Ekspert om Irans angrep: – Du trenger jo bare å treffe én gang

1 day ago 7

Saudi-Arabia, Qatar, Kuwait, Bahrain og De forente arabiske emirater har store mengder olje og gass som de eksporterer til utlandet.

Landene er nå under angrep med missiler og droner fra Iran. Flere av angrepene har truffet infrastrukturen som enten produserer eller frakter energiprodukter i regionen.

Angrep mot energiinfrastruktur er å regne med, ifølge Kyrre Tromm Lindvig.

Han er oberstløytnant og hovedlærer ved seksjon for strategi og fellesoperasjoner ved Stabsskolen/Forsvarets høgskole.

Kjøretøy kjører langs en vei mens røyk stiger fra Saudi Aramcos oljeraffineri i Ras Tanura etter et rapportert iransk droneangrep, midt i konflikten mellom USA, Israel og Iran,

– Dette er en måte for Iran å slå tilbake mot mykere mål, fordi det rett og slett er vanskeligere å angripe amerikanske militære mål, sier han.

Iran begrunner angrepene i Midtøsten med at landene de angriper er allierte av USA.

Saudi-Arabias statlige oljeselskap stengte mandag et enormt oljeraffineri etter at det ble truffet av en drone. Bilder fra stedet viste en stor røyksky fra anlegget.

Røyk stiger opp fra et oljeraffineri i Ras Tanura i Saudi-Arabia.

Men det er ikke bare raffinerier som er påvirket:

De siste dagene er det meldt om flere skip som er truffet i iranske angrep. Blant dem er et skip fra det svenske rederiet Stena Bulk.
Tirsdag morgen meldte Reuters at en drivstofftank i Duqm-havnen i Oman ble truffet av en drone.
Samtidig har Den iranske revolusjonsgarden meldt at Hormuzstredet er stengt, og at alle skip som prøver å passere vil bli satt i flammer. Rundt 20 prosent av verdens forbruk av olje går gjennom dette stredet. Senere samme kvelden meldte Fox News at USAs midtøstenkommando sier det viktige farvannet ikke er stengt.

Mandag morgen skjøt gassprisene i været som følge av krigen.

Ras Laffan-anlegget til verdens største gassprodusent, QatarEnergy.

– Trenger ikke å treffe så veldig mye.

Prisen steg ytterligere etter at QatarEnergy, verdens største LNG-produsent, mandag annonserte at de har stanset all produksjon av flytende LNG etter iranske droneangrep på anleggene i Ras Laffan Industrial City og Mesaieed Industrial City, skriver Al Jazeera

Kyrre Tromm Lindvig

Oberstløytnant og hovedlærer ved seksjon for strategi og fellesoperasjoner ved Stabsskolen/Forsvarets høgskole

Tirsdag formiddag var prisene nær doblet fra hva de var ved nyttår.

For Iran kan det være en fordel å gå målrettet mot konkrete mål, sier Lindvig.

– Iranerne trenger ikke å treffe så veldig mye. De traff jo den britiske basen på Kypros med én drone. Akkurat det har kanskje vært litt underkommunisert, men du trenger jo bare å treffe én gang, og så står jo den basen på hodet. Og du trenger bare å treffe et raffineri én eller to ganger, så kommer jo folk til å reagere på det.

Er du bekymret for høyere strøm- og bensinpriser? aJabNeicLitt

Lindvig sier det er en asymmetrisk fordel at Iran kan gjennomføre slike operasjoner. Dette er en fordel som ikke handler om ren militærstyrke, men om strategi, militære mål eller metoder.

– Så dette er måter for Iran å utnytte sin asymmetriske fordel, som det heter militært, istedenfor for å eksempelvis skyte ned amerikanske fly med sine egne jagerfly, sier han.

Dette mener Lindvig ville vært risikabelt for iranerne, da det kunne ført til store tap for luftstyrkene deres. Det vil også være vanskelig for dem å ta ut den amerikanske flåten, forklarer Lindvig.

– Det å skyte én drone liten drone som er vanskelig å oppdage og som klarer å snike seg gjennom luftvernet, da kan du spre ganske mye frykt, ganske bredt, og det er jo det de gjerne gjør nå.

Et bygg som ble skadet av et iransk droneangrep, etter at Israel og USA iverksatte angrep mot Iran, i Juffair i Manama i Bahrain.

– Et effektivt virkemiddel

En som også tror at energiinfrastruktur kan bli et vedvarende mål, hvis krigen , eskalerer er Steinar Skaar, major emeritus ved Luftkrigsskolen.

– Dette blir nødvendigvis spekulasjon. Vi vet lite om hvilke konkrete planer og målsettinger partene har. Men basert på erfaringer fra tidligere konflikter er det nærliggende å tro at motstanderens infrastruktur vurderes som mål, sier Skaar.

Han peker særlig på raffinerier, produksjonsanlegg og transportårer for olje og gass.

– Det kommer helt an på hva man ønsker å oppnå. Ønsker man å presse verdensøkonomien gjennom høyere olje- og gasspriser, kan dette være et effektivt virkemiddel. Ønsker man å skaffe seg en bedre forhandlingsposisjon, kan trusler mot energiforsyning være en måte å gjøre det på.

Kan bruke energien som pressmiddel

Skaar trekker også frem at USA er mindre sårbare for den type krigføring, enn de ville vært for noen år siden. Per nå er USA nettoeksportør av olje og gass, og trenger med andre ord ikke importere fra andre land.

– USA er langt mer selvforsynt med energi enn før. Den klassiske avhengigheten av Midtøsten-olje er mindre enn den var. Men resten av verden er fortsatt avhengig av olje og gass fra regionen.

Dermed kan energimarkedene bli en indirekte slagmark, forteller Skaar.

