– En del av risikoen ved å drive business

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen skjønner at bensinstasjonene ber om kompensasjon etter avgiftskutt. Men er usikker på om det er riktig.

STIVE PRISER: Bensin- og dieselprisene har vært svært høye i år etter at oljeprisen skjøt i været som følge av krigen mellom USA og Iran. Bildet er tatt i starten av mars. Foto: Kjetil Malkenes Hovland

Fra 1. januar ble bensin- og dieselavgiftene kuttet som følge av økt oljepris etter krigen i Midtøsten. Finansdepartementet anslår at staten går glipp av omtrent 6,7 milliarder i inntekter.

Men det er ikke eneste følgen av kuttet. Det rammer også bensinstasjonene.

For selv om avgiftene nå kuttes har bensinstasjonene lagre av drivstoff som ble kjøpt med gammelt avgiftsnivå. Når prisene presses ned, må de selv dekke differansen.

Les også

Frp ber regjeringen rydde opp etter Frp

Denne uken spurte Frps Tom Staahle finansminister Jens Stoltenberg om han vi ta initiativ til å kompensere drivstoffbransjen for dokumenterte lagertap som følge av avgiftsreduksjonene.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets har vært tydelig på hva han synes om kuttet og kalt det både «meningsløst» og «toskete».

Han sier han ikke er klar over at dette var et problem for bensinstasjonene, og skjønner at spørsmålet stilles når de blir sittende med en «udekket regning».

Likevel er han skeptisk til om staten burde gjøre noe med det.

– Jeg tror vi skal være forsiktige med å tukle for mye med avgiftssystemet og finne på spesialløsninger i alle bauger og kanter. Det må i så fall være at de lider veldig store, uforholdsmessige tap, sier han.

Sjeføkonomen peker på at det er tross avgiftskutt er opp til bensinstasjonene selv når de velger å sette ned prisen.

– Det er selvfølgelig en diskusjon om hvem som skal ta den regningen, men dette er en del av risikoen med å drive business, sier han.

SKEPTISK: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets tror økonomien kan bli «ustyrlig» om staten skal dra kortet hver gang noe går galt. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Ikke nok bensin og diesel

Sjeføkonomen er tydelig på at årsaken til at prisene har steget er at det ikke finnes nok olje, og dermed ikke nok bensin og diesel i verden, når HormuzstredetEt viktig og strategisk smalt farvann mellom Oman og Iran, som er en hovedrute for transport av olje. er stengt.

– Alle kan ikke fly lengre. Alle kan ikke kjøre lengre. For det er ikke tilgjengelig energi.

– Da er spørsmålet om det er fornuftig å skjerme mange i Norge fra effektene ved å subsidiereNår staten gir økonomisk støtte for å redusere kostnadene for varer eller tjenester. oss og holde prisene kunstig lave for å late som om det ikke er en knapphet, fortsetter han.

Andreassen sier at når nordmenn blir skjermet må andre kutte tilsvarende mer.

Olje- og gassmangelen har særlig truffet Asia, der flere land nå forsøker å begrense forbruket av olje- og gass. Blant disse er Filippinene som har har erklært nasjonal unntakstilstand. Myndighetene har tilbudt subsidier til yrkessjåfører, redusert fergeavganger og innført firedagers arbeidsuke for offentlig ansatte, for å spare på drivstoff.

Landene her er sterkt avhengig av fossilenergi fra Midtøsten.

Les også

Advarer om fallhøyde på Oslo Børs: – Absolutt utsatt

– Ustyrlig økonomi

Etter at staten åpnet lommeboken for å sikre billigere diesel og bensin, er det andre som har etterlyst støtte.

Manifest Analyse etterlyser nå krisepakke for leietagere, for å kompensere for økte leiepriser.

– Hvor skal vi slutte å kompensere for at noe har blitt dyrere? spør Andreassen.

– Jeg tror vi får en helt ustyrlig økonomi hvis det skal være sånn at staten skal gå inn hver gang noe går galt. Og jeg lover at det kommer ikke til å være det motsatte: At hver gang det går bra så skal staten få penger tilbake igjen, fortsetter han.