- Bruken av reseptbelagt melatonin øker kraftig blant unge, spesielt i alderen 10-19 år.
- Bak de skyhøye tallene skjuler det seg mørketall ingen har oversikt over.
- Eksperter frykter feilbruk – og peker på manglende forskning, spesielt på barn og unge.
- Se søvnekspertens beste råd nederst i saken.
Salget av reseptbelagt melatonin til barn og unge har økt dramatisk de siste årene.
I aldersgruppen 15–19 år har salget økt med hele 89 prosent mellom 2020 og 2024, viser tall VG har innhentet fra Apotekforeningen.
Den skyhøye veksten kommenterer fagdirektøren i Apotekforeningen slik:
«Det er en skikkelig kraftig utvikling.»
Apotekforeningen
Store mørketall
Tallene over viser kun melatonin solgt på resept.
Farmasøyt Haakon Gravanti Rosland, som jobber i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, tror mørketallene er store.
Nasjonalt kompetanse-nettverk for legemidler til barn
– Jeg tror det er veldig mange flere som bruker dette som ikke fanges opp i statistikkene, sier Rosland.
Også salgstallene på reseptfri melatonin har skutt i været de siste årene:
Tallene over viser kun melatonin solgt uten resept.
Men melatonin selges også som kosttilskudd, både i apotek, dagligvare og på helsekost-butikker.
I tillegg selges det på nett og noen importerer.
– Apotekkanalen er bare en liten del av det store bildet, sier Andresen i Apotekforeningen og fortsetter:
«Vi vet ikke hvor mange som bruker melatonin totalt.»
Har du eller barnet ditt erfaringer med melatonin? Da vil jeg gjerne høre fra deg:
– Uheldig utvikling
Økningen i salget av reseptbelagt melatonin er økende i alle aldersgrupper. Men bruken er nå høyest i aldersgruppen 10–19 år.
Det bekymrer søvnforsker Børge Sivertsen ved Folkehelseinstituttet.
Folkehelseinstituttet
– Det er ikke en positiv trend. Jeg er bekymret fordi det er forsket for lite på melatonin-bruk i disse aldersgruppene, særlig når det gjelder effekt og sikkerhet ved lengre tids bruk, sier Sivertsen og legger til:
«Vi ser med skepsis på denne trenden.»
Søvnforskerens skepsis bygger på tre punkter:
- Manglende godkjenning:
– Melatonin er godkjent som sovemiddel primært for voksne over 55 år. Hos barn og
unge forskrives det i hovedsak utenfor godkjent indikasjon, og det er ikke ment
som behandling for unge som «sliter litt med innsovning». - Manglende forskning:
– Det finnes få og små studier på barn og unge. Vi har ikke god dokumentasjon på langtidsbruk, og kunnskapsgrunnlaget er derfor begrenset. - Feilbruk:
– Hos friske barn og unge uten spesifikke medisinske tilstander er det vanligvis ikke
dokumentert melatoninmangel. Mange bruker dette som en quick fix, men, sier Børge Sivertsen i FHI og legger til:
«Søvnbehandling krever systematisk arbeid og innsats, ikke nødvendigvis medikamentell behandling.»
Unntakene
Unntaket er barn og unge som har søvnproblemer knyttet til nevrologiske utviklingsforstyrrelser, som ADHD og autisme, sier Sivertsen.
– Det finnes en del nevrologiske utviklingsforstyrrelser hvor melatonin-produksjonen kan være hemmet eller døgnrytmen forstyrret. Da kan melatonin ha sin plass, dersom man har blitt grundig utredet, sier Sivertsen og legger til:
«Mange med ADHD får bedre livskvalitet når de får hjelp til å sove bedre.»
aJa, på fast basis!bHar prøvd det noen gangercNei
Hvorfor øker bruken?
– Mange unge sliter med søvnproblemer, og det har vært en klar økning i søvnproblemer de siste årene, spesielt blant unge, sier Bjørn Bjorvatn, leder for Nasjonalt senter for søvnmedisin og professor ved Universitetet i Bergen og legger til:
– Det betyr at flere trenger behandling for søvnen.