– Hvis man ønsker å ramme vestlige land økonomisk, vil forstyrrelser i oljetilgangen få konsekvenser. Alt vil bli dyrere i Vesten om man presser opp prisene på energien.

– Dersom man ønsker å sende et signal til USA og resten av verden, er energiinfrastruktur et åpenbart virkemiddel. Det er noe enhver militær planlegger vil ha på tavlen.

Samtidig understreker han at det er umulig å si om det faktisk vil skje.

Hva har skjedd mellom USA, Israel og Iran?

Lørdag morgen angrep USA og Israel flere iranske byer med kampfly. Angrepene var i hovedsak rettet mot militære mål og politiske ledere. Iran svarte raskt med missilangrep mot Israel og amerikanske militærbaser i flere land i regionen, som Qatar, Kuwait, Irak og De forente arabiske emirater. Dette har ført til en eskalering av konflikten.

Hvorfor angrep USA og Israel Iran?

Ifølge en israelsk tjenesteperson har angrepet vært planlagt i flere måneder og har fått navnet «Epic Fury». USA og Israel har lenge sett Irans atomprogram som en trussel. USA har også krevd at Iran skal legge ned sitt atomprogram og kvitte seg med langtrekkende missiler, noe Iran har nektet. Angrepet skjedde mens USA og Iran var midt i forhandlinger om en ny atomavtale.

Hvordan har situasjonen påvirket folk i Iran?

I Teheran har det vært panikk blant innbyggerne. Mange har forsøkt å forlate byen, og det er lange køer på bensinstasjoner. Folk har også hamstret mat og andre nødvendigheter i frykt for hva som kan skje. Samtidig er det blandede følelser blant mange iranerne. Noen er redde for konsekvensene av krigen, mens andre har feiret at ayatolla Ali Khamenei er blitt drept.

Hva er bakgrunnen for konflikten mellom USA og Iran?

Forholdet mellom USA og Iran har vært dårlig siden den islamske revolusjonen i 1979, da Iran ble en islamsk republikk og gjorde motstand mot amerikansk innflytelse. Konflikten har siden vært preget av sanksjoner, mistillit og uenighet om Irans atomprogram. I 2015 inngikk Iran en atomavtale med USA og andre stormakter, men USA trakk seg fra avtalen i 2018 under Donald Trump og gjeninnførte sanksjoner.

Hva kan konsekvensene av denne konflikten bli?

Konflikten kan føre til en enda større krig i Midtøsten, som kan involvere flere land. Iran har kapasitet til å angripe amerikanske baser, Israel og viktige områder som Hormuzstredet, som er sentralt for verdens oljeeksport. Dette kan skape en global økonomisk krise med økte energipriser. Men det er usikkert hvordan Iran vil svare. Det er også mange forskere som sår tvil om at om angrepene vil føre til regimeendring i Iran, noe USA og Israel virker å håpe på.

Hvorfor har Libanon blitt dratt inn i krigen?

Hizbollah i Libanon er en viktig og mektig milits i regionen med tette bånd til Iran. De har i flere tiår blitt støttet militært og økonomisk av Iran. Men de siste årene har de blitt kraftig svekket etter gjentatte angrep fra Israel. Natt til mandag sendte Hizbollah ut flere missiler mot Israel, som ble skutt ned. Israel har svart med flere angrep mot Hizbollah i Libanon og det har vært lange køer med sivilbefolkning som forsøker å flykte fra bombingen.

– Det sier litt om hvor skjøre disse markedene er, at vi får så kraftige utslag, sier sjefanalytiker i Nordea Thina Saltvedt til VG om hoppet i prisene markedene har sett etter angrepene mot energiinfrastrukturen i Midtøsten.

Mandag morgen skrev E24 om hvordan oljeprisene hadde gjort et kraftig bykst etter helgens angrep i Midtøsten. Ved midnatt åpnet handelen i oljeprisen med et brak.

Prisen steg umiddelbart rundt 13 prosent til 82 dollar fatet, ifølge Bloomberg. Onsdag morgen er prisen på rundt 83 dollar fatet.

Dette skjer altså samtidig som at gassprisene har nært doblet seg siden nyttår.

Ingen krisetiltak for EU

Mandag gikk EU ut og sa at de ikke setter i gang krisetiltak etter at Qatar midlertidig har stoppet LNG-produksjonen sin. Saltvedt i Nordea forteller at Qatar isolert sett ikke er en dominerende leverandør til Europa.

– Qatar utgjør rundt fem prosent av EUs totale gassimport, inkludert både rørgass og LNG. Av LNG-importen er andelen rundt 10 prosent for 2025 ifølge tall fra EU kommisjonen. Det er altså ikke kjempemye.

Kan slå ut på strømprisene

Likevel trekker sjefanalytikeren frem at de globale prisene på både LNG og frakten av dem kan stige markant om situasjonen i Midtøsten tilspisser seg ytterligere.

– LNG fraktes på skip. Hvis Qatar reduserer produksjonen, samtidig som skip ikke kan benytte seg av Hormuzstredet, blir det kamp om både skipene og lastene som ikke er bundet i langsiktige kontrakter. Da presses prisene opp, sier hun.

For Norge kan utviklingen få flere konsekvenser, understreker Saltvedt.

– Det vil påvirke europeiske gasspriser direkte. Og fordi Norge er en stor gassleverandør, påvirker det også oss. Samtidig er prisene på gass viktig for kraftprisen, særlig sør i landet, sier Saltvedt.

Hun påpeker at det foreløpig er uklart hvor mye produksjonen faktisk kommer til å bli redusert på lang sikt.

– Slik det er nå, er det nesten bingo. Vi vet at QatarEnergy har bremset produksjonen, men det er ikke sagt noe konkret om omfang eller varighet.

Read Entire Article