Eksilrussere vil pantsette Barentsburg og selge til Norge

– Dette kan utvikle seg til en konflikt mellom Norge og Russland. Samtidig kan ikke norske myndigheter gripe inn – domstolene er uavhengige, sier Geir Ulfstein.

Saken springer ut av den langvarige rettskonflikten mellom den russiske staten og tidligere eiere av selskapet, som nå krever penger tilbake etter en rettsprosess på tidlig 2000-tallet.

Aksjonærene krever pant i russiske statlige verdier som sikkerhet for et pengekrav på 50 milliarder dollar. Det tilsvarer over 520 milliarder kroner.

Selskapet varslet denne uken at de anker avgjørelsen, for å få pant i alle de andre store eiendommene, deriblant Pyramiden og Barentsburg.

– Yukos Capital Limited fikk ikke medhold fullt ut i tingretten og har anket de delene av kjennelsen som ikke førte frem, sier Atle Skaldebø‑Rød ved advokatfirmaet BAHR til NRK.

Vil selge til staten Norge hvis de vinner frem

David Godfrey er direktør i selskapet som representerer de tidligere eierne av Yukos.

Han sier de ikke har spesielle ønsker om å drifte gruvesamfunnene videre om de vinner frem i norsk rettssystem.

– Yukos Capital ønsker kun å få erstatningen utbetalt, og har ingen egeninteresse i eiendommene utover dette. Vi er åpne for enhver løsning som kan sikre dette, sier direktør David Godfrey til NRK.

Han bekrefter at selskapet også vil være åpne for å selge eiendommen til norske myndigheter.

– Dersom den norske staten skulle være interessert i å overta disse eiendommene, ville vi ønske det velkommen. Så langt har vi ikke hørt noe fra dem, sier Godfrey.

Les mer om kampen om eiendommene på Svalbard:

• I 2016 kjøpte staten den nest siste private Svalbard-eiendommen.
• Den siste private eiendommen på Svalbard kom til salgs i 2024.
• En kvinne fra Russland viste seg å være eier av eiendommen.
• Regjeringen tok uvanlig grep og stanset det omstridte Svalbard-salget.

Hemmelig rettsprosess

Utlegg ble ikke gitt for tre andre russiske eiendommer – Barentsburg, Pyramiden og Grumantbyen. Retten vurderte disse eiendommene som vernet av statsimmunitet grunnet deres kulturhistoriske karakter.

Det var Dagens Næringsliv som først skrev om rettskjennelsen, som nå har fått en ny utvikling.

Rettspapirene viser at tingretten besluttet å unnlate å varsle Russland i forkant.

– Det krever vesentlige grunner å ikke varsle motparten. Men her har Russland tidligere nektet å betale tilkjente beløp. Da kan det være grunnlag for å handle uten forhåndsvarsel, sier Geir Ulfstein.

Han får støtte av Øystein Jensen, som er forsker på folkeretten, ved Fridtjof Nansens Institutt.

– Kravet framstår legitimt, og domstolen ser ut til å ha gjort en grundig vurdering.

NRK har bedt gruveselskapet Trust Arktikugol og den russiske ambassaden i Oslo om en kommentar.

Ambassaden skriver i en e-post til NRK at de: «avstår fra å kommentere fordi medienes dekning av pågående saker kan brukes som pressmiddel overfor domstolen».

Russisk opposisjonspolitikere knyttet til kravet

På begynnelsen av 2000-tallet gjennomførte nyvalgt president Vladimir Putin en prosess mot russiske forretningsmiljøer, som han mente hadde beriket seg på statens bekostning.

• Yukos var på denne tiden det største private oljeselskapet i Russland.
• Selskapet ble oppløst og nasjonalisert etter at dets leder og største eier, Mikhail Khodorkovskij, ble arrestert og satt i fengsel.
• Leonid Nevzlin og flere andre eksilrussere etablerte Yukos Capital Limited. I 2014 fikk de medhold i en voldgiftsdom i Haag som tilkjente dem over 50 milliarder dollar i erstatning.
• Det åpnet for tvangsfullbyrdelse i andre land – deriblant Norge.

Mikhail Krutikhin, russisk oljeanalytiker i RusEnergy er personlig venn av Mikhail Khodorkovskij. Han er også medlem i opposisjonsnettverket Free Russia Forum, der Leonid Nevzlin er sentral.

Foto: privat / NRK

Mikhail Krutikhin, russisk oljeanalytiker i RusEnergy er personlig venn av Mikhail Khodorkovskij. Han er også medlem i opposisjonsnettverket Free Russia Forum, der Leonid Nevzlin er sentral.

Foto: privat / NRK

Mikhail Krutikhin, bosatt i Oslo, er tidligere journalist og oljeanalytiker. Han er erklært «fiende av staten» av russiske myndigheter og er del av opposisjonsmiljøet i eksil.

– Khodorkovskij eier ingen aksjer i selskapet. Hans aktiviteter som opposisjonsleder i eksil er ikke knyttet til rettsprosessene etter Yukos, sier Krutikhin til NRK.

Frykter konflikt med Russland

Geir Ulfstein er klar på at dette kan bety en oppseiling til konflikt mellom Norge og Russland:

– Det er vanskelig å se for seg et forlik. De tidligere Yukos-aksjonærene ønsker å få hele beløpet, og russiske myndigheter har ikke vist noen vilje til å betale.

Han mener Russland er svært opptatt av tilstedeværelse på Svalbard:

– Særlig Barentsburg og Pyramiden anses som strategisk viktige.

Også Øystein Jensen, ved Fridtjof Nansens Institutt, mener det kan skape en konfliktfylt situasjon om Norge. Spesielt hvis staten må gå til innkreving av eiendommene på vegne av de tidligere Yukos-eierne:

– Dette kan eskalere dersom kravene må tvangsinndrives. Da vil saken brått kunne få en helt annen karakter, sier han.

Han mener at dersom saken eskalerer bør Norge søke en minnelig løsning med Russland:

– Ikke for å bryte med rettsprinsippene, men for å bevare det bilaterale forholdet på Svalbard.

Les mer om den økte spenningen på Svalbard:

• I februar meldte The Barents Observer at Putin-venn ville omdøpe Svalbard til Pomorøyene.
• Etteretningstjenesten advarte om økt spionasje på Svalbard.
• I mars anklaget Russland Norge for å ha militarisert Svalbard.

– Et nederlag for den russiske regjeringen

Mikhail Krutikhin sier til NRK at det juridisk sett ikke er noe i veien for at Yukos-gruppen kan få kontroll Svalbard-eiendommene. Han tviler likevel på at en inndrivelse vil bli akseptert av russiske myndigheter.

– Rettsavgjørelsen er et nederlag for den russiske regjeringen. De er ikke klare til å godta et slikt nederlag.

Verken Utenriksdepartementet eller andre norske myndigheter er part i saken, som behandles på ordinær måte i rettsapparatet.

Det skriver Senior kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet, Ane Haavardsdatter Lunde, i en e-post til NRK.

– Siden dette er en sak for rettsvesenet, ser vi ingen grunn til at saken skal påvirke Norges forhold til Russland, skriver Lunde.