Nasjonalt senter for søvnmedisin
Bjorvatn mener samfunnsutviklingen spiller inn i hvorfor stadig flere unge sliter med å sove, og trekker blant annet frem skjermbruk og sosiale medier.
– Unge er mer bekymret for verden rundt seg: krig, klima, sosiale medier. Mange er konstant «på», og hjernen får ikke ro. Unge er konstant aktivert og mobilen er limt til hånden omtrent døgnet rundt. Da blir innsovning vanskeligere, sier han og legger til:
«Hjernen trenger ro og deaktivering for å gjøre innsovning mulig.»
Når melatonin faktisk virker
Melatonin har dokumentert effekt ved døgnrytmelidelser.
Hvis søvnmønsteret er ute av sync med det som er normalt for døgnet, kan melatonin hjelpe.
Blant 15–19-åringene er døgnrytmelidelsen «forsinket søvnfaselidelse» mest vanlig, altså at man ikke blir trøtt før sent på natten og sliter med å stå opp tidlig.
Bjørn Bjorvatn forklarer at i disse tilfellene, kan melatonin virke:
– Ved døgnrytmelidelser er melatonin et effektivt preparat, hvis tablettene tas på korrekt tidspunkt, sier han og legger til:
«Kanskje har mange god effekt, og slik kan bruk av melatonin være positivt.»
– Positivt
– Hvis økningen i melatonin-bruk gjenspeiler behandling av døgnrytmelidelser, er økningen positiv. Håpet er jo at behandling av søvnproblemer vil gjøre at barna sover bedre og dermed også fungerer bedre på skole etc, sier Bjorvatn.
Men – og det er et stort men:
– Melatonin regnes som lite effektivt ved de fleste typer søvnproblemer, sier Bjorvatn og legger til:
«Jeg er bekymret for at mange bruker melatonin som egentlig burde fått annen type behandling.»
– Ikke godkjent som sovemiddel
Melatonin er et hormon som kroppen lager selv, og produksjonen er størst i barne- og ungdomsårene, før det avtar med alderen.
– Det er ofte ingen klar medisinsk begrunnelse for å legge til melatonin når det allerede produseres i tilstrekkelig grad hos barn og unge, sier søvnforsker Børge Sivertsen ved Folkehelseinstituttet.
Han forklarer at i mangel av forskning som dokumenterer god effekt, er melatonin verken godkjent eller generelt anbefalt som innsovningstablett for unge, selv om det likevel foreskrives hyppig av leger.
Fakta
Hva er melatonin som hormon?- Et hormon som kroppen lager selv.
- Kalles «søvnhormonet» og gjør deg søvning.
- Dannes i hjernen og regulerer døgnrytmen.
- Utskillelsen av melatonin er høyest om natten når det er mørkt og hemmes av dagslys.
- Produksjonen er størst i barne- og ungdomsårene, før det avtar med alderen og opphører ved høy alder.
- Virker ved å stimulere melatonin-reseptorer, som fremskynder innosvningsfasen og gjør oss søvnige.
- Er anbefalt til kortvarig regulering av døgnrytme-forstyrrelser, feks ved jetlag og skiftarbeid.
- Best dokumentert effekt på regulering av døgnrytme, ikke insomni (søvnvansker uten døgnrytmeforstyrrelse).
- Trøtthet, svimmehlhet, forvirring, kvalme og hodepine.
- Mindre hyppige: Magesmerter, forstoppelse, munntørrhet, migrene, hyperaktivitet, vektøkning.
Kilder: Store norske leksikon, Børge Sivertsen, Norsk legemiddelhåndbok
– Bruker melatonin feil
Farmasøyt Haakon Gravanti Rosland, som jobber i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, mener mange bruker melatonin feil.
