Ekspert om Trumps tollplan: – Handler først og fremst om Kina

Donald Trumps tollbarrier er mindre forståelig overfor allierte enn Kina og driver verden i armene på Vladimir Putin og Xi Jinping, mener forskere.

Kinas president Xi Jinping med Donald Trump tilbake i 2019. Foto: Susan Walsh / AP

USA-president Donald Trump varslet torsdag nye og gjensidige toller mot andre land etter tidligere å ha varslet straffetoll mot land som  Canada, Mexico og Kina.

Kina-forsker ved Forsvarets Høgskole, Jo Inge Bekkevold, mener man har sett tendensene til økt amerikansk proteksjonisme i mange år.

– Det handler først og fremst om Kina, og derisikering og frakobling. Det overrasker ikke, og der kommer vil nok til å se enda tøffere tiltak i tiden fremover, sier Bekkevold til E24.

Jo Inge Bekkevold, Kina-forsker ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets Høgskole. Foto: Forsvarets Høgskole

– Mindre forståelig

Han mener det er litt andre mekanismer i sving når USA truer med tariffer overfor allierte.

Samtidig har europeiske land tette økonomiske bånd til Kina, noe som kan utløse en viss grad av skepsis fra USAs side, mener Bekkevold.

– Det er forståelig at USA er proteksjonistiske overfor Kina, men mindre forståelig overfor allierte. Det sikkerhetspolitiske er det viktigste overfor Kina, mens en beskyttelse av egen industri trolig spiller inn overfor Europa, sier forskeren.

– Urovekkende

Han støttes av historiker og professor Eivind Thomassen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

– Dette representerer et brudd med linjen som USA lenge førte, der man outsourcet industri til Kina. Nå skal man bygge opp igjen industrien lokalt, som en motvekt mot Kina, sier Thomassen til E24.

Eivind Thomassen, historiker og nyopprykket professor ved USN. Foto: Alva Thylén

Han mener Trumps tolltrusler føyer seg inn proteksjonismens historiske mønster, men også at de representerer noe nytt i historisk sammenheng.

– Det nye og urovekkende er hvordan han gambler med forholdet til Europa, Canada, gamle allierte og de sikreste medspillerne i kampen mot Kina. Nå driver han verden i armene til Putin og Xi Jinping. Det synes jeg er urovekkende, sier historikeren.

– Sikkerhetpolitisk rival

Bekkevold mener Japans økonomiske fremvekst på 80-tallet er en god referanse for å forstå USAs handlinger, og hva som er annerledes.

Japans økonomi utgjorde den gang nesten like stor del av USAs brutto nasjonalprodukt som Kina utgjør i dag.

I 1985, i den såkalte «Plaza agreement», satte amerikanerne tøffe betingelser, og krevde at Japan reformerte sin økonomiske modell, som respons på at Japan utfordret USA og en frykt for industriell tilbakegang.

– Det var aldri snakk om derisikering og frakobling fra Japans økonomi. Japan var og er en sikkerhetspolitisk alliert, men Kina er en sikkerhetpolitisk rival, sier Bekkevold.

Et kinesiskprodusert J-15T jagerfly blir vist frem under den 15. internasjonale flymessen i Zhuhai (Guangdong), november 2024. Foto: Hector Retamal / AFP / NTB

– Tenkt markedsøkonomi

Samtidig erkjenner han at USA og vesten har hatt stor nytte av globaliseringen de siste tiårene, som har vært en ønsket utvikling.

– USAs handelsunderskudd med Kina skyldes delvis en bevisst kinesisk strategi om subsidier, men også at Europa og USA har flyttet produksjon til Kina og eksportert ut. Så man må selv ta deler av skylden for at det har blitt slik, sier Bekkevold.

Han legger til at man har søkt en frihandelsøkonomi i global målestokk og tenkt størst mulig utbytte.

– Det som egentlig har skjedd både i Europa og i USA er at man har latt markedskreftene styre hvor man skal investere og flytte produksjonen, mens Kina har tenkt både marked og sikkerhet. På vestlig side har man i veldig stor grad kun tenkt markedsøkonomi, sier Bekkevold.

– Alltid fryktet

– I hvilken grad ser USA seg ikke lenger tjent med den «kostnaden»; at Kina vokser seg mektig også militært?

– Hvis Kina ikke hadde bygget militære, og latt forsvaret spise null av verdiskapningen, så ville ikke dette være et like stort problem, sier Bekkevold, og fortsetter;

– Man kunne ha innført tariffer for å flytte produksjon hjem, og for å redde egen økonomi, men man ville ikke tenkt frakobling.

