Israel og USA gikk til angrep. Nå har Iran-krigen rast i over én måned.
I USA har:
- Drivstoffprisene skutt i været
- Krigen blitt lite populær blant velgerne, ifølge målinger
- Trumps oppslutning har falt på flere målinger
Natt til torsdag klokka 03 norsk tid kommer Trump med en «viktig oppdatering om Iran», skriver talskvinnen hans.
Hva skal han si?
Trump skal blant annet uttrykke sin «avsky mot Nato», røper han overfor Reuters.
NRK slo på tråden til tre fagfolk før talen. Deres spådom:
Trump kommer til å erklære at Iran-krigen er så godt som vunnet.
Men.
– Vi må se hva Trump gjør, ikke hva han sier. Det må vi bare ta med en klype salt, sier USA-kjenner Eirik Løkke til NRK.
Kan erklære seier
Flere ganger har Trump sagt at Iran-krigen snart er ferdig. Det budskapet gjentas i natt, forventer Løkke.
– Jeg tror en slags seier vil bli erklært og at militæroperasjonen mot Iran skal nedskaleres.
Eirik Løkke
- Rådgiver i tankesmien Civita
- USA-kjenner
Samtidig er det uklart om USAs mål med krigen er oppnådd, påpeker han.
Jo da. Tusenvis av militære mål skal være utslettet og flere sentrale iranske maktpersoner er likvidert.
Men Iran fortsetter å avfyre missiler og regimet deres består, understreker Løkke.
– Hvorfor kan han erklære seier nå?
– Fordi dette er en upopulær krig, også blant flere av Trumps egne velgere, svarer Løkke.
Mangler støtte
Det er Hilmar Mjelde enig i.
– Trump har omsider skjønt at han trenger støtte i befolkningen for krigen, sier HVL-professoren.
Hilmar Mjelde
- Professor ved Høgskulen på Vestlandet
- Forsker blant annet på amerikansk politikk
Trump har slitt med manglende støtte til krigen. To av tre amerikanere ønsker at Iran-krigen avsluttes raskt – selv dersom målene med den ikke oppnås – ifølge en fersk meningsmåling fra Reuters/Ipsos.
Samtidig har oppslutningen om Trumps falt på flere målinger.
En del av grunnen kan være raskt stigende drivstoffpriser.
En mann fyller drivstoff i Brentwood, Tennessee, 25. mars.
Foto: George Walker IV / AP,NTBDet er omtrent det eneste Trump bryr seg om nå, ifølge Mjelde.
– Han er veldig bekymret for høye bensinpriser og de politiske konsekvensene av krigen i USA, sier professoren.
Og velgerne gir Trump hele skylden for prisøkningen, ifølge Løkke. CNN skriver at oppslutningen om hans økonomiske politikk har nådd et bunnivå.
Oljeprisen har skutt i været
Amerikanske bensinpriser har steget med 40 prosent i år, ifølge Ole-Rikard Hammer.
– Trump har en smertegrense, men ingen vet helt hvor den går, sier oljeanalytikeren.
Ole-Rikard Hammer
- Oljeanalytiker i Arctic Securities
Trumps Iran-tale ble annonsert natt til onsdag. Så falt oljeprisene.
– En mulig avslutning på krigen blir møtt med entusiasme i markedet, sier Hammer.
Analytikeren legger imidlertid en demper på stemningen.
Fred er ingen kvikk fiks for oljeprisen, mener Hammer.
– Det er lite olje i markedet og vi forventer at mangelen skal være helt til sommeren.
Hormuzstredet
- Hva er Hormuzstredet og hvor ligger det?
Hormuzstredet er en av verdens viktigste skipsruter for transport av olje.
Stredet går mellom Iran og Oman, og deler Persiabukta fra resten av Det arabiske hav.
Gjennom stredet, som på sitt smaleste er i underkant av fem mil bredt, fraktes en femtedel av verdens olje og gass.
I 2025 ble rundt 20 millioner fat olje fraktet gjennom Hormuzstredet hver dag, ifølge det amerikanske energidepartementet. Det tilsvarer energihandel for nær 600 milliarder dollar i året.
