En vond, herlig revansje

6 days ago 9

Meninger
Kommentar

Kvinnelangrenn tok en salto.

Sportsreporter siden 1984. Har fortsatt ikke publisert min beste sak. Tips meg.

Lørdag 14. februar kl. 15:46

Norge vant gullet nesten ingen trodde var mulig. Kanskje er det tidenes revansje i langrenn. Heidi Weng kunne hviske noen trøstens ord i Frida Karlssons øre.

Hvem hadde trodd noe slikt var mulig?

Kristin Austgulen Fosnæs, Astrid Øyre Slind, Karoline Simpson-Larsen og Weng opplever sin mest uventede triumf. Det ofte hardt kritiserte kvinnelaget gjorde en kollektiv profesjonell jobb. Fra ytterste skitupp til innerste muskelfiber.

Hundre prosent godt gjennomført.

Selvsagt har de lov til å juble. For full hals.

De kan nyte karrierenes deiligste seier. Selvsagt var den også vond. Du trenger ikke ha svensk pass for å kjenne at Ebba Anderssons fall svir i hjerterøttene.

Kanskje ikke så rart at svenskene hadde sminket seg med gullstøv lørdag morgen. Det skulle bli en festdag i blått, gult og gull. Sverige skulle vinne for 11. gang på rad i OL og VM. Men selv ikke den nye langrennsdronningen Frida Karlsson kan endre skisportens evige læresetning.

Stafett er stafett.

Norges gull på VM-stafetten i 2023 lå der som et fjernt minne. Bare Astrid Øyre Slind er igjen fra gullkvartetten fra stafetten i Planica. Sveriges siste store nederlag i kvinnelangrenn.

Men noen husker kanskje hva som skjedde da Norge gikk fra Sverige i VM-stafetten.

Ebba Andersson falt.

Hun gjentok det i OL-stafetten.

Ganger to.

Det var sjokkerende å se henne løpe med en ødelagt ski under armen.

Jeg tror alle kjenner på hennes smerte i dag. Menneskelig sett helt forferdelig, selvsagt.

Men hva skjedde da Andersson tok en salto vi knapt har sett like til i langrenn?

Hun gjorde en sportslig feil. Juryen hadde advart alle nasjoner om de svært utfordrende forholdene.

I løssnøen var det naturligvis livsfarlig å sette opp skiene mot det løse underlaget. Ebba Andersson har syv VM-gull, men er ingen kunstner på ski.

Det felte henne, sendte henne ut i en kollbøtte, før skibindingen gikk tvers av.

Alt gikk galt for Sverige.

Til og med servicemannen, som kom løpende med en ny ski, falt.

Astrid Øyre Slind fra alpinbygda Oppdal hadde en helt annen tilnærming til utforbakkene. Hun var også forsiktig, selvsagt. Men satte aldri opp skiene.

Det gjorde heller ikke Kristin Austgulen Fosnæs på førsteetappen. Karoline Simpson-Larsen kontrollerte Karlsson på tredje – med imponerende fysisk kapasitet.

Stafett er komplisert. Fire løpere. To stilarter. Uforutsette hendelser. Nerver. Ansvar.

Ingen ønsker at det skal avgjøres på og feil som de to Ebba Andersson gjorde.

Men slik er gamet.

Til slutt fikk Heidi Weng sin parademarsj.

Hun tok ansvaret for ankeretappen for første gang i mesterskap. Men tenkte vel aldri at hun skulle gå i ensom majestet gjennom samtlige 7500 meter.

13 år etter at hun vant sin første VM-stafett med Norge nettopp her i Val di Fiemme.

34-åringen fikk endelig sitt første OL-gull.

Hun har to individuelle bronser fra før i en jo-jo-karriere som har vært preget av store svingninger. Nå kom uttellingen for en løper som har gitt oss både latter og gråt gjennom 15 år.

Hele Norge bøyer seg i hatten.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article