«En underholdningspakke man vanskelig kan motstå»

Det er lett å se hvordan «Mission Impossible»-filmene har endret seg med årene.

Mens den første fra 1996, i regi av Brian DePalma, var en god, gammeldags spion­thriller, har serien utviklet seg til å bli et stunt­fylt sirkus som representerer det ypperste innen moderne action­kunst.

«The Final Reckoning» er intet unntak, for den inneholder noen av de mest spektakulære scenene jeg har sett gjennom seriens snart 30 år lange historie.

Det inkluderer Cruises motorsykkel-basehopp fra fjellet Helsetkopen i Hellesylt i den forrige, «Dead Reckoning» (2023).

Den er ikke fri for svulmende selvhøytidelighet og troverdighets­strekkende absurditeter, men Tom Cruise og regissør Christopher McQuarrie trykker effektivt på alle spennings­knappene.

Det gjør «Mission: Impossible - The Final Reckoning» til en underholdnings­pakke man vanskelig kan motstå.

Kamp mot kunstig intelligens

Denne filmen plukker opp tråden fra den forrige og samler IMF-agent Ethan Hunt (Tom Cruise) og hans team til et siste krafttak for å redde verden fra den kunstige intelligensen som kalles The Entity.

Nå er den i ferd med å overta kontrollen over verdens atom­våpen, med planer om å utslette menneskeheten for å redde seg selv.

Den eneste utveien er at Ethan tar seg ned til den sunkne russiske ubåten fra forrige film for å finne The Entitys kilde­kode.

Senere må han finne en måte å laste inn et virus laget av Luther (Ving Rhames), men denne prosedyren krever flere farlige handlinger for både Ethan og laget, som består av Benji (Simon Pegg), Grace (Hayley Atwell), Paris (Pom Klementieff) og Degas (Greg Tarzan Davis).

De må blant annet kjempe mot skurken Gabriel (Esai Morales), som ønsker å overta kontrollen over The Entity, mens den amerikanske presidenten Erika Sloane (Angela Bassett) vurderer om hun skal komme KI-en i forkjøpet ved å trykke på den store, røde atom­knappen.

Den første timen inneholder mye eksposisjon med litt for mange vink til tidligere filmer, men når handlingen virkelig skyter fart, ser den seg aldri tilbake.

Spektakulært på Svalbard

«Mission: Impossible - The Final Reckoning» er i likhet med sine forgjengere et verdens­omspennende agent­eventyr, og tar oss med til både USA, London, Arktis og Afrika.

For nordmenn er det ekstra spennende å se norsk jord blir brukt i tredje «Mission»-film på rad, etter at Prekestolen var åsted for klimakset i «Fallout» (2018), mens Raumabanen og Hellesylt var spennende lokasjoner i «Dead Reckoning» (2023).

Heller ikke denne gangen er Norge landet som handlingen faktisk foregår i, men Svalbard viser seg uansett som en dramatisk og spektakulær vinter­lokasjon.

Verden er en eneste stor lekegrind for Cruise og McQuarrie, som bruker de ulike lokasjonene som bakteppe for en omstendelig handling med flere fantasi­fulle elementer som det kanskje er best å ikke fokusere så nøye på.

Man bør heller godte seg over filmskapernes iherdige forsøk på å underholde sitt publikum med ekte stunts utført av Tom Cruise selv.

Overgår seg selv

I «Mission: Impossible – Rogue Nation» (2015) hang han på utsiden av et Airbus A400M transport­fly under avgang.

I denne filmen overgår han seg selv med å klynge seg fast til vingen av en dobbelt­dekker av typen Boeing-Stearman Model 75.

Denne luftige sekvensen er kanskje det store høydepunktet i en film som også inneholder noen dramatiske ubåt­scener som gir assosiasjoner til James Camerons «The Abyss» (1989).

Mellom slagene viser filmen også et bankende hjerte for sine figurer, selv om budskapet om deres offervilje for vår skyld svulmer i overkant mye. Det gjelder også fremstillingen av Ethan Hunt som en slags agent-Messias.

Så er det store spørsmålet: er «The Final Reckoning» virkelig den siste «Mission: Impossible»-filmen?

Bare Hollywoods bank­bøker vet svaret, men om dette viser seg å faktisk være Ethan Hunts svanesang, er det i hvert fall en skikkelig action­fylt avskjed.