Elleve leger varslet om at de kan miste retten til å jobbe i Norge

– På sikt skal arbeidet med varsler om helsepersonell holde en mye høyere kvalitet enn det vi hittil har hatt, både med tanke på undersøkelser og oppfølging, sier direktør i Statens Helsetilsyn Sjur Lehmann til VG.

For to uker siden avslørte VG at minst 23 leger har rett til å jobbe i Norge selv om de er fratatt sine legeautorisasjoner i andre land etter alvorlige hendelser og var en fare for pasientsikkerheten.

Flere av legene med norsk autorisasjon VG kartla er dømt for alvorlig kriminalitet, som knivstikking, vold mot partner, seksuelle overgrep mot pasienter eller dokumentforfalsk. Andre har skrevet ut store mengder narkotiske preparater til seg selv eller nærstående.

I flesteparten av sakene var Helsetilsynet for lengst varslet av kolleger i utlandet, men saksbehandlingsfeil førte til at ingenting skjedde.

– Ut fra vår foreløpige gjennomgang ser vi at varsler i flere tilfeller har vært håndtert feil. Da har vi ikke gjort jobben vår godt nok, sa Lehmann den gang.

Nå er oppryddingen i gang, med omorganisering, ny praksis og utsending av varsler til en rekke leger.

Umiddelbar suspensjon

Blant de 28 legene VG opprinnelig kontaktet Helsetilsynet om har:

• Ni leger fått varsel om tilbakekall av autorisasjon.
• To leger fått varsel om umiddelbar suspensjon av autorisasjon, som betyr at retten til å jobbe som lege vil trekkes tilbake mens saksbehandlingen pågår.
• 16 leger fått sakene sine gjenåpnet av tilsynet, som vurderer om saksbehandlingen var god nok.

En suspensjon gjelder en svensk lege som tidligere er avskiltet for å ha tatt en pasients bryst i munnen på akuttmottaket i Lund. Lehmann har tidligere beklaget tilsynets håndtering av saken.

Akuttmottaket på sykehuset i Lund. Foto: EMIL LANGVAD

Flere av legene har nylig jobbet, eller jobber, i Norge.

– Vi har vært i kontakt med noen arbeidsgivere allerede, der vi har funnet at de har norske arbeidsforhold. Blant legene VG kontaktet tilsynet om har vi funnet tre med tilknytning til norsk arbeidsliv, hvorav én av dem er i arbeid nå. Vi har tatt kontakt med arbeidsgiveren til denne personen for å passe på at pasienter ikke utsettes for risiko, sier Lehmann til VG.

To avdelinger mister ansvar

Helsetilsynet har fire avdelinger med hver sin direktør. Internt har ansvaret for å ta imot og åpne varsler om leger som avskiltes i utlandet ligget hos «Avdeling for virksomhetsstyring», kalt avdeling 4.

Dersom varslingen gjaldt leger med norsk autorisasjon skulle «Avdeling for tilsynssaker», kalt avdeling 2, ta over og vurdere om saken burde få reaksjoner for også i Norge.

Men VGs avsløringer viste at det i flere tilfeller ikke ble gjort og varslene ikke fulgt opp.

Nå har begge avdelingene mistet ansvaret for å følge opp slike saker.

Mandag morgen ble de ansatte orientert om at ansvaret for slike saker samles og overføres til en ny arbeidsgruppe, kalt «Operativ gruppe for utenlandssaker».

Direktør Sjur Lehmann i intervju med VG. Foto: Annemor Larsen / VG

– Arbeidslaget skal sørge for at saker om utenlandsk helsepersonell håndteres i én linje under én leder, som har et samlet ansvar fra start til slutt. Antall ansatte som nå følger opp varsler fra utlandet er nå doblet. Gruppen vil i første omgang ha ti årsverk, men vi kommer til å hente inn så mange vi mener er nødvendig for å løse oppgaven. Lederen rapporterer direkte til meg, sier Lehmann.

– Skal holde mye høyere kvalitet

Gruppen ledes av juridisk direktør, Anders Haugland, ifølge et notat til Helsedepartementet sendt fredag 10. oktober, som VG har fått innsyn i. Haugland har jobbet i tilsynet siden 1999.

Lehmann sier Helsetilsynet vil be relevante myndigheter om tilgang til skattelister og andre registre for å kunne gjøre et bedre og mer effektivt kontrollarbeid av helsepersonell.

– Det er ingen tvil om at vi må øke både kompetanse og kapasitet til å undersøke og analysere funn, og med andre verktøy enn det vi har i dag, sier Lehmann.

– Vi skal også levere en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet, snart. Men vi tar fortløpende grep for å styrke pasientsikkerheten, sier Lehmann.

Endrer praksis

I flere av sakene VG avdekket har Helsetilsynet latt være å ta autorisasjoner selv om de var klar over at legene ble avskiltet i utlandet for alvorlige forhold der.

– Når vi går gjennom tidligere saker ser vi ser at både praksisen vår og en del lovtolkninger bør endres umiddelbart for å iverate pasientsikkerheten, sier Lehmann.

En gjennomgang av sakene viser at:

• tilsynet i flere tilfeller har ment at Helsepersonelloven hindret dem fra å reagere mot leger med autorisasjon i Norge dersom de bare jobbet i utlandet.
• det har vært saker hvor tilsynet ikke kunne ta autorisasjonen direkte, men heller ikke har gått videre med en selvstendig vurdering av forholdene.

I flere av sakene VGs avdekket hadde leger skrevet ut store mengder narkotiske legemidler til seg selv og nær familie, var ute av stand til å ta vare på pasienter eller vurdert som faglig inkompetente av andre lands myndigheter – uten at det førte til tap av autorisasjon i Norge.

– Det har lenge fantes en oppfatning om at faglig svikt i utlandet måtte vurderes av utenlandske myndigheter. Dette endrer vi nå, sier Lehmann.

– På disse punktene har det over tid vært uklarhet og varierende praksis. Dette endrer vi også, sier Lehmann.

Helsetilsynet ser også på muligheten for å endre helsepersonelloven for å gjøre saksbehandling enklere og raskere.

Har du tips til denne saken? Send e-post til: bad-practice@vg.no.