Emil ble skutt på Utøya – nå får han en nasjonal minnepris

Emil Okkenhaug, fra Levanger, skulle blitt 30 år søndag 2. november. I stede ble han drept under terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011.

– Jeg husker Emil som verdens beste storebror. Familie og venner har alltid beskrevet han som en engasjert og inkluderende gutt. Han så de som stod utenfor, og han sørga for at de også kunne få være med, sier søsteren Maria Okkenhaug.

Inkludering

Nå har Falstadsenteret, familien Okkenhaug, NTNU og Nord universitet gått sammen om å etablere en pris som skal hedre Emils verdier.

– Han var en sånn gutt som ikke ønska at noen skulle stå utenfor. Så det er ganske enkelt det bakteppet som gjør det veldig meningsfullt å få en pris med hans navn på, sier direktør Øyvind Skogvold ved Falstadsenteret.

Prisen skal gå til noen som skriver masteroppgaver som utforsker, eller utvikler ny kunnskap om, inkludering. Enten det gjelder på individnivå, grupper eller i samfunnet.

Det skal bli en pris som deles ut årlig fra og med 2026. Da har det gått 15 år siden terrorangrepet i Oslo og på Utøya.

– Inkludering er det motsatte av ekstremismens logikk, som handler om å splitte og sette «oss» mot «dem». Prisen skal være en påminnelse om at vi alle har et ansvar for å bygge samfunn der alle føler seg velkomne og verdifulle, sier Skogvold.

Studenter kan få prisen uansett av hvilket fagfelt de studerer. Bare masteroppgaven skrives ved et norsk universitet eller høyskole.

Det blir utdanningsinstitusjonene som nominerer oppgaver de mener fortjener hederen.

– Masteroppgaver er en kilde til ny og relevant kunnskap. Vi vil oppmuntre unge forskere til å bidra til et mer inkluderende Norge, sier prorektor Monica Rolfsen ved NTNU.

Ønsker å være i forkant

I fjor kom regjeringas Ekstremismekommisjon med 40 anbefalinger for hvordan samfunnet skal forebygge radikalisering og framvekst av ekstremisme.

Ett av forslaga var et nytt nasjonalt senter som jobber med voldelig ekstremisme. Det har regjeringa sagt at de skal starte opp.

Kommisjonen gikk gjennom flere saker der folk er blitt dømt for ekstremistisk vold og hva som radikaliserte den domfelte.

– Særlig unge, de kan bli henta inn i radikaliserte miljø når de kjenner på utenforskap. Derfor sier man at arbeidet med inkludering trengs for å hente inn disse ungdommene som er på vei ut i disse miljøene, sier Skogvold.

– Men aller mest handler det om å være i forkant og bygge gode, inkluderende, samfunn. Det er ett av hovedelementene som vi har henta ut fra Ekstremismekommisjonen. Det synes vi dette er med på, avlslutter han.