Ekteparet må forholde seg til helt ulike skattesystemer

Kjøkkenet i Charlottenberg i Sverige lukter av middag. Charlotte og Johan Hansson har nettopp kommet hjem fra jobb i Norge.

Charlotte er norsk, men bor noen minutter inn i Sverige, sammen med Johan, som er svensk. Sammen har de barna My (10) og Ella (13).

– For oss er landegrensa bare en 30-sone. Vi tenker ikke på at vi kjører inn i et annet land. For meg tar det 12 minutter å kjøre til jobben, sier Charlotte.

Hun jobber ved industribedriften Vestre på Magnor i Eidskog. Reisen tar bare tolv minutter fra dør til dør.

Johan har pendlet til bygg- og anleggsjobber i Norge i over 20 år, og jobber nå i Lillestrøm.

To systemer under samme tak

Selv om de deler hus og hverdag, omfattes Charlotte og Johan av ulike skatteregler.

Charlotte bor og jobber i en grensekommune og omfattes av grensegjengerordningen. Hun skatter til Sverige, men betaler trygdeavgift til Norge.

Johan, som jobber lenger inn i landet, skatter i Norge.

Charlotte og Johan bor i samme hus og jobber i samme land, men skatter likevel i to helt forskjellige systemer.

– Det er som å drive sin egen bedrift. Det er et stort byråkrati og vanskelig å få til uten hjelp, sier hun.

Grensetjenesten: – Ordningen er gammeldags

På Morokulien, like ved Fredsmonumentet på grensa mellom Norge og Sverige, ligger Grensetjenesten.

Her ringer telefonene ustanselig. De får rundt 16 000 henvendelser i året. De fleste om skatt.

Oskar Danielsson i Grensetjenesten mener at grensegjengerne også kommer dårligere ut når det gjelder skatt og avgifter.

– Det føles gammeldags å ha et slikt system, sier han.

Danielsson sier at grensegjengerne ofte kommer dårligere ut enn både norske og svenske kolleger, og at det på en vanlig årslønn kan utgjøre rundt 30 000 kroner mer i skatt.

Avisa Mitt Kongsvinger har også omtalt denne saken.

Grensetjenesten har regnet på forskjellene. Resultatet ser du i søylediagrammet under:

35 prosent færre svensker i Norge

Grensa mellom Norge og Sverige er Europas nest lengste. Historisk sett har det alltid vært stor aktivitet over den, men antallet pendlere går ned.

I dag jobber i underkant av 14 000 svensker i Norge, hovedsakelig innen helse, industri, bygg og anlegg. For ti år siden var tallet rundt 21 500.

En nedgang på 35 prosent.

Danielsson mener grensegjengerordningen er en av årsakene til at færre velger å jobbe i Norge.

Kommuner sliter uten svenske arbeidere

For kommunene langs grensa er svensk arbeidskraft viktig.

– Svensk arbeidskraft er helt avgjørende for Eidskog, sier ordfører Kamilla Thue (Ap).

Rundt 15 prosent av de ansatte i kommunen er bosatt i Sverige – fra kommunedirektør og NAV-sjef til sykepleiere, lærere og assistenter.

Ordføreren sier at industribedriftene er i samme situasjon.

– Hydro på Magnor har til enhver tid rundt 20 prosent svenske ansatte. Magnor Glassverk og Vestre er også avhengige av den svenske arbeidskrafta.

– For fem år siden hadde vi 100 svenske ansatte i kommunen. Nå er vi under 80. Kronekursen, høyere lønn i svensk helsesektor og grensegjengerordningen gjør det vanskeligere å rekruttere. Mange får en ekstraregning på flere tusen kroner i måneden bare for å jobbe hos oss. Det gjør det mindre attraktivt, sier Thue.

Hun er klar på hva som må til:

– Grensegjengerordningen må skrotes. Så snart som mulig. Den skaper byråkrati og urettferdige forskjeller, sier ordføreren.

En avtale Norge ikke kan endre alene

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng sier at den åpne grensa er avgjørende for kommunene som er avhengige av svensk arbeidskraft.

– Vi har hatt et felles nordisk arbeidsmarked i over 70 år, med gode erfaringer, sier hun.

Hun peker på at nedgangen i svenske arbeidere i Norge handler om flere forhold, blant annet lønnsnivå og tilgang på ledige jobber.

Stenseng mener utviklingen vil variere over tid, men at norske kommuner uansett må regne med knapphet på arbeidskraft, også i grenseområdene.

– Da må flere av dem som står utenfor arbeidslivet inkluderes, sier hun.

Når det gjelder grensegjengerordningen, minner hun om at reglene er en del av den nordiske skatteavtalen. Norge kan ikke endre ordningen alene.

Ordningen ble laget for å sikre at bostedskommunen får skatteinntekter til å finansiere tjenester. Den kan slå både positivt og negativt ut for arbeidstakere.

Norge har tidligere tatt til orde for å fjerne særordningen, men har ikke fått gjennomslag. Endringer krever enighet med Sverige og de andre nordiske landene.

Kongelig blikk på grenselivet

Hverdagen i grenseland vekker også interesse utenfor regionen.

Bare noen hundre meter fra svenskegrensa, på Magnor, bor Susanna Margaretha Elisabeth Hjerpseth og Jan Ivan Johansen sammen med døtrene Greta Elisabeth Katrin (18) og Ingrid Une Kristina (23).

Kronprinsesse Victoria og kronprins Haakon besøkte Magnor tidligere i høst. Da var familiene fra begge sider av grensa samlet. I hagen til Susanna Hjerpseth og Jan Ivan Johansen fortalte de tronarvingene om grenselivet sammen med Charlotte og Johan.

– De var interesserte i hvordan det er å ha grensa som en del av hverdagen, og hvordan vi handler, feirer og jobber, sier Greta (18) og Ingrid Johansen (23).

Søstrene har arvet både navn og tradisjoner fra sin svenske mormor. Familien er ofte i Sverige, både for å handle og besøke slekt og venner. De feirer både midtsommer og Valborgsmesseaften som det svenskene gjør.

Men det svenske arbeidslivet lokker ikke.

– Jeg studerer for å bli lærer. Lærere tjener mye mindre i Sverige, derfor er det helt naturlig å jobbe i Norge, sier hun.

Susanna og Jan jobber også i Norge.

I Sverige er en gjennomsnittlig arbeidsuke på 40 timer, mot 37,5 i Norge. Og lønningene i Norge er fortsatt høyere, opp mot nesten 40 prosent i enkelte yrker.

Det finnes ingen oppdaterte tall for hvor mange nordmenn som pendler til Sverige i dag. Ifølge SSB og Nordisk ministerråd var det rundt 900 nordmenn som pendlet til Sverige i 2015.

Strømmen er svært liten sammenlignet med motsatt retning

I 2019 vedtok de nordiske statsministrene en visjon om at den nordiske regionen skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030.

– Hvis man skal nå dette målet må landene i Norden sette seg sammen og fjerne grensegjengerordningen og at hele det nordiske skattesystemet bør ses på, sier Danielsson i Grensetjenesten.

For Charlotte handler det om mer enn skatteskjemaer. Når hun går fra jobben på Magnor og er hjemme på tolv minutter, kjenner hun hvorfor hun vil jobbe i Norge.

– Arbeidsdagene er kortere, og tid er en viktig valuta for oss som familie, sier hun.