På vei fra Statsministerens kontor og til Det ovale kontor, uttrykte Støre en viss usikkerhet til hva som kunne møte ham i USA.
Ville president Donald Trump møte den norske delegasjonen med ros, eller pisk?
Torsdag rundt klokken 18, norsk tid, kunne Norges statsminister pustet lettet ut.
En smørblid, påskebrun president overøste ham, hans kompanjong Jens Stoltenberg og nordmenn generelt med ros i nær 10 minutter.
– Dette er veldig klassisk Trump, sier USA-ekspert Eirik Løkke etter å ha sett seansen.
Men et spørsmål står igjen: Fikk statsminister Støre frem Norges budskap?
– Jeg elsker Norge
Trumps ros ville ingen ende ta.
Norge har «alltid vært en alliert», nordmenn er «flotte forretningsfolk» og nasjonen er «veldig smart» og «vel forvaltet.
Finansminister Stoltenberg omtales som «min gode venn», og Støre roses som «den høyt respekterte statsministeren av Kongeriket Norge».
Rett før pressen ble sendt ut av rommet, sa Trump at han ønsker å stå på ski i Norge.
– Jeg elsker Norge, bedyret Trump.
Så var det tid for lunsj, før Støre og Stoltenberg gikk inn i det formelle møtet med Trump i Det ovale kontoret. Der tok Støre opp fire talepunkter med Trump.
Støres fire bud til Trump- Det nære samarbeidet mellom Norge og USA innen sikkerhets- og forsvarspolitikk.
- Norges strategiske betydning for USA
- Krigen og situasjonen i Ukraina
- Tollspørsmål og handel
Så, Støre, hvordan gikk det?
– Det var ingen konflikt-temaer som kom opp mellom USA og Norge i dag, sier Støre til VG.
Men der var uenighet, erkjenner han.
Les også: Dette må du vite om møtet mellom Trump, Støre og Stoltenberg
USA som sikkerhetsgarantist
Den rutinerte diplomaten Støre vil få USAs president til å fokusere på hva Norge har å si for amerikansk sikkerhet.
– Vi har den største kjernefysiske ansamlingen av atomvåpen bare noen kilometer fra norske grensen. Det er ikke våpen rettet mot Norge, men mot USA, sier Støre til VG torsdag kveld.
– Norge er et viktig bidrag til amerikansk sikkerhet med det vi gjør i nord.
Han mener dagens møte med Trump bekrefter dette.
– Hele denne samtalen bekreftet ideen med NATO-samarbeidet. Og at det ikke er en enveis trafikk her. Vi er faktisk også med å gjøre noe veldig viktig for USAs sikkerhet.
Med andre ord: en vinn-vinn-situasjon.
Ekspertene antar at den rutinerte diplomat-duoen kan ha lyktes i å få Trumps oppmerksomhet rettet mot sikkerhetsspørsmål som er viktige for Norge, for eksempel nordområdene og ikke minst få en bekreftelse om en videre sikkerhetsgaranti fra USA.
– Der virker det som at administrasjonene har en gjensidig tillit, sier USA-ekspert Sofie Høgestøl til VG.
– Det er begrenset hvor mye man kan stole på Trump, men det er bedre å få bekreftelse og anerkjennelse for et godt og viktig samarbeid. Jeg tror at de kan ha lyktes med å få USA til å føle en forpliktelse i sitt samarbeid med Norge, sier Løkke.
Hvem er ...
... diplomaten Støre?Bakgrunn og rolle:
- Jobbet med Norges forhold til EU og EØS under statsminister Gro Harlem Brundtland.
- Ledet den internasjonale avdelingen i Statsministerens kontor fra 1995 til 1997
- Var stabssjef i Verdens helseorganisasjon.
- Utenriksminister i Norge fra 2005–2012 under Stoltenbergs andre regjering.
- Statsminister siden 2021.
Diplomatisk erfaring
Forhandlingene med Taliban om bistand og kontakt:
- Som utenriksminister åpnet Støre for dialog med Taliban på et tidlig tidspunkt (2007), et initiativ som vakte internasjonal oppsikt og viste Norges vilje til å være en uavhengig og humanitær aktør i konfliktrammede områder.
