– En enorm fornærmelse

5 hours ago 4


  • Kinas president Xi Jinping holdt landets største militærparade med over 50.000 tilskuere.
  • Asia-ekspert mener Trump har skyvet India nærmere Russland og Kina.
  • Trump fornærmet Indias statsminister Modi med krav om Nobelpris-nominasjon.
  • Kinas militære kapasitet ble vist frem, og eksperter advarer mot å undervurdere dem.

Kinas president Xi Jinping holdt natt til onsdag landets største militærparade noensinne på Tiananmen-plassen. Arrangementet markerer avslutningen på en stor uke med diplomati for Kinas leder, og kommer bare dager etter et stort toppmøte for ledere fra det globale sør.

Xi Jinping tok rollen som internasjonal statsmann i sin tale.

– I dag står menneskeheten overfor valget mellom fred eller krig, dialog eller konfrontasjon, vinn-vinn eller nullsumspill, sa Xi til over 50.000 tilskuere.

Det var (nesten) ingen vestlige ledere på markeringen. Ledere fra USA, Vest-Europa, Japan, India og Sør-Korea var ikke til stede. Mer forutsigbart var det at Belarus´ president, Irans president, Indonesias president og Myanmars juntasjef deltok.

Russlands president Vladimir Putin og Nord-Koreas leder Kim Jong-un var æresgjester.

 Tingshu Wang / Reuters / NTBFoto: Tingshu Wang / Reuters / NTB

– Hva er betydningen av denne markeringen?

– Det er først og fremst en markering av slutten på 2. verdenskrig og japanske okkupasjonen av Kina. Når det er sagt er det ekstremt viktig for Xi Jinping å vise frem militæret sitt, både utad men også innad, sier Hans Jørgen Gåsemyr, seniorforsker ved NUPI til VG.

– Svært kapabelt militært

Den 70 minutter lange paraden viste frem en svimlende mengde militært utstyr. Fra stridsvogner og droner til langtrekkende og atomvåpenkapable missiler, jagerfly og stealth-fly.

 Tingshu Wang / Reuters / NTBIngen militærparade uten å vise frem langtrekkende cruise-missiler. Foto: Tingshu Wang / Reuters / NTB

– Militærparader utgjør alltid en stor grad av bedrag. Men jeg tror ikke vi bør undervurdere Kinas militære kapasitet. De er svært kapabelt militært, og jeg tror vi burde være ganske bekymret, sier Jennifer Parker, professor ved UNSW i Canberra til The Guardian.

Gåsemyr mener Kina også sender et sterkt signal til NATO og de vestlige landene om at Kina er i stand til å samle en rekke ledere med politisk og økonomisk kraft.

– Så, dette var en Asia-mot-Vesten-markering?

– Nei, først og fremst var dette en Kina-for-seg-selv-markering. Denne markeringen er en historiefortelling slik Kina ønsker å fremstå i verden.

– En enorm fornærmelse

Stein Tønnesson, historiker og Asia-forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) mener markeringen er typisk kinesisk global partnerskapsbygging.

Han sier det har vært et tydelig skifte i forholdet mellom USA, India og Kina. For fem år siden var India i en væpnet konflikt med Kina. I tillegg var India nylig i væpnet konflikt med Pakistan, som er en nær venn av Kina.

Men nå er tonen atskillig bedre mellom verdens to mest folkerike land.

– USA har i lengre tid forsøkt å styrke sitt forhold til India fordi landet er en voksende stormakt som kan fungere som en buffer mot Kina. Denne politikken har vært ganske vellykket, helt til president Trump ødela den, sier Prio-forskeren.

Ifølge Tønnesson prøvde Trump å få Modi til å nominere ham til Nobels fredspris for å ha fått i stand våpenhvilen mellom Pakistan og India.

– Det var en enorm fornærmelse mot Narendra Modi fordi han ikke kunne gi inntrykk av at våpenhvilen var USAs verk. Det ville være umulig for Modi å gi et annet lands leder æren for dette, sier han.

I tillegg kom i tillegg til at Trump la 50 prosent toll på import fra India. Resultatet var at at India ble skjøvet nærmere Russland og Kina, mener Tønnesson.

– Det var noe av det mest klumsete og ustrategiske jeg har sett av president Trump. Og der er det mye å ta av, sier han.

https://truthsocial.com/@realDonaldTrump/posts/115137717177283585

– Avhengig av dagsformen

USAs president Donald Trump kommenterte Kinas parade med syrlige stikk på Truth Social.

Gåsemyr mener dette ikke utgjør noe nytt i forholdet mellom USA og Kina.

Uttalelser fra Trump direkte er litt avhengig av dagsformen hans og betyr veldig lite for Kina. Denne paraden kunne vært den samme om Kamala Harris hadde vært president, sier han.

– Er Kina i ferd med å ta plassen som verdens diplomatiske tyngdepunkt nå?

– På den ene siden jobber Kina jevnt for å styrke seg globalt på viktige områder og markeder, mens USA trekker seg fra stadig flere internasjonale avtaler og organisasjoner. Men Kina har ingen evner eller forutsetninger til å ta over USAs rolle som de har hatt siden krigen, sier Gåsemyr og fortsetter:

– Jeg ser ingen stor endring i Kinas forhold til verden, men de fremstår nå forutsigbare, rasjonelle og ansvarlige i forhold til USA.

 ANDREW CABALLERO-REYNOLDS / AFP / NTBFoto: ANDREW CABALLERO-REYNOLDS / AFP / NTB

– Kan man si at Trump, med sin America First-politikk har samlet de asiatiske landene på en måte som ikke ville skjedd uten han?

– Jeg tenker Kina uansett ville jobbet taktisk med å styrke relasjonen til mange land, spesielt sine naboland. Men Trump gjør det enklere for Kina. At Indias statsminister Modi personlig deltok i toppmøtet søndag og mandag er nok et pek til USA (som har truet India med høye toller, red.anm.).

Modi deltok riktignok ikke på militærparaden natt til onsdag. Gåsemyr mener India vurderte det som lite taktisk å stille på akkurat den markeringen sammen med Russlands og Nord-Koreas ledere.

– Et sterkt autoritært land

Tønnesson mener Kina prøver, så godt de kan, å bli et globalt tyngdepunkt.

– De ønsker en multipolar verden og legger v ekt på samarbeid i FN. Men Kina står i et vanskelig dilemma: De vil være en global diplomatisk stormakt, samtidig som de vil underlegge seg Taiwan, sier han og fortsetter:

– Hvis Kina holder seg unna Taiwan, har de muligheten til å bli en global diplomatisk stormakt.

 Jacquelyn Martin / AP / NTBEU kan få i stand nye handelsavtgaler med Kina dersom forholdet mellom USA og Kina forverrer seg ytterligere, mener ekspert. Foto: Jacquelyn Martin / AP / NTB

– Hva betyr dette for Europa?

– Det kan være bra for Europa. Øst-Asia er verdens industrielle sentrum, og en handelskrig mellom USA og Kina betyr ikke nødvendigvis krig mellom Kina og EU, sier Prio-forskeren.

Det betyr, mener han, at hvis EU spiller sine kort riktig kan de få i stand nye handelsavtaler med Kina.

Gåsemyr sier at Kina fortsatt er et sterkt autoritært land og i sentrale demokrati- og liberale menneskerettighetsspørsmål ligger Kina langt fra de europeiske landene.

Read Entire Article