Oljen kommer ikke bare fra Iran, men også fra Irak, Kuwait, Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.
- Hvorfor er Hormuzstredet viktig i krigen mellom USA, Israel og Iran?
– Hormuzstredet er et av de stedene som det er enklest for Iran å påvirke militært og som har stor effekt på verdensøkonomien, som igjen kan påvirke USA ved å skape uro i verdensmarkedene, forteller Kyrre Tromm Lindvig.
Han er hovedlærer ved seksjon for strategi og fellesoperasjoner ved Forsvarets høgskole.
Kort tid etter at USA og Israel gikk til angrep på Iran, truet Iran med å «stenge» Hormuzstredet og sette fyr på alle skip som forsøkte å passere.
USAs president Donald Trump har advart om at Washington vil slå enda hardere tilbake dersom Iran blokkerer oljeeksporten.
- Hvorfor skjer det angrep ved Hormuzstredet nå?
Lindvig forklarer at Iran har mistet mye av sin evne til å angripe med avanserte missiler, som tidligere ble brukt mot mål i Gulfstatene, USA og Israel.
– Med Hormuzstredet kan Iran fremdeles påvirke militært på en veldig effektiv måte med relativt enkle midler, slik som droner, småbåter og miner, sier Lindvig.
Iran mener at alle amerikanske eller israelske skip, eller skip som frakter olje for de to landene, er legitime mål.
Hittil er det meldt om minst 14 angrep mot skip i Hormuzstredet de siste to ukene.
Onsdag ble lasteskip som seilte under flaggene til Thailand, Japan og Marshalløyene angrepet.
Den iranske revolusjonsgarden innrømmer å ha stått bak angrepet på det thailandske skipet.
- Hva er konsekvensen av å stenge Hormuzstredet?
Siden krigen startet har så godt som all skipstrafikk gjennom Hormuzstredet stått på pause.
Det fører til at transporten av olje og gass stoppes.
Når trafikken forstyrres, hopper olje- og gassprisene kraftig, noe som igjen har stor effekt på verdens aksjemarkeder, forklarer Lindvig.
Analysebyrået Wood Mackenzie venter oljepriser på 150 dollar per fat de neste ukene, forutsatt at Hormuzstredet forblir stengt. De advarer også om at prisen kan stige til 200 dollar fatet i løpet av 2026. Før krigen lå prisene på omkring 70 dollar per fat.
I tillegg må flere produsenter redusere produksjonen fordi lagrene deres fylles opp når eksporten stopper opp, forklarer Lindvig.
Irak, Qatar og Kuwait er noen av landene som har bestemt seg for å redusere produksjonen av olje og gass.
Asia og Europa er regionene som er mest sårbare for forstyrrelser i forsyningene, og som er mest avhengige av import av råolje, gass og drivstoff fra Midtøsten enn andre deler av verden.
Skader på energianlegg, opphoping av tankskip ved Hormuzstredet og nedtrapping av produksjonen er ståa etter en måned med omfattende krigføring i olje-regionen Midtøsten.
– Vi forventer at det vil ta flere måneder å restarte produksjon og rydde opp i shippingfloker, sier Hammer.
Og uansett er det usikkert hvordan Iran stiller seg til en eventuell amerikansk nedtrapping, påpeker han.
Onsdag skrev onsdag at den iranske presidenten hadde bedt dem om en våpenhvile.
Påstandene er falske og grunnløse, svarte en talsperson for det iranske utenriksdepartementet.
Tvetydige signaler
Får fagfolkene rett, blir dette langt fra første gang Trump melder at Iran-krigen nærmer seg slutten.
Axios har telt. 12 ganger har Trump nevnt krigens slutt, skrev nyhetsbyrået mandag.
Med det i mente, advarer Løkke før talen:
– Vi kan ikke stole på noe av det Donald Trump sier.
Publisert 01.04.2026, kl. 22.38 Oppdatert 01.04.2026, kl. 22.40
English (US)