Samtidig er Kina en supermakt, som forklarer hvorfor USA responderer som de gjør, mener han.

– Det USA alltid har fryktet aller mest, er at det skal vokse frem en regional hegemonhegemonDominerende aktør, stat, kultur, som styrer et hegemoni. i Europa eller Asia, sier Kina-forskeren.

Kinas første hangarskip, «Liaoning», et ombygget russisk skip, her under øvelse i Stillehavet i 2018. Kina bygger i dag sine egne hangarskip, som sitt seneste «Fujian», bygget i 2022. Kina har ambisjon om å bygge et forsvar «i verdensklasse» innen 2050. Foto: China stringer network / Reuters / NTB

– Farlige tider

Han støttes av Thomassen.

– Kina vil øke sine militære ambisjoner i Asia. Det kan de kun gjøre på USAs bekostning, ved å svekke den posisjonen USA har hatt i regionen, sier han.

– Kan det antenne en militær konflikt?

– Det kan man absolutt tenke seg, særlig på litt lengre sikt. Jeg tror ikke Kina er beredt nå, men at det på sikt kan pushe Kina i enda mer aggressiv retning, tror jeg er sannsynlig. Det er farlige tider, sier historikeren.

– Ikke så uklokt

Han mener det til en viss grad er forståelig at USA ønsker å tvinge aktører i markedene til å trekke seg ut av Kina.

Dette selv om det vil røske kraftig opp i verdikjedene.

– Det er ikke nødvendigvis uklokt politisk. Økonomisk uklokt, ja, men sikkerhetsmessig begripelig, sier Thomassen.

I et slikt bilde er USAs sikreste støttespillere landets gamle allierte i Canada, Europa, Australia og New Zealand.

– Trump ser ikke dette bildet, han ser ikke hva som er USAs utenrikspolitiske interesser. Han er opptatt av «America First» og kampen mot Kina, sier professoren, og legger til:

– Vennskap og fred i verden er helt fremmed for hans måte å tenke på. Hvordan Trump oppfører seg mot sine allierte i vesten er spinnvilt.

Nytt i verdenshistorien

Professoren påpeker at Trumps tollkrig speiler lange amerikanske tradisjoner, og var også noe han drev med i forrige presidentperiode (2017–2021).

– Det som er nytt, er at det brukes mye mer aggressivt denne gangen, og delvis som pressmiddel for avståelser fra andre land enn det som har med handel å gjøre. Det er nytt i verdenshistorisk sammenheng, sierThommesen.

Han viser til at Trump bruker toll mot Colombia, Mexico og Canada for å oppnå helt andre ting enn for å beskytte amerikansk industri og arbeidsplasser, som å bekjempe illegal innvandring og narkotikainnførsel.

– Eskalering og tollkrig

Selv om det på kort sikt har ført til økt vakthold på grensene fra Mexico og Canada, tror historikeren det er begrenset hva Trump oppnår ellers.

– Hovedeffekten hvis dette fortsetter blir en eskalering og tollkrig på et eller annet nivå, med svært ødeleggende virkninger på økonomiene, fordi det er så mange verdikjeder som er tett integrert i mange land, både i Nord-Amerika og andre steder, sier Thomassen.

Han mener det også skaper enorm usikkerhet om innvirkningen på prisveksten, rentenivået og den finansielle stabiliteten, på aktivitet og sysselsetting i mange land.

– USA har vært kjent som leder av et «band of brothers», et samarbeid av frie jevnbyrdige nasjoner, et samarbeid som er frivillig fordi alle tjener på det. Det bryter han med nå, og USA bruker sin overlegenhet til å presse frem avståelser. Så vet vi ikke hvor langt dette vil gå, sier professoren.

– Utrolig risikabelt

Samtidig bryter det ned tilliten mellom USA og andre land, som er opparbeidet gjennom 80 år, mener han.

– Det er utrolig risikabelt fra amerikansk perspektiv. Man ødelegger allianser, man ødelegger makten og prestisjen man har bygget seg opp, man gambler med velferden og verdensøkonomien, sier Thomassen, og fortsetter:

– Det setter på spill hele den maktposisjonen som USA har bygget opp.

– Strammere

USA har lenge mast på Europa om å bruke mer penger på forsvaret og Nato spesifikt.

Bekkevold tror ikke tariffene mot USAs vestlige allierte er myntet på å presse Europa til å betale mer, men er innført for å beskytte amerikansk industri.

Konsekvensen er at økonomien i både USA og Europa svekkes. påpeker han.

– Europa burde ha brukt mer penger på forsvaret for lenge siden. Den eneste forskjellen fra tidligere amerikanske ledere er at Trump er mye strammere i klypene, sier forskeren.