernekraft og kull. Selv om kull har større utslipp enn gass, tror vi dette samlet sett vil kunne dempe utslippene over tid, tror Sverre Alvik i DNV.

– Hva skjer da med olje og gass?

– Det var overskudd i tilbudet på både olje og flytende naturgass før krisen, så det kunne gått enda verre hvis det ikke var tilfelle, sier han.

Han er usikker på hvor fort normal produksjon og trafikk gjennom Hormuzstredet vil ta seg opp igjen. Noen olje- og gassanlegg er også skadet og vil ta år å reparere.

– Og så er spørsmålet om skipene tør å seile gjennom området. Våpenhvilen er ekstremt bra humanitært sett, men det vil kunne ta måneder før trafikken eventuelt er tilbake på en slags normal, og det kan gi høyere olje- og gasspriser i lang tid. Det er også betydelig risiko for at uroen skal tilta igjen, sier Alvik.

– Når tror du en økt omstilling virkelig vil begynne å slå ut?

– Dette har slått til mange steder allerede. Pakistan har for eksempel installert veldig mye sol. Kinesisk solteknologi, batterier, elbilteknologi og vindkraft er på full fart ut i markedene mange steder, sier han.

– Dette vil tilta gradvis, men det er også politisk kamp rundt dette. I Europa er det blant annet skepsis til fornybar energi blant ytre høyre, mens mange av disse partiene støtter kjernekraft, sier Alvik.

Les også

Mener Norge kan gå i oljefelle

– Kraftige katalysatorer

Wood Mackenzie påpeker i et notat at olje- og gassetterspørselen kan kuttes betydelig frem mot 2050 hvis energisikkerhet settes i høysetet etter Ukraina-krigen og Iran-krigen.

«Når land prioriterer energisikkerhet, møtes etterspørselen i økende grad gjennom elektrifisering, fornybar energi, kull og kjernekraft, mens avhengigheten av globalt handlede energiformer faller», skriver Wood Mackenzie.

De har laget et scenario hvor de legger til grunn at geopolitisk uro forstyrrer 15–20 prosent av global tilgang på olje og flytende naturgass (LNG). Dette demper oljeetterspørselen kraftig på kort sikt, før den tar seg opp igjen til nivåene før krisen i 2030, ifølge deres analyse.

Fra rundt 2030 begynner ulike lands tiltak for å redusere energiimporten å få effekt. Da dempes olje- og gassetterspørselen mer enn tidligere lagt til grunn, anslår selskapet.

– Geopolitiske kriser kan fungere som kraftige katalysatorer for langsiktige systemendringer, sier Prakash Sharma i Wood Mackenzie.

Forstyrrelser i Midtøsten kan potensielt få langvarig effekt på energimiksen, mener Wood Mackenzie. Blant annet kan olje- og gassbehovet bli dempet fordi land vil ønske å satse på nasjonale energikilder.

Øker strukturelle kostnader

Wood Mackenzie mener kjernekraft og fornybar energi vil kunne bli prioritert i et scenario med en slik energikrise.

Satsinger på hydrogen og CO₂-lagring kan bli nedprioritert på grunn av kostnader, effektivitet og sikkerhetshensyn, mener de.

Samtidig kan det bli dyrere å drive energisystemene med økt innenlandsk energiproduksjon, ifølge selskapet.

– Energiuavhengighet reduserer eksponeringen mot eksterne sjokk, men øker de strukturelle kostnadene, sier Lindsey Entwistle i Wood Mackenzie.

– Dette skaper nye utfordringer med konkurransedyktigheten for energiintensiv industri, men gir fordeler for regioner som er mer selvforsynte.

I et scenario med redusert olje- og gassavhengighet vil kullbruken og utslippene kunne øke i en periode, mener Wood Mackenzie. Men over tid vil økt bruk av fornybar energi og kjernekraft bidra til å dempe utslippene, mener de.