Eirik Jensen er én av 21 personer som har straffavbrudd

StraffavbruddetStraffavbrudd er en midlertidig pause i soningen av en fengselsstraff, ofte på grunn av helsemessige eller andre tungtveiende grunner. til Eirik Jensen er igjen aktuelt etter at VG kunne avsløre at helsetilstanden hans omtales som «et skuespill» i en tekstmelding sendt fra samboerens mobil.

Jensen er dømt til 21 års fengsel for korrupsjon og narkotikakriminalitet.

Men i mars 2023 ble han midlertidig løslatt fra Kongsvinger fengsel fordi KriminalomsorgenKriminalomsorgen er den norske statlige etaten som har ansvar for fengsler og gjennomføring av straff. mente han var for syk til å fortsette soningen.

Siden er det såkalte straffavbruddet forlenget gjentatte ganger.

– Ut fra dokumentasjonen VG legger frem, så håper jeg Kriminalomsorgen gjør en grundig vurdering av om det er riktig at Eirik Jensen har soningsavbrudd, sier Tor Erik Larsen til VG.

<-Tor Erik Larsen

Leder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund

Han er leder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY).

– Basert på antall domfelte som er psykisk syke i norsk kriminalomsorg, så mener jeg at vi ikke er flinke nok til å innfri soningsavbrudd til innsatte som er mindre ressurssterke enn det Eirik Jensen er, sier Larsen.

Kriminalomsorgen er forelagt uttalelsene til KY-lederen.

– Når innsatte søker om straffeavbrudd, gjøres det alltid en grundig, individuell og helhetlig vurdering av domfelte og dennes sak der alle relevante forhold gjennomgås. Dersom det vurderes som nødvendig, innhentes det ytterligere dokumentasjon i saken, eller det benyttes sakkyndige for å vurdere domfeltes helsetilstand, sier kommunikasjonsdirektør Paal Espen Hambre.

Advokatene til Eirik Jensen, Farid Bouras og John Christian Elden, har så langt ikke kommentert KY-lederens uttalelse.

Spørsmål og svar om Eirik Jensen-saken

Eirik Jensen begynte i politiet i 1977 og var i mange år en av de mest kjente politimennene i Norge. Han ledet blant annet politiets kamp mot kriminelle gjenger tidlig på 2000-tallet. Han skrev også bok om sitt eget arbeid og var mye i media.

Det tok lang tid før saken mot Jensen ble avgjort, blant annet fordi saken måtte gå om igjen i ankedomstolen Borgarting lagmannsrett. Først i 2020 kom endelig dom: Jensen ble dømt til 21 års fengsel. Retten kom til at han hadde latt seg korrumpere og bidratt til innførsel av store mengder narkotika til Norge.

21 aktive saker

I skrivende stund er det kun 21 personer som har et straffavbrudd, ifølge ferske tall fra Kriminalomsorgen.

På en gjennomsnittsdag i 2023 var det 2 210 innsatte i norske fengsler, ifølge en artikkel publisert av Statistisk sentralbyrå i fjor høst.

Kriminalomsorgen er bundet av lovpålagt taushetsplikt og kan derfor ikke kommentere saken om Eirik Jensen spesifikt.

– Hva er terskelen for å innvilge soningsavbruddSoningsavbrudd er det samme som straffavbrudd, altså en midlertidig pause i soningen av en fengselsstraff. for innsatte med lange fengselsstraffer?

– Det er ikke mulig å si noe generelt om dette. Straffavbrudd vurderes i forhold til angitt behov, om det fremstår som sikkerhetsmessig forsvarlig og om et straffavbrudd antas å være i overensstemmelse med den allmenne rettsfølelsen.

– Straffens lengde i seg selv er ikke ekskluderende. Alle kan få et straffavbrudd, svarer Hambre.

<-Paal Espen Hambre

Kommunikasjonsdirektør i Kriminalomsorgen

Nedgang de siste årene

– Finnes det eksempler på andre innsatte med lange fengselsstraffer, som Eirik Jensen, som har fått innvilget soningsavbrudd?

– Vi har ikke statistikk på dette. Men flere med alvorlige og lange straffer har fått avbrudd i tidens løp, sier Hambre.

Tall VG har fått tilgang til, viser at antall innvilgede straffavbrudd i norske fengsler, viser at det er langt færre nå enn i coronaåret 2020.

Strenge kriterier

I fjor ble det innvilget 67 straffavbrudd, mot hele 179 i 2020.

Hambre påpeker at tallene viser antall vedtak, ikke personer, ettersom én person kan ha flere vedtak om straffavbrudd.

– Det skal foretas en konkret, skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Vi vurderer alltid om problemene kan løses på andre måter enn ved avbrudd, sier Hambre.

Et straffavbrudd innebærer at en påbegynt soning avbrytes midlertidig for en bestemt periode.

Ifølge straffegjennomføringsloven kan Kriminalomsorgen beslutte at gjennomføringen av straffen skal avbrytes dersom den innsattes helsetilstand tilsier det – eller når det foreligger andre særlig tungtveiende grunner.

– Avbrudd innvilges bare dersom det etter en konkret helhetsvurdering anses som sikkerhetsmessig forsvarlig, forklarer Hambre.

Han understreker at alternative tiltak alltid vurderes først, som permisjon, utvidet telefontid eller fremstilling.

Ingen øvre grense

Normalt gis straffavbrudd for inntil fire uker, med mulighet for én forlengelse på ytterligere fire uker. I særlige tilfeller kan overordnet nivå innvilge avbrudd for en ubestemt periode.

– Ved langvarige avbrudd grunnet en medisinsk situasjon, og der vedkommende anses som «varig soningsudyktig», vurderes gjerne straffegjennomføring med elektronisk kontroll for varig soningsudyktige (EKVAS)EKVAS er en ordning der en person soner straffen sin utenfor fengsel ved hjelp av en fotlenke, når de er vurdert som varig soningsudyktige., sier Hambre.

EKVAS innebærer at den domfelte soner med fotlenke utenfor fengsel.

Ordningen har ingen øvre tidsgrense.

Ikke gunstig med lange avbrudd

Hambre understreker at det alltid gjøres en grundig vurdering av risikoen for ny kriminalitet før et straffavbrudd innvilges.

– Det blir alltid gjort en svikt-fare-vurdering, som baseres på den enkelte domfelte og det aktuelle lovbruddet.

– Langvarige avbrudd i straffen er ikke gunstig for noen, da straffen «aldri» blir endelig gjennomført, sier Hambre.

Kriminalomsorgen jobber nå med å innhente oppdaterte tall på hvor mange innsatte som per i dag er på straffavbrudd.