2 hours ago
3
Israel har aldri ønsket at USA og Iran skulle inngå noen atomavtale og så nå en unik mulighet til å gå til en ny krig, mener forsker.
President Donald Trump og Israels statsminister på Mar-a-Lago i Florida i romjula. Statsminister Benjamin Netanyahu har besøkt Trump hele sju ganger siden han ble innsatt som president igjen i januar 2025. Alex Brandon
– Israel mener det må brukes militærmakt mot Iran for å begrense landets innflytelse eller eventuelt styrte den islamske republikken, sier historiker og forfatter Eirik Kvindesland til NTB.
Siden Israel og USA gikk til krig mot Iran i juni i fjor, har det ligget i kortene at det kommer en ny krig mellom Iran og Israel, og begge parter har forberedt seg grundig på det, ifølge Kvindesland.
– Fra Israels perspektiv er det en unik mulighet at USA har samlet så store militære styrker i Midtøsten, klare til å angripe Iran.
– Det er en historisk mulighet for Israel – så her kom nok Israel til å sørge for at det blir et angrep uansett – og det gjør de ved å angripe selv, sier Kvindesland.
Han er postdoktor ved Det østerrikske vitenskapsakademi og ga i fjor ut boken «Iran og Israel. Gamle venner, nye fiender».
Endelig oppgjør?
Israel og USAs president, Donald Trump, har begrunnet angrepene på Iran med at Iran utgjør en akutt trussel. Det avvises av blant andre Norges utenriksminister, Espen Barth Eide (Ap), og en rekke eksperter som påpeker at angrepet er i strid med folkeretten.
– Israel har påberopt seg at det var et forkjøpsangrep, men det fyller ikke kravene til det, sa Eide til pressen lørdag.
Utenriksministeren er også bekymret over at Trump nå tilsynelatende begrunner angrepet med et ønske om regimeendring.
– Det fremstår mer og mer som at USA sammen med Israel ønsker å ta et endelig oppgjør med Iran, sa Eide til NRK.
– Absurd forestilling
Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, kaller det hele en felles «operasjon for å fjerne den eksistensielle trusselen fra terrorregimet i Iran», ifølge Times of Israel. Han sa at dette vil legge til rette for at det iranske folk kan «ta skjebnen i egne hender» og «kaste av seg tyranniets åk og skape et fritt og fredsøkende Iran».
Trump selv gikk i en videotale langt i å antyde at målet er å velte regimet. Han har bedt det iranske folk om å gripe muligheten til å «ta over regjeringen sin» straks bombingen er ferdig.
– Forestillingen om at USA og Israel ønsker demokrati i Iran når de begge har basert sine regionale strategier på å forhindre demokratisk styre i Midtøsten, er absurd, skriver den amerikanske analytikeren Jon Hoffman i en X-melding.
– De ønsker en klientstat. I mangel på det, vil de styrte staten, fortsetter Hoffman, som tilhører den liberale tankesmia Cato Institute i USA.
Han mener Israel har lyktes med å presse USA inn i «nok en selvvalgt krig i Midtøsten». Få timer før angrepet meldte meklingslandet Oman om et gjennombrudd i atomforhandlingene med USA og hevdet at Iran gikk med på å aldri mer lagre anriket uran.
– En avtale var på bordet, men dette handlet aldri om Irans atomprogram, dets raketter eller demonstrantene – det handler om regimeendring, skriver Hoffman.
Mange sivile drept
Da Israel startet den såkalte tolvdagerskrigen i fjor, pågikk det også forhandlinger mellom Iran og USA om en ny atomavtale. Det israelske flyvåpenet gikk til angrep på en rekke mål tilknyttet det iranske militæret, regjeringen og atomprogrammet, men også boligblokker og det beryktede Evin-fengselet i Teheran ble bombet.
Blant de over 1.000 menneskene som ble drept i Iran, var mange sivile, deriblant forskere og deres familiemedlemmer. Iran svarte med å sende raketter mot en rekke mål i Israel.
De fleste rakettene ble stanset av Israels eget rakettforsvar eller luftvernet til USA og deres arabiske allierte i regionen, men over 30 sivile ble drept i iranske angrep. Først etter en uke gikk president Donald Trump direkte inn i krigen på Israels side.
Amerikanske bombefly slapp angivelig blant annet 14 bomber på nesten 14 tonn hver over iranske atomanlegg. Iran svarte med et begrenset rakettangrep på en amerikansk militærbase i Qatar der ingen personer ble skadet, hvorpå Trump erklærte våpenhvile mellom Israel og Iran.
– De visste at krigen ville komme
Iran hadde under forhandlingene som nå ble avbrutt av en ny krig, advart USA og lovet et kraftfullt svar på eventuelle angrep. De iranske motangrepene startet lørdag etter kort tid. Denne ganger sender iranerne raketter både mot Israel og en rekke amerikanske militærbaser i regionen.
Det er vanskelig å vite hva slags kapasitet og utholdenhet Iran har i dag til å forsvare seg mot angrepene fra Israel og USA, som er militært overlegne.
– Men Iran har jobbet med å bygge opp missilarsenalet sitt siden juni, de visste at krigen ville komme. Iran har også jobbet en del med å desentralisere forsvaret sitt, sånn at de kan kjempe videre selv om militære ledere blir drept og kommandolinjene blir brutt, sier Kvindesland.
– Får neppe fredspris for dette
Iran har ingen allierte i form av stater eller forsvarsallianser. Det er trolig bare sjiamuslimsk milits i Irak og Jemen som eventuelt kan komme Iran til unnsetning ved å angripe israelske og amerikanske mål.
– Iran har gode relasjoner med Russland og Kina. Men ingen av dem ønsker å bli dratt inn i en krig i Midtøsten, sier Kvindesland.
Kvindesland påpeker at krigen fra Trumps perspektiv medfører en rekke ulemper på hjemmebane, inkludert store kostnader til krigføringen, motstand fra Maga-bevegelsen, samt mulige konsekvenser for oljeprisen og det kommende mellomvalget.
– Og han kommer neppe til å få noen fredspris for dette, sier forskeren.
Professor: – Tar en stor risiko
– Trump tar en stor risiko, for tross alt har han og Magabevegelsen lovet at de ikke skal involveres i disse evigvarende krigene, ikke minst i Midtøsten. Men det er det som for så vidt kan skje nå, sier professor i statsvitenskap Jo Jakobsen ved NTNU til NTB.
Han sier offensiven mot Iran og motreaksjonene nå er på et langt mer alvorlig plan enn Israels og USAs 12-dagerskrig mot Iran i fjor.
– Dette kan bli langt mer omfattende og blodig og turbulent. Hvis det blir blodig, hvis det blir mange amerikanske liv som går tapt, hvis dette demonstrerer at USA i noen grad har tatt seg vann over hodet og ikke lykkes med å styrte regimet i Iran, da kan populariteten til Trump falle ganske betraktelig i dette mellomvalgåret, sier Jakobsen.
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
English (US)