Strømbruddet i Spania stanset samfunnet. Til og med det å kjøre bil og gå på do ble en utfordring.
Så skjedde det som de mest nervesterke ingeniørene går og frykter. Et helt land mistet strømmen.
Det var rundt klokken 12.30 mandag at strømmen gikk i Spania. Strømbruddet er det mest omfattende i spansk historie, ifølge regjeringen.
Deler av Portugal ble også rammet.
Og dette var ingen øvelse. Ifølge myndighetene var ekstreme temperaturvariasjoner årsaken.
Problemene oppsto med en gang: Lyskryssene fungerte ikke. Trafikken korket seg. Togene sto. T-banen ble evakuert.
Folk fikk ikke tak i familien.
Elever ble sendt hjem. Hvis de kom seg hjem. Bussene ble stående, foreldre fikk problemer med å hente ungene, som heller ikke var lett å kontakte.
Flere VG-lesere ble sittende fast i heisen. På flyplassen var hverken vann eller toaletter i drift. Man fikk ikke handlet uten kontanter. Bensinstasjoner og kjøpesentre stengte. Internett og dekningen på telefonen forsvant hos mange.
Mange kom seg ikke ut eller inn hjemme, på grunn av elektronisk styrte porter.
De største sykehusene gikk inn i sparemodus og ba om mer diesel til nødaggregatene sine.
I Valencia ble demonstrasjoner forbudt.
Et moderne samfunn tåler ikke omfattende strømavbrudd. Vi er helt avhengige av strøm til alle slags tjenester.
I Norge har dette stort sett gått bra.
Det blir færre og færre strømavbrudd. Og 99,9 prosent av avbruddene i Norge skyldes uvær og at for eksempel et tre blåser ned på kraftledningene.
Norge har også mye stabil strøm og store lager. Sist gang det var kraftrasjonering i Norge var i 1959.
Samtidig heter det i norske trusselvurderinger at systemer i kraftsektoren er spesielt utsatt for etterretning og nettverksoperasjoner.
Flere kabelbrudd og stans i nettjenester, er de siste årene blitt tolket som sabotasje.
Det advares mot mer hybrid krigføring.
Da kan infrastruktur som kraftledninger og strømproduksjon være utsatt.
Ulovlige droneflygninger over Norge har ført til at vanlige menn og kvinner i Heimevernet de siste årene er tatt ut av sine vanlige jobber og satt til å passe på kritisk infrastruktur.
Hva som detaljert har skjedd i Spania og omfanget av problemer, vil det ta tid å finne ut av.
Men det er ganske sikkert mye verre enn vi per nå har oversikt over.
Går strømmen, kan det raskt bety tap av liv.
Sykehusene på Gaza har førstehånds erfaring med risikoen. For eksempel vil kuvøsene slutte å virke og pustemaskinene stanse.
I Ukraina har russiske angrep på kraftinfrastruktur ført til at folk må flykte. Man kan ikke leve lenge uten vann og risikerer å fryse i hjel uten strøm.
Kraftsystemet er i hovedsak bygget og innrettet for fred, ikke krig, skriver Totalberedskapskommisjonen.
Det er fortsatt fred i Europa, om vi ser bort fra Ukraina.
Men ekstremvær kan føre til flere avbrudd. Samtidig truer krise og krig. Vi har de siste årene vært gjennom noen heftige hendelser, både med pandemien og invasjonen av Ukraina.
Norge og NATO forbereder seg nå på verre krisesituasjoner. Etter noen rolige år på 1990-tallet, er vi i gang med å bygge opp matlager, tilfluktsrom og beredskapsplaner igjen.
Og det trengs.
Folk flest må også ta ansvar, og lade ekstrabatteriene og utvide preppelageret.
Hvor ble det av propanapparatet, for eksempel?
Det kan være man ikke oppdager behovet før man står midt i det.
Strømstansen i Spania viser oss hva vi selv bør tenke gjennom før vi havner i en lignende krise.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.