Eksplosiv økning: Barn sliter med hukommelsen

– Jeg har aldri sett noe lignende, sier Richard Aubrey White.

Han er forsker og statistiker ved Folkehelseinstituttet og har ansvaret for å overvåke sykdomsbildet i Norge.

Gjennom rapporter fra landets fastleger og legevakt, får han et overblikk over hvilke sykdommer som plager oss nordmenn.

Nå har han sett noe som gjør ham bekymret.

De siste fem årene det vært en kraftig økning i antall legebesøk for hukommelsesforstyrrelse.

• I 2019 ble det registrert totalt 41.722 legebesøk.
• I 2024 hadde dette tallet steget 98.910.

Altså mer enn en dobling.

Økningen gjelder alle aldersgrupper, også blant barn i alderen 5–14 år.

I denne aldersgruppen er det registrert nær en tredobling i antall legebesøk for hukommelsesforstyrrelse.

– Jeg har aldri før sett en så sterk økning i disse tallene, sier White, som har jobbet med sykdomsovervåkingen i snart ti år.

Hjerneforsker: Bekymret over utviklingen

– Først og fremst blir jeg veldig bekymra. Det er veldig ekle tall å se, sier Marte Roa Syvertsen.

Hun er lege ved nevrologisk avdeling og forskningssjef på Drammen sykehus.

Syvertsen mener flere kurver peker i negativ retning når det gjelder unges hjernehelse.

Svært mange unge sliter psykisk, og stadig flere får en ADHD eller autismediagnose.

– Det står litt dårlig til over hele linja, sier Syvertsen.

Hjerneforskeren tror årsaken er sammensatt, men peker på en mulig mistenkt.

– I mitt hode er det ikke til å komme fra at vi har introdusert en livsstil og noe i livene våre. Som ikke var der før, og som stjeler enormt mye tid. Jeg tenker på skjermbruken og sosiale medier.

Den økende skjermbruken blant barn og unge har vakt bekymring hos fagfolk.

Nylig kom helsedirektoratet med nye skjermråd til foreldre, barn og unge.

– Når barn bruker skjerm mye påvirkes helt konkret koblingene og nettverkene i hjernen. De nettverkene som brukes blir sterkere. Det man gjør på skjerm, kan man bli grådig god til. Utfordringa er jo alt det man ikke får gjort. Fordi det ikke blir tid til det, sier Syvertsen.

– Det trumfer andre ting som vi fra instinktenes side har valgt før. Så sitter vi i en valgsituasjon, skal jeg gjøre dette eller dette? Så ender vi opp med at vi velger skjermen.

Ifølge hjerneforskeren svekker kronisk stress hjernens funksjon. Hun mener oppskriften på god hjernehelse egentlig er ganske enkel.

– Hukommelse, mental helse, oppmerksomhet, og sosial fungering kan bygges opp. Det blir bedre når vi er i bevegelse, får nok søvn, har gode relasjoner, og når vi møter og kommuniserer med andre mennesker ansikt til ansikt, sier Syvertsen.

Peker på covid-19

Også forsker Richard Aubrey White mener årsaken er sammensatt, men peker på covid-19 som en sannsynlig forklaring.

– Tre til seks måneder etter covid-bølger ser vi en økning i fastlegekonsultasjoner for hukommelsesforstyrrelser. Det gir grunn til bekymring for at senfølger av covid-19 spiller en vesentlig rolle, sier White.

Han understreker at han uttaler seg som forsker, og ikke på vegne av arbeidsgiveren FHI.

White har også tidligere advart om en lignende utvikling når det gjelder utmattelse. Også her har antall legebesøk økt kraftig etter at pandemien startet.

Ifølge White er det sterke bevis på nevrologiske og psykologiske senfølger etter gjennomgått covid-19.

Han viser til at legebesøkene for hukommelsesforstyrrelse har økt hvert eneste år siden pandemien inntraff.

– Den eneste forklaringen som gir mening, er at dette skyldes gjentatte koronainfeksjoner. Det bør reise spørsmål om hvorvidt dagens koronastrategi er bærekraftig, sier White.

Også norske forskere har tidligere konkludert med at koronainfeksjon kan gi dårligere hukommelse.

FHI: – Vet ikke hvorfor

– Vi vet ikke hvorfor utviklingen ser slik ut, sier fungerende områdedirektør Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet.

Han forteller at FHI er forsiktig i tolkningen av slike langsiktige endringer.

Ifølge Aavitsland sier tallene ikke noe om hvor mange personer som sliter med hukommelsen eller utmattelse.

– De gitte tallene kan skyldes mange forskjellige personer, eller færre personer med flere konsultasjoner, sier Aavitsland.

Han mener også økt bruk av symptom- og diagnosekoder blant fastlegene kan forklare økningen.

– Det er blitt flere fastleger og dermed flere konsultasjoner. Det kan også ha skjedd endringer i fastlegenes vaner i valg av koder. Disse endringene behøver ikke gjenspeile endringer i forekomst av symptomer eller sykdommer.

– Økningen inntreffer samtidig med pandemien. Ser FHI en sammenheng her?

– Pandemien betød mange omveltninger i hverdagen for barn og unge, men også i fastlegenes praksis. Det må nok mer forskning til med andre metoder for å vurdere eventuelle årsakssammenheng med covid-19, eller med pandemihåndteringen. For eksempel endringene i skolehverdagen, sier Aavitsland.

Han påpeker at den raske økningen i hukommelsesforstyrrelser startet i 2020.

– Det var veldig få som ble koronasmittet i hele 2020. Det taler mot at infeksjon med koronaviruset var noen viktig årsak til økningen, sier Aavitsland

Fra 2019 til 2020 var det også en svak nedgang i legebesøk for utmattelse.

Ifølge Aavitsland startet økningen i legebesøk for både utmattelse og hukommelsesforstyrrelse flere år før pandemien.

– Det er viktig å følge med på barn og unges helse og helsetjenestebruk fremover. Vi trenger mer forskning i Norge og internasjonalt. Vi trenger mer informasjon på individnivå for å si noe om sykdomsbyrden og årsaker, sier Aavitsland.

Han viser til en FHI-rapport om mulige årsaker til økningen i psykiske problemer blant unge.

Grafikken nedenfor viser utviklingen i antall legebesøk for utmattelse blant barn og unge i aldersgruppen 5–29 år.

– Barn rammes av senfølger

Nylig møtte NRK en av verdens mest anerkjente forskere på senfølger av covid-19.

David Putrino er professor i nevrovitenskap ved Mount Sinai Health System i New York.

Også han mener koronaviruset kan være opphav til kognitive problemer hos barn og unge.

– Nyere forskning viser at barn blir like påvirket av long covid som voksne. Dette er underrapportert, sier David Putrino.

Putrino forteller at barn ofte ikke klarer å formidle alle sine symptomer.

– De kommer gjerne til vår klinikk med fordøyelsesproblemer. Når vi begynner å stille spørsmål, viser det seg at de også er plaget med utmattelse og konsentrasjonsvansker.

Putrino mener barn i skolealder har blitt utsatt for gjentatte infeksjoner, fordi det ikke er gjort tiltak som luftrensing, for å hindre smittespredning.

Nylig advarte han norske helsemyndigheter om en sykere befolkning de neste årene.

Han viser til studier som viser at gjentatte infeksjoner kan ramme hjernen og nervesystemet.

– Vi vil se en økning i kognitiv dysfunksjon, sier Putrino.