Eldrebølgen: – Norge må innføre omsorgsverneplikt for å ta vare på våre gamle

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet - les mer.

Gerd Rindal (76) leier en nybygd leilighet i huset hun bodde i som Marianne og Jo Narve kjøpte. – Veldig smart løsning, men det må mer til for å løse de store utfordringene vi står overfor med eldrebølgen, sier forskere.

TETT FORHOLD: Marianne Torp Træthaug, Gerd Rindal og Jo Narve Træthaug foran huset de bor i alle sammen. Gerd bodde alene her før de to kjøpte det for noen år tilbake og bygde en ny leilighet til henne i tilknytning til huset. – Her er jeg trygg, og jeg er ikke bekymret for alderdommen på egne vegne, sier Gerd Rindal. (Foto: Sverre Galgum / Universitetet i Innlandet)

– Dette er rett og slett et eventyr!

Ordene kommer fra Gerd Rindal i Vingrom i Innlandet. Da mannen døde og det store huset og eiendommen ble litt for mye å ta seg av, solgte hun.

Tanken var å skaffe seg en lettstelt leilighet. Helst med en liten hageflekk.

– Gir meg trygghet

Marianne Torp Træthaug og Jo Narve Træthaug har kjent Gerd i mange år. Da det ble snakk om at huset skulle selges, slo de til og kjøpte det.

– Det var et vennepar som sa: – Hvor skal Gerd bo, da? Skal dere bygge leilighet i låven? Da sa Jo Narve: Vi kan jo bare bygge en leilighet til henne i dette huset, forteller Marianne.

Og slik ble det.

Marianne og Jo Narve eier hele huset og eiendommen, og har ansvaret. Gerd leier den nye leiligheten i kjelleren. Fra den har hun fri tilgang til hagen hun elsker, og som hun har opparbeidet gjennom mange år. Hun har fått bonusbarnebarn i etasjen over og et sosialt nettverk der alle passer på hverandre i det nye «kollektivet».

– Hva er bra med den løsningen dere har valgt?

– Det er tryggheten framfor alt. Det er støtt noen hjemme her. Vi har kontakt hver dag, og jeg føler meg veldig godt ivaretatt, sier Gerd.

Det er ikke lang vei fra leiligheten til Gerd og opp til huset Marianne og Jo Narve bor i, og ikke lang vei for å høre om alt er bra dere nede. (Foto: Sverre Galgum / INN)

– Vi føler vi bor i en generasjonsbolig med veldig nære bånd. Og hun er jo som en bestemor for barna våre. Det å ha hverandre så tett på gir trygghet begge veier, sier Marianne og Jo-Narve.

Eldrebølgen er i ferd med å slå inn over Norge, og treffer Innlandet aller først. Ikke alle eldre har tenkt så aktivt på å tilpasse seg alderdommen som Gerd. 

Men det å flytte i leilighet er altså ikke nok, ifølge forskere på Universitetet i Innlandet.

Kommunene sliter allerede

Regjeringens eldrereform, som ble lagt fram i 2023, peker ut fire områder som blir viktige for å takle eldrebølgen:

• Levende lokalsamfunn som ivaretar aktivitet og fellesskap 
• Tilpassede botilbud og mulighet for å bo trygt i eget hjem lenger 
• Kompetente medarbeidere
• Trygghet for brukere og støtte til pårørende

Det blir flere og flere eldre i Norge, og det store spørsmålet er: Hvordan skal vi klare å ta vare på alle disse eldre i årene som kommer? (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

– Kommunene sliter med et underskudd. De har veldig mange de skal ta seg av, og de er allerede underbemannet. Staten må gjøre noen skikkelige grep nå, eller så går det helt galt, sier Rolf Rønning.

Rønning er professor emeritus på Universitetet i Innlandet (INN), og en av landets fremste eksperter på offentlig innovasjon. 

«Verneplikt» i helse- og omsorgssektoren

Og det er her Rønning kommer med sin kongstanke, bygd på årevis med forskning. 

– Vi må innføre omsorgstjeneste. Det vil veldig fort gi veldig mange flere hender der det trengs.

Rolf Rønning har engasjert seg i og jobbet med spørsmålet om eldrebølgen i mange år, og mener «verneplikt» i helse- og omsorgssektoren er det som kan være med å løse utfordringene vi står overfor. (Foto: Ole Martin Ringlund / Universitetet i Innlandet)

Rønnings forslag går ut på følgende:

Ungdom blir innkalt til sesjon. De som ikke vil i forsvaret, innkalles til omsorgstjeneste og en utvidet rekruttskole. Der får de en grunnopplæring på det de trenger å kunne, som for eksempel førstehjelp, enkel medisinsk behandling, omsorg og så videre. Når opplæringen er ferdig, utplasseres de rundt om i norske kommuner.