– Det er ikke slik at melatonin sedaterer deg (gjør deg trøtt) på samme måte som tunge sovemedisiner. Det flytter den interne klokken din, sier Rosland og legger til:
«Melatonin er et døgnregulerende hormon, det er ikke et søvnhormon.»
– Komplekst
Rosland understreker at for de fleste unge er det ingen grunn til å legge til melatonin, siden kroppen produserer nok av det.
Han ser på den økende utviklingen av melatonin blant unge som kompleks.
– Er det farlig for unge å bruke melatonin?
– Mest sannsynlig ikke. Men er det riktig? Mest sannsynlig ikke, sier Rosland.
Rosland er opptatt av å fremme kunnskap om riktig legemiddelbruk og søvn blant unge, og han og hans team jobber med å utvikle et undervisningsopplegg for skoler for å sikre at melatonin brukes riktig.
Han sier:
«Vi skal ikke gi noen noe de ikke trenger, men vi skal samtidig ikke ta vekk et hjelpemiddel for de som trenger det.»
– Ville visst det om noe var riv ruskende galt
VG har sett i flere nettforum der foreldre skriver at de gir melatonin til barna – uten bekymring – fordi det «er et naturlig hormon og derfor ufarlig».
Det får Rosland til å reagere.
– Selv om melatonin er naturlig, er det ikke en direkte sammenheng mellom naturlig og bra. Det er mye naturlig, som f.eks. hormoner, som krever forsiktighet, utredning og oppfølging. Man begynner generelt ikke med hormonbehandling (som østrogen, testosteron eller kortisol) uten å få det profesjonelt vurdert av helsepersonell, sier Rosland.
Samtidig understreker Rosland at melatonin etter all sannsynlighet er trygt å bruke:
«Hvis noe hadde vært riv ruskende galt ved lang tids bruk, hadde det blitt fanget opp.»
Studie antyder hjerteproblemer
Melatonin regnes som førstevalget ved søvnproblemer fremfor tyngre sovemedisiner. Likevel finnes det fortsatt lite kunnskap om langtidsvirkningene, særlig hos barn og unge.
En grunn er at melatonin lenge har blitt solgt som kosttilskudd i store deler av verden, og det blir ikke forsket på like grundig som legemidler.
Men i november kom en studie som vekket uro: Den antyder økt risiko for hjerteproblemer ved langtidsbruk. Men studien er ikke fagfellevurdert. Funnene er derfor foreløpige.
– Koblingen mellom melatonin og hjertesvikt er omdiskutert og fremdeles kun ren spekulasjon, sier Bjørn Bjorvatn.
Hva vet vi om langtidsbruk av melatonin hos barn? Kan det være farlig?
– Ja, det er alltid grunn til å være bekymret for langtidseffekter. Men det er viktig å understreke, sier Bjørn Bjorvatn:
«Langvarige søvnproblemer har også konsekvenser, og kan være farlig.»
Utredning først
Alle ekspertene VG har snakket med er enige om én ting:
Søvnproblemer bør utredes.
– Uten utredning vet man ikke om problemet skyldes forskjøvet døgnrytme, som melatonin er ment å behandle. Hvis man ikke vet det, så ville jeg kanskje ikke begynt med melatonin, sier farmasøyt Haakon Gravanti Rosland.
Søvnekspert Bjørn Bjorvatn er enig:
– Ikke bruk melatonin hvis det ikke er indikasjon for det, sier Bjorvatn og legger til:
– Men hvis barnet/ungdommen har en alvorlig døgnrytmelidelse, og behandling med melatonin gjør at søvnen blir bedre og skoleprestasjonene også forbedres, er jo dette veldig bra og viktig, sier Bjørn Bjorvatn og legger til:
«Det er mye verre å gå ubehandlet, noe som veldig mange unge gjorde tidligere.»
Hovedpoengene oppsummert
Synes du saken var lang? Her er en oppsummering av de viktigste punktene.
For melatonin:
- Bedre enn tyngre medisiner: Melatonin regnes som førstevalget ved søvnproblemer fremfor tyngre sovemedisiner, med færre bivirkninger og avhengighetsrisiko.
