En overdose spenning! Anmeldelse: Pascal Engman: «Ingen»

3 hours ago 2


 Mattis Sandblad / VGDen svenske krimforfatteren Pascal Engman sto bak fire av de seks mest solgte bøkene i Norge i 2024. Nå er han ute med en ny bok i serien om Vanessa Frank. Foto: Mattis Sandblad / VG

Krimkongen Pascal Engmans nye bok er så fullstappet at den truer med å renne over.

Tirsdag 4. mars kl. 15:09

Han skriver så blekket spruter, Pascal Engman.

I januar i år ga han ut krimboken «Nomaden» sammen med medforfatter Johannes Selåker. I fjor kom «Bestselger» på norsk, og i 2023 kunne vi lese «X».

Begge de sistnevnte bøkene fikk terningkast 6 her i avisen, og begge hadde politikvinnen Vanessa Frank i hovedrollen. Nå er han ute med en ny Vanessa Frank-bok.

Tittelen på den nye boken, «Ingen», henspiller på skjebnen til de mange unge menneskene som blir fraktet til Europa av profesjonelle smuglere. De ender gjerne opp med å leve et liv under jorden, frarøvet sin opprinnelige identitet.

I noen tilfeller blir mennene rekruttert som leiemordere av kriminelle gjenger.

«Ingen»

Forfatter: Pascal Engman

Oversatt av: Inge Ulrik Gundersen

Forlag: Gyldendal

Sjanger: Krim

Sider: 552

Pris: 449

Det er nettopp et slikt drap, på en vannpipebar i Stockholm sentrum, som utgjør anslaget for denne historien.

En stund senere skjer det et annet drap, der offeret er mangemillionæren Jakob Gradelius. Pikant nok skjer dette under en slags sex-fest for rike og pene mennesker på et velbevoktet gods.

Gjerningspersonen er sporløst borte. Et åpenbart premiss for handlingen er at det finnes en sammenheng mellom de to hendelsene.

Parallelt med etterforskningen av drapene følger vi historien om Miranda fra Venezuela. Hun blir, under nokså groteske omstendigheter, smuglet inn i Sverige. Tilsynelatende er hun som andre migranter på jakt etter en jobb og et bedre liv. Men i virkeligheten leter hun etter den 15 år gamle sønnen sin, Pablo.

Det eneste hun vet er at han befinner seg i Stockholm. Det hun ikke vet, er at Pablo er i ferd med å forberede en fatal handling. 

En tredje aktør er den desperate faren Jassim som bestemmer seg for å infiltrere narkonettverket Blue Hill for å lete etter sin egen sønn, Kenan. Også han er nemlig forsvunnet. 

Jassim samarbeider etterhvert med spaneren Nicolas Parades, en velkjent figur fra krimserien om Vanessa Frank.

Dermed er kortene lagt ut i denne krimkabalen, og som vanlig skorter det ikke på fortellergleden fra Pascal Engmans side.

 Mattis Sandblad / VGPascal Engman i intervju med VG rett før jul. Hadde fire av de seks mest solgte bøkene i Norge i 2024, kommer med krim sammen med Selåker 2. januar - og en ny Vanessa Frank-krim på norsk i mars. Foto: Mattis Sandblad / VG

Han skriver ganske lange bøker, denne er på over 550 sider. For det meste er det godt driv over historien, men likevel er det som om den stopper litt opp noen steder. Siden intrigen er såpass mangslungen, må den med jevne mellomrom oppsummeres.

Det burde være unødvendig, og det er forøvrig akkurat den samme innvendingen jeg hadde mot «Nomaden» som kom på nyåret.

Når forfatteren har behov for en siste oppsummering på side 501 sier det seg selv at det har vært litt for mange tråder å holde rede på.

I tillegg til den ytre handlingen, skal vi ta del i hovedpersonenes indre og personlige utvikling. Noe som selvsagt krever plass, og kan bli litt sjablongmessig.

Pascal Engmans bøker følger en etterhvert gjenkjennelig oppskrift, der brennende aktuelle problemer speiles i historien. Gjerne hjulpet av autentiske og nokså alarmerende sitater fra politi og rettsvesen om tilstanden i det svenske samfunnet.

«Ingen» rekker over såvel menneskesmugling, organhandel, svart arbeid og narkotikahandel.

Og bak ruver hele veien Sveriges mørke nemesis, nemlig den ødeleggende gjengkriminaliteten. 

Finalen er en effektiv spenningscocktail, der de som fortjener det mest, må betale den høyeste prisen. Ikke noe å si på det.

Men jeg skulle gjerne sett at Pascal Engman neste gang kunne spre seg mindre, og heller gå mer i dybden på ett av de mange akutte samfunnsproblemene han så gjerne vil utforske.

Det skulle være nok å ta av.

Read Entire Article