Ekspertene reagerer: – Putin hopper bukk over militærutgiftene

1 day ago 4

– Problemene vil etter hvert innhente Kreml, sier Julie Helseth Udal, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, til VG.

Da Vladimir Putin hadde sin årlige fire-timers spørreseanse før jul, var han veldig opptatt av å fremsnakke russisk økonomi.

Han la ut om at veksten er større enn i EUs lokomotiv, Tyskland, og at det er historisk lav arbeidsledighet.

Men: Han innrømmet også at inflasjonen er alarmerende høy, og sa at «jeg håper at vi vil være i stand til å takle høye priser».

Dagen etter fastslo den russiske sentralbanken: Styringsrenten blir liggende på 21 prosent - mens de fleste eksperter hadde regnet med at den skulle heves til 23 (4,5 prosent i Norge).

Sjefsforsker Cecilie Sendstad ved Forsvarets Forskningsinstitutt har to kommentarer til Putins uttalelser:

Putin prøver å tegne et glansbilde av den russiske økonomien

– Putin bruker litt tid på å snakke om at det går bra i den russiske økonomien, og det stemmer for så vidt – men kun på overflaten. Den russiske økonomien har ikke hatt så høy vekst på 12 år, hvis man ser bort fra korreksjonen som kom etter coronapandemien. Han snakker også om at arbeidsledigheten ikke har vært så lav tidligere. Dette gir mening: Russland må produsere mye mer varer selv som følge av at de ikke får importert varer, og bygge veier og infrastruktur for å etablere nye transportruter for eksport og import. I tillegg har noen hundre tusener forlatt landet, og noen hundre tusener fått jobb i militæret og forsvarsindustrien.

Putin innrømmer at det er noen utfordringer, men ...

– Putin nevner at «selvfølgelig, så har inflasjonen gitt noen bekymringer». Han sier at sentralbanksjef Elvira Nabiullina har fortalt han dagen før pressekonferansen at inflasjonen er 9,3 prosent i desember (målt i forhold til 12 måneder før). Og jeg merker meg at han sier at noen ting kunne ha vært bedre i økonomistyringen, blant annet hvordan sentralbanken har håndtert dette.

Cecilie Sendstad har registrert at det er misnøye både blant bedriftseiere og politikere med sentralbanken:

– Men hadde det ikke vært for at sentralbanken styrer etter et inflasjonsmål, så tror jeg dette hadde gått betraktelig verre.

Putin innrømmet før jul at prisstigningen nå ligger på over 9 prosent.

– Høy inflasjon skaper stor uforutsigbarhet i økonomien. Risikoen ved investeringer og kontraktsinngåelser blir så stor. Man risikerer å få en økonomi med hard landing: mislighold av gjeld, investeringsfall, konkursras og påfølgende økning i arbeidsledighet, sier Sendstad.

Hun noterer seg at den russiske presidenten mener noe annet:

– Putin tror på en myk landing for økonomien neste år, og at veksten blir på om lag 2–2,5 prosent. Dette er estimater vi har hørt tidligere fra russiske myndigheter.

Sjefsforskeren noterer seg også at russiske myndigheter regner med mye høyere vekst i 2025 enn det IMF og Verdensbanken opererer med.

Det er mer som Cecilie Sendstad stusser på fra den lange Putin-seansen:

Putin skryter av at Russland er blitt nesten uavhengig av andre land

– Sett i betraktning at Russland nå har problemer med å foreta pengeoverføringer på tvers av landegrenser, har egenevne til produksjon blitt en dyd av nødvendighet. Dette skyldes SWIFT-sanksjonene. Sentralbanksjefen har ved flere anledninger snakket om hvordan disse sanksjonene har gjort det vanskelig å importere varer, og at dette bidrar til høy inflasjon. Helt selvforsynte er de uansett ikke. For eksempel, så kan sannsynligvis den pågående smørkrisen kobles til problemer med import. Av mer generell karakter har vi sett at sanksjonene har gitt Russland utfordringer med å få importert tilsvarende teknologi som tidligere, og bedrifter har klaget over at erstatningene fra Kina er både dyrere og dårligere enn det de har pleid å bruke før.
Dernest er petroleumseksporten fortsatt veldig viktig for den russiske økonomien. De utgjør for eksempel ¼ av inntektene i det føderale budsjettet. Hadde landet vært «økonomisk suverent» hadde de ikke vært så avhengig av disse inntektene…

For mange eksperter kom det altså overraskende at renten ikke ble hevet fra 21 til 23 prosent sist uke.

Cecilie Sendstad undrer seg om sentralbanken er like uavhengig som den har vært tidligere:

– Jeg mistenker at det har vært politiske føringer med i spillet.

Hennes kollega Julie Helseth Udal merket seg at Putin brukte tid på å snakke om at de fleste russere har fått bedre råd.

– Dette stemmer til en viss grad. På landsbasis vokste realinntekten med nesten seks prosent i 2023. Særlig har lønningene økt, men også pensjoner og sosiale stønader har hatt reell vekst etter fullskala invasjonen i Ukraina. Men nye tall viser at pensjonene nå reelt reduseres.

Her kan du lese hva Udal mener om Putins forhold til to viktige faktorer:

Militærutgifter

– Det er verdt å merke seg at Putin hopper bukk over en sentral årsak til den økonomiske veksten han skryter av, nemlig eskalerende militærutgifter. Forsvarsbudsjettet er nå mer enn tre ganger så høyt som før fullskalainvasjonen, også når vi justerer for inflasjon. I tillegg finner vi betydelige utgifter relatert til militæret utenfor forsvarsbudsjettet. Vi beregner at russiske forsvars- og krigsrelaterte utgifter kan utgjøre minst 8,8 prosent av russisk BNP neste år. Den voldsomme pengebruken stimulerer økonomien og bidrar til at den vokser.

De annekterte regionene i Ukraina

– Det er også interessant at Putin bruker tid på å skryte av at Russland nå har betydelige utgifter knyttet til de ukrainske regionene de har annektert. Han sier rett ut at pengene skal tas fra både statsbudsjettet og regionenes budsjetter, men unngår å nevne at dette er penger som heller kunne kommet den russiske befolkningen til gode.

– Krigen er svært kostbar for Russland, og «alle» deler av økonomien må i økende grad være med på spleiselaget. Myndighetene har blant annet vedtatt et betydelig kutt i sosiale utgifter neste år, og henter inn ekstra skatter for å finansiere krigføringen, forteller Julie Helseth Udal.

– Putin ønsker sannsynligvis ikke å fokusere på at velferdstilbud og andre offentlige oppgaver nå nedprioriteres til fordel for krigføring, men det er det vi ser i budsjettene, avslører forskeren.

Hun tror ikke utfordringene blir mindre i tiden som kommer.

– Det offentlige overforbruket har til nå i stor grad blitt finansiert ved å ta opp statsgjeld og tappe Velferdsfondet. Slik har myndighetene kunnet skyve utgifter foran seg i tid, og overføre kostnader til fremtidige generasjoner. Problemene vil etter hvert innhente Kreml.

Read Entire Article