– En oppvåkning for europeiske ledere

Sprekker i forholdet mellom USA og Europa kan overskygge det meste neste uke. – Tydelig marsjordre om å bruke mer ressurser på forsvar, sier NHOs sjeføkonom.

Eksperter mener at forholdet mellom USA og Europa slår sprekker etter et opphetet møte mellom USAs president Donald Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj fredag. Foto: SAUL LOEB / AFP / NTB

– Vi skal legge frem en rapportrapportNHO legger frem rapporten Økonomisk overblikk tirsdag på tirsdag, og hovedbudskapet er usikkerhet, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.

– Mest sannsynlig får vi toll på import fra Canada og Mexico fra tirsdag. Men vi vet jo ikke om det i løpet av helgen for eksempel blir utsatt med en måned, legger han til.

Neste uke legges det frem norske boligtall, en rentebeslutning fra Den europeiske sentralbanken og viktige arbeidsmarkedstall fra USA. Men inntil videre domineres nyhetsbildet av sprekker i forholdet mellom USA og Europa og Trumps trusler om nye importtoller som skal innføres fra tirsdag.

Fredag hadde USAs president Donald Trump en samtale med Ukrainas president som får eksperter til å spekulere i om hele Nato-samarbeidet er ferdig.

Sikkerhetspolitikk er delvis utenfor Dørums fagfelt, men han har likevel noen tanker.

– Det vi så på TV fredag er kanskje noe av det verste vi har sett i nyere tid. Det er få ting som bedre tydeliggjør endringen i USAs syn på sine forpliktelser overfor Europa. Det er dypt deprimerende å være vitne til, sier Dørum.

Sjeføkonomen understreker at omstendighetene er spesielle, fordi dette er knyttet til Trumps forsøk på å få til en mineralavtale med Ukraina.

– Men dette vitner om en president som vil nærme seg de fleste problemstillinger som en slags «deal», og ikke som del av et langsiktig, internasjonalt samarbeid, sier Dørum.

Tror Europa vil ruste opp

– Hva betyr det som skjer for verdensøkonomien og norsk økonomi?

– Dette representerer ytterligere en oppvåkning for europeiske ledere, og er en tydelig marsjordre om å bruke mer ressurser på forsvar, sier Dørum.

– Det har i seg selv implikasjoner i form av økte offentlige utgifter, økt statsgjeld og høyere aktivitet og ytterligere press på forsvarsindustrien.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO, her fra sentralbanksjefens årstale nylig. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Sjeføkonomen mener at usikkerheten har økt globalt, og at ingen vet hva som kommer av både små og store, og til og med fundamentale endringer fra USAs side.

– Det har vært en ellevill uke, med en president som slenger ut av seg at han kanskje ikke vil honorere USAs gjeld og kan finne det for godt å starte en finanskrise, som varsler 25 prosent toll på Europa, og er mer enig med Putin enn en som alle hans allierte støtter.

Norske bedrifter er utsatt, påpeker Dørum.

– Norge er en liten, åpen økonomi. Store deler av næringslivet er eksportorientert. Både høyere tollmurer og lavere global vekst vil kunne svekke omsetning og inntjening i norske bedrifter.

Ledighetstall fra USA blir viktige

– Neste uke blir viktig på mange måter, sier senior makro- og valutastrateg Sara Midtgaard i Nordea Markets.

Hun trekker frem arbeidsmarkedsrapporten fra USA fredag, med jobbvekst, arbeidsledighet og lønnsvekst.

– Arbeidsledighetstallene vil trolig være viktigere enn de andre tallene, sier hun.

Hun peker på at Donald Trump ønsker strengere innvandringspolitikk, og at arbeidsledigheten kan avta hvis etterspørselen etter arbeidskraft holder seg oppe og tilbudet av arbeidskraft blir mindre.

– Et strammere arbeidsmarked kan også føre til at lønnsveksten tar seg opp.

Jobbveksten i USA er ventet på 160.000, og ledigheten er ventet å holde seg på fire prosent, ifølge Midtgaard.

Hun tror det er for tidlig å se utslag i tallene av offentlig ansatte som Elon Musks myndighet DOGE har avskjediget.

– Dette kan vi nok ikke forvente å se i februartallene.

Onsdag kommer Beige Book, hvor Federal Reserve tar temperaturen på USAs økonomi.

– Der kan det bli interessant å følge med på om næringslivet begynner å få problem med å få tak i arbeidskraft, særlig i deler av næringslivet som har vært dominert av innvandrere.

Senior makro- og valutastrateg Sara Midtgaard i Nordea Markets. Foto: Adrian Nielsen

Tollutsettelser kan svekke dollaren

Trump har lovet å innføre toller på Mexico og Canada og øke tollene mot Kina fra tirsdag 4. mars.

– Trump har endret mening omtrent annenhver dag. Jeg tror markedet har blitt litt rådvilt om hvorvidt han vil innføre disse tollene. Dette preger også dollaren, som har styrket seg i uken som gikk. Hvis Trump ikke innfører tollene som planlagt, kan kanskje markedet bli skeptiske til om han også vil innføre de tollene han har lovet mot EU, sier Midtgaard.

– Da kan potensielt dollaren svekkes igjen.

Hun påpeker at Trump og Ukrainas president Zelenskyj ikke skrev under noen mineralavtale fredag, noe som kunne vært positivt for euroen og europeisk økonomi.

– Nå kan det hende at en våpenhvile er enda lenger unna i tid. Det kan potensielt legge press mot euroen, sammen med tolltruslene fra Trump, sier hun.

– Går som en kule

Onsdag kommer det ferske boligtall for februar. Boligprisveksten i januar var på 4,4 prosent.

– Bruktboligmarkedet i Norge går som en kule. Vi hadde den nest sterkeste januarmåneden noensinne, ifølge statistikk fra Eiendom Norge. Vi tror det blir sterkt også i februar, vi venter en sesongjustert vekst på 0,7 prosent, som er sterkere enn normalt, sier Midtgaard.

Hun tror prisveksten delvis er drevet av at kravet til egenkapital er senket til 10 prosent, fra tidligere 15 prosent. Senere denne måneden kan også Norges Bank trykke på gassen.

– Hvis Norges Bank kutter renten i mars kan det gi ekstra bensin på bålet for boligmarkedet.

Venter to rentekutt i år

Økte boligpriser vil kunne føre til at flere boligprosjekter settes i gang, tror Midtgaard.

– Vi ser at salget av nye boliger så vidt har begynt å tilta. Hvis det er i ferd med å snu litt også innen denne sektoren, så blir det også et spørsmål om hvor mange rentekutt Norges Bank har behov for. Vi tror det kan bli bare to kutt i år.

Torsdag vil Den europeiske sentralbanken (ESB) trolig kutte renten. Europa har hatt svakere vekst enn USA, og ifølge Midtgaard tyder PMI-tall på at det ikke bedrer seg med det første.

– Vi tror ESB kommer til å kutte to ganger til før de ser seg ferdige, sier hun.