Ekspertråd vil styrke beredskapen i Oljefondet

Ekspertrådet peker blant annet på geopolitisk risiko.

Professor i samfunnsøkonomi Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo leder ekspertrådet for Oljefondet. Foto: Gorm Kallestad / NTB

I fjor opprettet regjeringen et ekspertråd som skal gi sine vurderinger om Oljefondets investeringer.

Rådet ledes av professor i samfunnsøkonomi Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo.

I rådet sitter også sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets og professor i finans Magnus Dahlquist ved Stockholm School of Economics.

Ekspertrådet mener blant annet at det er viktig å fremheve fondets finansielle formål, for å unngå usikkerhet om fondets rolle. Det siste halvåret har det vært mye oppmerksomhet om fondets etiske utelukkelser.

Rådet har blant annet fått i oppdrag å vurdere sammensetningen av fondets referanseindeksreferanseindeksen indeks over selskaper hvor Oljefondet normalt skal eie aksjer. Fondet har imidlertid en viss mulighet til å fravike indeksen og eie mer eller mindre i selskaper ut fra egne vurderinger. i lys av politiske og økonomiske utviklingstrekk internasjonalt.

Oljefondets verdi har steget dramatisk de siste årene, og er mer enn doblet fra 2019 til i dag. Fondets verdi er nå på over 21.000 milliarder kroner.

Rådet anbefaler følgende:

• Vektlegge fondets finansielle mål og rolle både i og utenfor Norge.
• Håndtere geopolitisk risiko med fortsatt bred geografisk diversifisering, men med styrket beredskap.
• Vurdere regelmessig økt diversifisering på tvers av aktivaklasser i lys av endrete internasjonale kapitalmarkeder.
• Gjennomgå prosessen for markedsgodkjenning. Gjennomgå markedssammensetningen i referanseindeksen for aksjer i lys av utviklingen i verdensøkonomien.
• Overvåkning av konsentrasjon på sektornivå bør prioriteres.
• Gjennomføre en helhetlig revisjon av obligasjonsindeksen, inkludert segmenter, vekting og durasjon, og vurdere om statsfinansiell risiko bør ligge i obligasjonsindeksen eller i den aktive forvaltningen.

Opptatt av finansielt formål

Rådet påpeker blant annet at fondet ofte opplever oppmerksomhet rundt etikken, og understreker at fondets finansielle formål bør fremheves.

– Uklarhet om fondets rolle kan øke den politiske risikoen for fondets investeringer, sier Karen Helene Ulltveit-Moe på et seminar mandag.

– Det er viktigere enn noensinne at fondets finansielle formål tillegges tilstrekkelig vekt og oppmerksomhet, slik at vi sikrer at det faktisk kommer dagens og fremtidige generasjoner til gode og fondet trygges internasjonalt i møte med en mer urolig verden.

Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe overrekker rapporten fra ekspertrådet om Oljefondet til finansminister Jens Stoltenberg. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Følsomt tema

Ekspertrådet påpeker også at det er vanskelig å unnlate å godkjenne store markeder i handlelisten som fondet følger (referanseindeksen).

Det har tidligere kommet kritikk rundt enkelte av markedene som har blitt åpnet opp for fondet, som Saudi-Arabia.

Dagens indeks er frosset, slik at det ikke tas inn nye markeder i referanseindeksen nå.

Det å godkjenne nye markeder er et politisk følsomt og tidkrevende, uansett hvem som skal ta beslutningen, påpeker de.

Risiko for sanksjoner, skattlegging eller ekspropriasjon kan være større for et statlig fond enn for andre investorer, påpeker ekspertrådet.

Vil overvåke konsentrasjonsrisiko

Ekspertrådet vil prioritere overvåkning av konsentrasjonsrisikoen i Oljefondet, som har noen av sine største aksjeposter i store, amerikanske teknologiselskaper.

«Overvåkning av konsentrasjonsrisiko på sektornivå bør prioriteres», skriver de.

Rådet påpeker at verdien av teknologiselskapene har økt mye de siste årene, og at det er begrenset ramme for å avvike fra bankens handlelister (referanseindeksen).

«Større endringer i fondets investeringer vil derfor kun være mulig dersom Finansdepartementet endrer sammensetningen av referanseindeksen. Slike endringer vil normalt bare gjøres etter grundige faglige vurderinger av langsiktig avkastning og risiko og etter at beslutningen er forankret i Stortinget», skriver ekspertrådet.

Det betyr at fondet har lite rom for å gjøre store grep knytte til enkelte sektorer, påpeker de.

«Rådet mener at risiko knyttet til høy konsentrasjon og verdsettelse i det amerikanske aksjemarkedet er eksempler på forhold som bør prioriteres i risikomålingen og -styringen, og at det bør vurderes om dagens modell er godt nok egnet til å håndtere slik risiko», skriver de.

Vil splitte opp fondet

I en spalte i E24 mandag foreslo SVs tidligere finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski å dele Oljefondet i flere mindre fond med ulike mandater.

– Det ene kan for eksempel investere i infrastruktur. Det andre kan ha et mandat der man tar høy risiko på klimainvesteringer. Mens et tredje kan være et mer tradisjonelt indeksfond som er spredt utover.

Kaski innrømmer at dette vil skape høyere forvaltingskostnader, men tror samtidig at dette ville gi økt fleksibilitet til å kunne gjøre hurtige endringer i en omskiftelig verden.