Ekspert om Hamas-angrepet: – Et jordskjelv som fortsatt rister

Det er to år siden Hamas gikk til angrep på Israel, 7. oktober 2023, og utløste krigen i Gaza.

– Angrepet er utvilsomt et traume, og et åpent sår som det kan komme til å ta en generasjon på å hele.

Det sier forsker i Midtøsten-studier, Dag Henrik Tuastad, til NRK.

– Det er et jordskjelv som fortsatt rister, sier Midtøsten-ekspert og historiker Marte Heian-Engdal.

Hun beskriver angrepet 7. oktober som den mørkeste dagen i staten Israels historie.

– Det er ikke tilbakelagt, men et pågående traume, sier historikeren til NRK.

En eksistensiell frykt

Selv om Israel alltid har følt seg omringet av fiender, var Hamas sitt angrep 7. oktober et sjokk.

– Frykten har hele tiden handlet om Iran og Hizbollah. Israelerne trodde at de hadde kontroll på Hamas, sier Tuastad.

Angrepet førte til en tankegang i Israel om at det ikke finnes noen annen løsning enn den militære, på å sikre nasjonens trygghet og eksistens, forklarer han.

– Den eksistensielle frykten for at noen vil utslette Israel ble vekket for alvor.

Fortellingen som er blitt dominerende i Israel bygger på Holocaust-traumet, om at dersom man ikke eliminerer fienden, så vil man selv bli eliminert.

– Samtidig har denne krigen hatt enorme konsekvenser for Israel, med isolering internasjonalt, alle soldatlivene som har gått tapt, og politikere som unndrar seg ansvar, sier Heian-Engdal.

– Oss mot verden

For mange israelere har 7. oktober rokket ved deres tillit til staten, tror Midtøsten-eksperten.

Hun peker på at israelere vier en del av livet til å tjenestegjøre i den israelske hæren (IDF), i bytte mot at IDF holder dem trygge.

– Det er på en måte samfunnspakten. «Flytt hit, verdens mest utsatte folk, kom til Israel og vær trygg». 7. oktober rokket ved hele den kontrakten. Staten sviktet, sier Heian-Engdal.

Likevel, tiden etterpå har også hatt en samlende kraft blant befolkningen, tror hun.

– 7. oktober bekrefter den fortellingen de har fortalt hverandre, som på mange måter er den nasjonale fortellingen. «Det er oss mot verden. Det er oss med ryggen mot verden», sier hun.

– Det er vanskelig for oss å leve oss inn i hva følelsen av frykt gjør med et samfunn. Israel er, uavhengig av hva man mener eller hvem som har skylden, et samfunn som er født i en krig. Og det har preget dem i alle årene siden 1948.

– Skjedde på hans vakt

Israel ser nå ut til å ha kommet seg over sjokkfasen, og er mer over i en refleksjonsfase, men fremdeles er debatten lite nyansert, mener Tuastad.

– Benjamin Netanyahu har brukt mye tid på å få oppmerksomheten bort fra at dette skjedde på hans vakt, sier forskeren.

Statsministeren har unngått fokus på eget ansvar for at overvåkingssystemet ikke var godt nok, og at angrepet ikke ble forhindret.

– I stedet bruker han mye tid på demoniseringen av palestinske myndigheter, sier Tuastad.

Samtidig har angrepet 7. oktober ikke ført til mer radikal ekstremisme i Israel.

Jødisk makt og Religiøs sionisme, som er partiene til Ben Gvir og Smotrich, ligger dårligere an på meningsmålinger nå enn ved forrige valg.

– Det ser ut til at ekstremistene heller går til Netanyahus parti Likud, sier Tuastad.

Førstesideoppslag

Det har vært store demonstrasjoner i Israel. De har for det meste handlet om å få gislene hjem.

Det har sjeldent handlet om sivile som bøter med livet i Gaza.

Israelsk media fokuserer mest på historiene til ofrene, påpeker Heian-Engdal.

– Det var 1200 israelere som ble drept, og tusenvis som ble såret. Hvis vi skulle tenke oss at det samme hadde skjedd med oss, så forstår man at det føles som en forpliktelse å minnes de livene som gikk tapt, sier hun.

– Men to år etter kan vi si at den israelske krigføringen har vært den mest brutale i Gazastripens historie. Dette endrer verdens syn på Israel.

I det siste har også førsteoppsideoppslag i amerikanske aviser, om sult som våpen, brutt litt gjennom muren i Israel, forklarer Tuastad.

– Man så at det å bruke sult var hinsides det som var mulig å forsvare moralsk.

7. oktober former ungdommen

Mye tyder på at den amerikanske presidentens krav om at det blir slutt på krigen i Gaza fører frem. Hvis det skjer, har ikke den israelske regjeringen nådd målet sitt.

I forslaget heter det blant annet at palestinske fanger skal slippes fri, at Hamas skal få amnesti, og at Israel skal trekke seg ut av Gaza.

– Det er veldig fjernt fra det den høyre-baserte regjeringen hadde sett på som utfall av krigen, sier Tuastad.

Samtidig er han overrasket over at nesten to tredjedeler av israelere, ifølge The Economist, sier at de faktisk støtter disse punktene.

Dersom det faktisk blir fred i Israel, kan det bety at Netanyahu mister jobben, men stor støtte til Trumps ultimatum kan også redde ham.

– Ingen fredsdue

Hvordan 7. oktober blir husket i fremtiden, er opp til de unge.

– Det er en polarisering i Israel, men det er ikke utsikter til at det kommer en fredsdue til makta etter Netanyahu, sier Tuastad.

Han tror at mange unge vil ønske et sterkt militarisert Israel, heller enn å satse på fred med palestinerne.

– Det kan være at den politiske tolkningen av 7. oktober vil skifte i framtida. Det spørs litt på hvem som får makt i Israel, sier Tuastad.

Interessert i det som skjer i verden? Hør podkasten «Urix» her: