Ekstra dag på hytta, eller større konkurransekraft?

Norsk næringsliv taper fart mens idrettsheltene viser vei. Spørsmålet er om vi bruker teknologien til å vinne, eller til å hvile?

Arbab Dar

Administrerende direktør i EY Norge

Hva kan vi lære av idrettsheltene våre, som her Johannse Høsflot Klæbo? spør Arbab Dar, administrerende direktør i EY, i dette debattinnlegget. Foto: Ole Martin Wold / NTB

Med totalt 41 medaljer, hvorav 18 gull, vant Norge vinter-OL. Johannes Høsflot Klæbo tok seks av seks mulige gullmedaljer. Det har kostet blod, svette og tårer, og det er nettopp det som gjør det så deilig å vinne.

Da bør vi stille spørsmålet: Hva kan vi lære av idrettsheltene våre?

Tall fra Norges Bank viser at underliggende produktivitetsvekst har vært svak over tid, og at produksjonspotensialet i fastlandsøkonomien vokser langt langsommere enn tidligere.

Samtidig viser tall fra EYs eget vekstbarometer at antallet norske vekstselskaper har falt med 22 prosent de to siste årene. Dette understreker behovet for å styrke forutsetningene for vekst og innovasjon i norsk næringsliv.

Vi står ved et viktig veivalg, og bør handle før resten av verden sklir forbi.

Kunstig intelligens og nye digitale verktøy gir mange virksomheter mer tid og høyere presisjon. Oppgaver som før krevde timer, løses nå på minutter, og for ledere betyr det økt handlingsrom.

Spørsmålet er hva vi bruker dette rommet til.

Skal teknologigevinsten gi oss en ekstra dag på hytta, eller skal den brukes til å løfte ambisjonsnivået?

Norge dominerer i idrett på en måte få andre små land gjør. Klæbo, Haaland, Magnus Carlsen og Casper Ruuds suksess handler om mer enn bare talent. De er verdensledende fordi de trener mer målrettet, tåler høyere belastning og har sterke støtteapparat rundt seg.

Ingen forventer gull uten offervilje.

Likevel diskuterer vi ofte arbeidslivet som om høye krav først og fremst er et problem som må reduseres. Vi snakker mye om belastning, mindre om prestasjon.

God «work life balance» er en styrke i Norge, men balanse betyr ikke fravær av ambisjon. De beste miljøene kombinerer trygghet med tydelige forventninger.

Norske virksomheter investerer betydelige beløp i nye løsninger, og bruken øker raskt på tvers av bransjer. Samtidig viser erfaringer fra både norske og internasjonale selskaper at overgangen fra pilotprosjekter til varig produktivitetsgevinst er krevende.

Den siste globale CEO Outlook-undersøkelsen fra EY understøtter dette. Flertallet av toppledere planlegger å investere videre i kunstig intelligens og transformasjon, men peker samtidig på at gjennomføring er den største utfordringen.

Om vi skal opprettholde konkurransekraften i Norge, bør effektivisering gjennom å ta i bruk ny teknologi forsterke gjennomføringsevnen og kvaliteten i arbeidet vårt, slik at vi står sterkere i konkurransen internasjonalt. Ny teknologi bør ikke bli en hvilepute og lavere ambisjoner.

Norge har bygget et samfunn preget av trygghet, tillit og stabilitet. Det er en styrke. Men komfort kan også gjøre oss mer forsiktige i møte med tempo, risiko og krevende omstillinger.

Når 700.000 nordmenn står utenfor arbeidslivet, og stadig flere unge gir uttrykk for at arbeid ikke oppleves like selvsagt som for tidligere generasjoner, er det betimelig å spørre hvordan vi som nasjon kan styrke incentivene og utvikle et mindset som setter oss i stand til å lykkes også i tiden som kommer.

Konkurransekraft forsvinner ikke fordi vi gjør én stor feil. Den svekkes når mange små beslutninger trekker i retning av lavere tempo og mindre vilje til å stå i kortsiktig ubehag.

Et inkluderende arbeidsliv og gode velferdsordninger skal vi være stolte av, samtidig må vi erkjenne at innsats, produktivitet og konkurransekraft henger uløselig sammen.

Teknologien gir oss større kapasitet enn noen gang. Spørsmålet er om vi bruker den til å vinne, eller til å hvile.