– Dette er noe som kan innføres nokså enkelt, og den bør være enkel å administrere over tid. Dette er også beredskap i vid betydning, forteller Rolf Rønning. 

Han mener de fleste kommuner vil ta imot folk som har fått en grunnopplæring. 

– Det var en sykepleier som sa til meg en gang: Dette gjør at jeg kan være sykepleier, sier Rolf Rønning.

Det andre Rønning mener må til for å løse eldrebølgen her til lands, handler om å tenke nytt.

– Vi kan drive omsorgstjenestene mye bedre, og antageligvis billigere. Kommunene må gis muligheten til å være mer innovative og ta mer initiativ selv. Det trengs mye innovasjon, ifølge Rønning. 

Flere eldre blir alvorlig syke og trenger profesjonell hjelp

Rolf Rønnings forslag vil skaffe mange hender, men det løser ikke alt.

De eldre lever nemlig lenger enn før, og de eldste eldre vil trenge mye kvalifisert pleie og omsorg.

– Vi vet at antall tilfeller av store sykdommene som demens, Parkinson, hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, depresjon og ulike former for kreft øker jo eldre du blir er. Vi kommer ikke utenom dette. Mange vil ha kompliserte sykdomsbilder i årene fremover, forteller Liv Skomakerstuen Ødbehr.

Hun leder forskergruppa Helse og omsorg i livsløpsperspektiv på Universitetet i Innlandet. 

Liv Skomakerstuen Ødbehr leder forskergruppa Helse og omsorg i livsløpsperspektiv på INN, og er opptatt av hvordan vi skal klare å ta vare på eldre som har mange, kompliserte sykdommer samtidig. (Foto: Privat)

Cirka 40 prosent av de over 80 år trenger pleie og omsorg, og blant de over 90 år er det 80 prosent som trenger det samme, ifølge SSB.

– Dette er en stor utfordring for hjemmebasert omsorg som skal komme hjem til dem med disse kompliserte sjukdommene, og til de pårørende til disse, som også er i en høy alder, forteller Liv. 

Døgnplasser bygges ned på grunn av dårlig økonomi

Og som ikke det var nok: Det bygges ned heldøgnsplasser i norske kommuner fordi det er for dyrt for dem å drive disse. Det legges opp til at folk skal ta ansvar for egen helse i større utstrekning.

– Hva trenger vi når folk blir sjukere med flere sjukdommer? 

– Flere folk med kompetanse. Det er allerede et stort underskudd på sykepleiere. I tillegg trenger vi å flytte kompetansen fra spesialisthelsetjenesten og ut i kommunehelsetjenesten, sier Skomakerstuen Ødbehr. 

Gerd og huseierne har mye, god og tett kontakt i huset i Vingrom. Det har blitt mange prater ved kjøkkenbordet i den nye leiligheten etter at Gerd flyttet inn der. (Foto: Sverre Galgum / INN)

Har tenkt fremover

Gerd Rindal er en aktiv dame med mange jern i ilden. Hun har en hage hun får jobbet fysisk i, har et nettverk rundt seg og er sosial.

I dag er den moderne «generasjonsboligen» hun bor i kun en vinn-vinn-situasjon der alle har glede av hverandre. 

– Hva tenker dere om åra som kommer hvis Gerd blir en belastning på grunn av alderen? Snakker dere om slike ting?

– Vi snakker om det, men vi skyver det nok litt foran oss. Vi klarer ikke nå å se for oss at hun vil bli en belastning. Det at vi bor så tett gjør det jo egentlig lettere. Robustheten i denne relasjonen kommer til å bære dette, sier Marianne Torp Træthaug.

Hva vil skje når hun blir sykere?

– Hva tenker du om det å bli gammel her, Gerd?

– Jeg tenker jo litt på hva som skjer den dagen jeg for eksempel ikke kan gå lenger. Det er ikke sikkert jeg spretter oppover trappa til hagen i alle år framover, men jeg er ikke bekymret på egne vegne.

76-åringen synes også ideen til Rolf Rønning om å innføre omsorgstjeneste for ungdom er spennende og lur.

– Jeg synes Norge har en forpliktelse til å ta seg av de gamle. Vi blir flere eldre og jeg vet ikke hvordan dette best kan løses, men for meg er det aller, aller beste å få bo i mitt eget hjem på denne måten, avslutter Gerd Rindal.

GJENSIDIG GLEDE: Hagen er Gerd sitt verk, og de to huseierne lærer mye av hun som har stullet og stelt der i årevis. (Foto: Sverre Galgum)