Eksperter om Norges Bank i 2025: Uforutsigbar

Forvalteren, boligdirektøren og sjeføkonomen er ikke enige om alt.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache får ris og ros for sin styring av pengepolitikken i fjor. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Styringsrenten ble satt ned to ganger, aktiviteten holdt seg oppe, og arbeidsmarkedet var sterkt. Selve rentenivået var ikke det største problemet, men kommunikasjonen i pengepolitikken skurret, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.

Andre mener pengepolitikken traff dårligere enn den burde.

– Sentralbanken kunne kanskje satt renten ned tidligere. Boligbyggingen har gått feil vei, og det er et tydelig tegn på at styringen har fått store konsekvenser for enkelte deler av økonomien, sier Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge.

Styringsrenten ble samlet satt ned med et halvt prosentpoeng i fjor, fra 4,5 til 4,0 prosent. Det første kuttet kom i juni, fulgt av ytterligere et kutt i september.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie Foto: Siv Dolmen/E24

– Det kan diskuteres om to kutt var nødvendige. Jeg tror det hadde holdt med ett, men samlet sett har norsk økonomi gått bedre enn ventet, sier Haugland.

Hun forklarer at kjøpekraften har økt og at bunnen i boliginvesteringene kan være nådd.

– Er forbedringen et resultat av pengepolitikken?

– Delvis. Mye av oppgangen skyldes gode lønnsoppgjør, der den svake kronen har bidratt til høy lønnsomhet i eksportnæringen, som setter normen i norske lønnsoppgjør. Samtidig har pengepolitikken bidratt til et sterkt arbeidsmarked, sier Haugland.

I fjor endte lønnsveksten på 4,4 prosent, mens prisveksten var 3,1 prosent. Derfor er det ventet et løft i økonomien fremover.

– Gjorde jobben krevende

Også Olav Chen, senior porteføljeforvalter og leder for allokering og globale renter i Storebrand Asset Management, er stort sett fornøyd med styringen i fjor.

– Sentralbanken måtte håndtere flere hensyn samtidig. Handelskonflikter, seig inflasjon og en svak krone gjorde jobben krevende. Særlig kronekursen har vært en utfordring fordi den gir importert inflasjon, sier Chen.

Samtidig mener han fordelene ikke må undervurderes.

– En svak krone har gitt drahjelp til både eksport- og turistnæringene, som er viktige deler av norsk økonomi. Gitt usikkerheten, så har sentralbanken vært flink til å justere politikken i takt med nye utsikter. Det fortjener ros, sier han.

– Med all usikkerheten i 2025 er det forståelig at kommunikasjonen tidvis glapp, men det er likevel rom for forbedring, sier Chen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Uforutsigbare vendinger

Det er særlig rentekuttet i juni som får kritikk når sjefsøkonomene vurderer Ida Wolden Baches styring i fjor.

– Markedet ble tatt på sengen, og ble nærmest fintet ved flere anledninger. Det har rett og slett vært vanskeligere enn vanlig å forstå hva sentralbanken vil gjøre, sier Haugland.

Hun peker på et sprik i kommunikasjonen.

– Norges Bank leverer en svært spesifikk renteprognose, med usedvanlig detaljert forklaring av hvilke faktorer som bidrar til endringer i denne. Samtidig har de i løpet av fjoråret vegret seg for å si noe verbalt om kommende rentebeslutninger. Det er en pussig kombinasjon, sier sjefsøkonomen.

Ifølge Haugland gjør dette styringen mindre forutsigbar i markedets øyne. Det er stikk i strid med det en sentralbank normalt skal være.

Hun får støtte av Chen i Storebrand.

– Det har vært uforutsigbare vendinger fra kvartal til kvartal. Ingen ventet rentekutt i juni, og markedet priset det heller ikke inn, sier Chen.

Etterspør åpne referater

Etter hver rentebeslutning publiserer Norges Bank en rapport som forklarer hvorfor renten ble satt som den ble. Dette kommunikasjonsmaterialet bør bli bedre, mener Haugland.

– Ulike meninger i komiteen bør komme tydeligere fram. Det har vært enstemmige beslutninger i årevis. Det er litt rart i en tid med store og krevende avveininger i pengepolitikken, både i Norge og internasjonalt, sier hun.

Derfor er det på høy tid med åpne referater, mener Haugland.

– Norges Bank holdt fast ved renten lenger enn ventet, og det kan ha bidratt til å motvirke svekkelse av kronen, sier Haugland. Foto: Adrian Nielsen

– Det blir lettere for oss å forstå hvor uenighetene ligger. Det bør komme fram hvilke argumenter som veier tyngst og hvilke alternativer som vurderes. Da kan vi også lettere forstå hvordan neste beslutning kan vippe hvis nye tall peker i en annen retning, sier hun.

– Svakeste siden 1946

Lauridsen i Eiendom Norge mener pengepolitikken er en direkte årsak til den svake utviklingen i byggenæringen.

– Renten burde i større grad tatt hensyn til byggenæringen. Etter min vurdering er norsk økonomi svakere enn mange legger til grunn, sier Eiendom Norge-sjefen.

– Boligbyggingen er på sitt svakeste siden 1946. Samtidig viser NAV-ledigheten på 2,1 prosent et for pent bilde. Nyutdannede og utenlandsk arbeidskraft som har forlatt byggenæringen, fanges ikke opp av statistikken. Likevel ser vi færre årsverk.

Samtidig viser han til at ledigheten økte til 4,7 prosent i desember. Det mener han sentralbanken burde ta hensyn til og kutte renten raskere, som støtte til deler av økonomien som sliter.

Sett man bort fra byggenæringen, så gjør boligmarkedet det bra og lever i beste stand, sier Lauridsen. Foto: Gorm Kallestad / NTB

De nevnte bekymringene skyldes ikke nødvendigvis pengepolitikken, mener Chen.

– Bygg- og anleggssektoren er mer rentesensitivt, høyt belånt og har hatt langt flere konkurser enn andre næringer. Samtidig må vi huske at pengepolitikken er en snittvurdering av hele økonomien og ikke passer likt for alle. For eiendomsbransjen har renten vært for høy, men for turistnæringen er det ikke behov for rentekutt, sier Chen.

Han mener derfor at det ikke er grunnlag for flere kutt nå.

– Hvis norsk økonomi utvikler seg omtrent som i dag, ser jeg ikke behov for flere rentekutt. Det tror jeg de fleste økonomer er enige i.