Emma og Kathinka blir første mor-datter-duo til Sydpolen

I oppgangen utenfor et kollektiv i Oslo henger en lapp litt utenom det vanlige.

Under lappen står to skitne bildekk. Og på lappen står en klar og tydelig beskjed.

«Ikke kast! Jeg skal til Sydpolen og må trene!»

Det er 21- år gamle Emma Gyllenhammar som har hengt opp lappen.

Og Emma mener alvor. For turen til Sydpolen har vært en drøm i mange år.

Og om noen få dager går drømmen hennes i oppfyllelse.

Tilbake i februar

– Naboene er ikke så fan av at dekkene står her, sier Emma.

De har stått der en stund, for å trene til Sydpolen er ikke gjort i en håndvending.

Emma har forberedt seg til turen i fem år.

– Sydpolen er hele mitt liv. At vi skal gjøre det nå, er helt svimlende sinnssykt, sier Emma.

Hun sier vi, for hun går ikke alene. Men hun drar ikke med hvem som helst heller.

Sammen med moren sin, Kathinka Gyllenhammar, flyr hun fra Norge 3. november.

Den 13. november begynner de å gå mot polpunktet.

Turen er til sammen 2400 kilometer, og tar cirka 75 dager å gjennomføre.

– At vi skal gjøre dette sammen, det betyr alt, sier Emma.

Emma og Kathinka blir verdens første mor- og datter duo som går til Sydpolen.

Men akkurat det er ikke så viktig for dem.

– Det er vår drøm å gå til Sydpolen, og det er derfor vi gjør det. Men det er egentlig kun en god unnskyldning til å være på tur kjempelenge, sier Emma.

Godt forberedt

Ruten de skal gå, har ingen gått før dem.

Men tur-duoen er nok mer forberedt enn mange.

For Kathinka er internasjonalt sertifisert polarguide.

– Jeg går definitivt i mammas fotspor, men med en egen vri, ler Emma.

Turen til sydpolen blir langt ifra første turen de går sammen. Duoen har gått på turer sammen siden Emma var liten.

Selv er Emma omtrent så forberedt som man kan bli.

Hun forteller at hun har brukt mange timer på å studere ruta de skal gå. Og ikke minst utstyret.

– Noen ganger tester mamma meg. Hun spør hvor én liten, spesifikk ting ligger. Da må jeg vite at den ligger i posen som har den og den fargen, til høyre fram i pulken.

Emma har brukt mange timer på å snakke med folk som har gått til polpunktet før henne.

– Jeg tror jeg har 200 timer på telefonen siste halvåret. Det finnes så mange erfarne og dyktige folk som har brukt masse tid på det her, og har masse erfaring.

Blir to sårbare prikker

En som vet godt hva en tur til Sydpolen innebærer, er polfarer Cecilie Skog.

Hun gikk dit senest i 2010.

– Det skjer egentlig veldig lite der. Det er veldig monotont. Det er hvitt på hvitt, også er det en blå himmel som er høy og luftig. Og en horisont man aldri kommer fram til, forteller Skog.

– De blir bare to små, sårbare prikker som er helt avhengig av hverandre. Avhengig av å samarbeide og gjøre hverandre gode.

Og det viktigste for Emma og Kathinka, blir å være romslige med hverandre, sier Skog.

– Gi hverandre en kompliment og en klem når man trenger det. Vær litt raus.

Verdens kaldeste klima

En tur til Sydpolen krever mange forberedelser.

De skal gå flere måneder i strekk og dra pulker på over 100 kilo hver.

– Det er jo kaldt, og det er potensial for bresprekker og dårlig vær. Kulde og vind kan bli farlig, forteller Kathinka.

Redskapet til venstre gjør det lettere å heise noen ut av en bresprekk. Det andre er et globalt kompass, for et vanlig kompass fungerer ikke syd for ekvator.

Hallgeir Braastad / NRK

Sydpolen er jordas sørligste punkt, og har et av de kaldeste klimaene i verden.

På midtsommeren er middeltemperaturen cirka minus 25 °C, mens temperaturen om vinteren holder seg jevnt rundt minus 65 °C.

Men de er optimistiske.

– Det er farlig hvis du ikke vet hva du driver med. Men hvis du vet hva du driver med, så er det ikke så farlig, sier Emma.

– Kommer ikke til å forlate meg

At de skal bo i samme telt i til sammen 75 dager, tror de ikke blir noe problem.

– Vi har snakket mye om hvordan vi skal snakke til hverandre, og hvordan vi skal unngå å trykke på hverandres knapper, forteller Kathinka.

– Jeg kan si helt ærlig hva jeg mener. Fordi hun er mora mi, og hun kommer ikke til å forlate meg selv om jeg er i dårlig humør, ler Emma.

Turduoen regner med å være tilbake i Norge i starten av februar.