- Effekt ved døgnrytmeforstyrrelser: Hvis søvnmønsteret er ute av sync med det som er normalt for døgnet, kan melatonin hjelpe.
- Hjelp ved spesifikke tilstander: Melatonin kan være effektivt for unge med nevrologiske utviklingsforstyrrelser som ADHD og autisme, hvor døgnrytmen er forstyrret.
Imot melatonin:
- Manglende forskning: Det finnes få studier på langtidseffekter hos barn og unge. Kunnskapsgrunnlaget er begrenset, og melatonin er ikke godkjent for denne aldersgruppen.
- Feilbruk og quick fix: Mange bruker melatonin uten riktig utredning. Hos friske unge er det sjelden dokumentert melatoninmangel, og søvnproblemer krever ofte andre tiltak.
Det viktigste poenget:
- Søvnproblemer krever først og fremst utredning.
Slik får du god søvnhygiene
Søvnen styres av et samspill mellom tre ting:
- Hvor stort søvnbehov du bygger opp gjennom dagen
- Døgnrytmen din
- Vaner eller atferd som enten hjelper eller saboterer nattesøvnen
Les de beste rådene fra søvnekspert Bjørn Bjorvatn under.
Ekspertens beste søvnråd
Råd for å ta vare på oppbygget søvnbehov- Regelmessig mosjon, men avslutt minst tre timer før sengetid
- Unngå å sove på dagtid (eventuelt tillat en høneblund på under 20 minutter)
- Ikke opphold deg i sengen lenger enn forventet søvnlengde
- Stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helger
- Få minst 30 minutter med dagslys daglig, helst tidlig om morgenen (innen 2 timer etter at du har stått opp)
- Unngå å bli eksponert for sterkt lys dersom du må opp om natten
- Unngå kaffe, te, cola og energidrikker (koffeinholdige drikker) etter klokken 17, og gjerne enda tidligere hvis du har søvnproblemer
- Nikotin virker også aktiverende, og bør unngås før sengetid og ved oppvåkninger
- Unngå alkohol som sovemiddel. Alkohol kan lette innsovningen, men gir urolig søvn med mange oppvåkninger og dårlig søvnkvalitet
- Unngå kraftig mosjon siste timer før sengetid
- Unngå å være sulten eller å innta tungt måltid ved sengetid
- Bruk soverommet og sengen til søvn, ikke til jobb, mobil, pc, nettbrett
- Lag deg et sengetidsritual
- Sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet. Bruk evt maske og ørepropper
- Ikke se på klokka hvis du våkner om natten
- Lær deg en avspenningsteknikk, bruk den ved oppvåkninger
- Sett av en «problemhalvtime» om ettermiddagen/tidlig kveld hvor du tenker gjennom dine bekymringer og problemer. Unngå å ta med deg bekymringer og problemer til sengs
- Et varmt bad før sengetid kan virke beroligende
Kilde: Bjørn Bjorvatn, leder av Nasjonalt senter for søvnmedisin og professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen
Se mest populære saker fra VG+:
Om AI-bruk og visuelle elementer i denne saken
- De fleste illustrasjonene i saken er fra Envato/Videohive.
- AI-tjenesten ChatGPT er brukt for å generere pilleboksen i illustrasjonen tidlig i saken, den er deretter bearbeidet i redigeringsprogrammet Final Cut.
- AI-funksjonen «Fjern bakgrunn» i Photoshop er brukt på alle ekspertene som er avbildet i saken.
- VG har klare retningslinjer knyttet til AI-generert innhold. En hovedregel slår fast at VG ikke skal bruke AI til å generere fotorealistiske bilder. Men at vi kan bruke AI til å generere illustrasjoner, og at dette skal merkes tydelig og godkjennes av redaktør. Det er gjort i dette konkrete tilfellet.
Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)
Har du tips?
Send oss informasjon, bilder eller video.

2 weeks ago
9










English (US)