Megling i Sri Lanka-konflikten:
- Norge spilte en sentral rolle i fredsforhandlingene mellom den srilankiske regjeringen og LTTE (Tamil Tigers). Støre var en sentral figur i Norges fortsatte tilrettelegging, og han videreførte Norges omdømme som fredsnasjon.
Engasjement i Midtøsten:
- Som leder for giverlandsgruppen for Palestina har Støre arbeidet med å støtte en tostatsløsning. Støre «fikk juling internasjonalt» da Norge anerkjente Hamas-regjeringen i 2007, skriver SNL.
- Statsminister i Norge 2000–2001 og 2005–2013.
- Generalsekretær i NATO fra 2014 og fram til i dag (gjenvalgt flere ganger).
Diplomatisk erfaring:
Ledelse i NATO og håndtering av Ukraina-krisen:
- Stoltenberg har som NATO-sjef ledet alliansen gjennom flere kriser, særlig Russlands annektering av Krim i 2014 og den fullskala invasjonen av Ukraina i 2022. Han har vært omalt som en tydelig stemme for en samlet vestlig front.
Forhandlinger om økte forsvarsbudsjetter:
- Han har jobbet for at medlemslandene i NATO skal øke sine forsvarsbudsjetter til minst 2 prosent av BNP, et krav som tidligere har vært vanskelig å få gjennomslag for. Under hans ledelse har mange medlemsland forpliktet seg til dette.
Diplomati med Tyrkia og Sverige/Finland i NATO:
- Stoltenberg har vært sentral i forhandlingene rundt Sveriges og Finlands NATO-medlemskap, spesielt i dialogen med Tyrkia som hadde innvendinger. Dette krevde balansert og strategisk diplomati.
Krigen i Ukraina
En av fellene den norske delegasjonen kunne snuble i, var i diskusjonen om krigen i Ukraina.
Støre erkjenner at dette er en av to punkter hvor Norge og USA fremdeles er uenig.
Det er liten tvil om at Trump og Støre ser ulikt på veien ut av konflikten. Norge står fast ved at Russland må trekke seg helt ut av Ukraina, USA er åpen for å anerkjenne ulovlig okkuperte områder som russiske.
Les også: Trump om Krym-halvøyen: - Jeg tror det blir vanskelig, sier han til VG
Så, hvordan gikk den samtalen bak lukkede dører?
– Jeg forklarte til Trump at vår investering i militærstøtte til Ukraina nå er ment å bidra til Ukrainas evne til å forsvare seg selv. Den viktigste sikkerhetsgarantien er et sterkt ukrainsk forsvar, sier Støre, og legger til:
– Vi hadde ganske klare innspill til USA om at de må legge større press på Russland.
Stoltenberg legger til at det er en «grunnleggende enighet om at man må finne en avslutning på krigen». Noe den norske delegasjonen bedyret Trump for å initiere.
Men klarte Støre og Stoltenberg å målbære Europa og Nordens støtte til Zelenskyj i det som har vært en kritisk periode i Trumps fredsforhandling med Russland?
– Det har europeiske statsledere prøvd på i flere måneder, uten noe særlig hell. Så om det er realistisk, det tviler jeg litt på, sier Høgestøl.
Trumps toll
Et rikt oljefond og en sterk norsk økonomi gjør at Trump ikke vil senke tollen mot Norge. Tvert imot:
– De har råd til å betale mer, sier han.
For USAs straffetoll mot alle verdens land, rammer også Norge. Trump-tollen har blitt en hodeverk for Støre og hans finansminister.
Løkke er ikke overbevist om at duoen klarte å overtale Trump i dag.
– USA og Trump kommer ikke til å endre tollpolitikken eller gå inn for full frihandel rett etter møte med Støre og Stoltenberg, sier han.
Finansminister Stoltenberg erkjenner at landene ser ulikt på tollsatsene også etter møtet med Trump.