En mester!

«Arbeidarhjerte. Bok 2» fortsetter historien om Trond, en middelaldrende mann i dyp krise, som vi ble kjent med i fjorårets første bind.

I ettertid angret jeg på at jeg ikke ga den første boken terningkast seks. Bok to, derimot, er en soleklar femmer!

Til sammen utgjør de to bøkene et knallsterkt verk som bør leses av mange.

I den første boken levde Trond nyseparert og arbeidsledig i en leid sokkelleilighet, kastet ut av lærerjobben og senere stillingen i UDIUDIUtlendingsdirektoratet (UDI) er en norsk statlig etat som har ansvar for å behandle søknader om oppholdstillatelse, asyl og statsborgerskap. , etter å ha ytret seg på mildt sagt politisk ukorrekt vis.

I årets bok får vi hele historien om hva som skjedde på skolen den gang han mistet jobben. Uten å røpe hele sammenhengen her, var det snakk om grenseoverskridende ytringer av groveste sort.

Trond er fra et utpreget arbeiderklassemiljø i Namsos, men tok selv høyere utdanning. Fra oppveksten er han vant til en røff og direkte omgangstone, sprunget ut fra en nokså sementert klassebevissthet.

Som en mann med akademiske ambisjoner, som skal finne sin plass i det moderne, middelklassedominerte Norge, sliter han med tilhørigheten sin.

På den ene siden vil han frigjøre seg fra den eldre generasjonens enten/eller-tenkning. På den andre siden har han konstant dårlig samvittighet over avstanden som er oppstått mellom ham og resten av familien.

«Arbeidarhjerte. Bok 2» hopper stadig frem og tilbake i tid. Fra Tronds oppvekst på 1970- og 80-tallet, via glade og sorgløse studentdager på 1990-tallet og frem til vår egen tid. Alle tidssprangene gjør det litt krevende å holde konsentrasjonen. En mer kronologisk oppbygging kunne nok gjort boken enklere å lese.

Men det skal samtidig sies at Carl Frode Tiller skriver bedre enn de aller fleste av sine nålevende forfatterkolleger. Det er en helt egen intensitet over den smidige nynorsken hans.

Carl Frode Tiller er en av forfatterne kronprinsesse Mette-Marit setter stor pris på. Her fra en samtale i forbindelse med litteraturtoget i 2018. Foto: Lise Åserud / NTB

Trond er urtypen på en moderne mann som savner et større prosjekt, og som mangler det fellesskapet som for eksempel en tydelig klassetilhørighet kan tilby.

Han er en hvit mann som pusher 50 og som holder på å eksplodere i det trygge, innestengte Norge. Og han klarer definitivt ikke å holde kjeft når han bør.

Det er ingen tilfeldighet at Trond stadig refererer til Dag Solstads romanklassiker «Arild Asnes. 1970», som også skildrer en ung akademiker på leting etter et større fellesskap. For Arild Asnes ender det med at han tilslutter seg AKP (ml)AKP (ml) Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) var et norsk politisk parti som eksisterte fra 1973 til 2007, kjent for sin radikale venstreorienterte politikk..

For Trond er dét naturlig nok ikke noe aktuelt valg.

Samtidig som han kaver med seg selv, nages Trond av at han kommer til kort overfor kona Therese og de to døtrene deres som er i ferd med å bli voksne. En av døtrene sliter dessuten psykisk.

Carl Frode Tiller er en mester i å skildre familierelasjoner, både på sitt mest hengivne og sitt mest giftige.

Til sammen utgjør de to bøkene et knallsterkt verk som bør leses av mange.

Portrettet av svigerforeldrene - ressurssterke, velutdannede og lett bohemske - settes i effektiv kontrast til Tronds egne foreldre som aldri er kommet seg ut av det arbeiderklassesporet skjebnen har lagt for dem.

Det er som et møte mellom 50-tallet og 60-tallet, tenker Trond på et tidspunkt.

Et kjernetema er altså hvordan vi blir preget av fortellingene til andre, særlig foreldre og besteforeldre, og på den måten blir presset inn i en form.

Tiller har mye på hjertet når det gjelder den litt forslitte klassetenkningen. Det grenser til en tålmodighetsprøve når han skriver lange utlegninger om forholdet mellom middelklasse og arbeiderklasse, og om hvordan vi må anerkjenne hverandres verdier og klassestolthet. Akkurat det ligner mer på paroletenkning enn på diktning.

I likhet med fjorårets bok er «Arbeidarhjerte. Bok 2» tross enkelte svakheter et engasjerende samtidsportrett som mange vil kjenne seg igjen i. Interessant nok ender romanen også i et slags forsoningens lys.

Carl Frode Tillers portrett av en mann og hans kamp med seg selv vil leve lenge i leseren.