Eiendomstopp: – 2026 blir heller ikke noe jubelår

– Ut ifra hva vi selv og enkelte konkurrenter har solgt, er det tegn til en viss bedring i nyboligmarkedet i forhold til de siste årene, sier daglig leder Baard Schumann i Unions boligfond.

Fasiten for salg og igangsetting av nye boliger i januar kunngjøres tirsdag. Han venter at tallene vil vise en svak forbedring sammenlignet med de siste årene.

– Utviklingen er nok best i de største byene – der har både behovet vært størst og betalingsevnen i størst grad stått i forhold til byggekostnadene, sier han.

Bygg- og anleggsbransjen har ligget med brukket rygg i flere år, blant annet som følge av kraftige kostnadsøkninger.

– Det er mye som har drevet kostnadene oppover: Nye krav og reguleringer, en lønnsvekst som har vært helt ekstrem og den svake kronen. Og selv om renten nå egentlig er på et normalnivå, er den tre ganger enn da det sist var en ordentlig «boom» i markedet, sier Schumann.

Mener regjeringens boligmål bare er tøys

I løpet av 2025 ble det igangsatt bygging av 15.542 boliger. Administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, Lars Jacob Hiim – som ifølge seg selv har fått kallenavnet «Dr. Doom» på grunn av sine gjentagende erklæringer om nyboligkrise – har uttalt at også 2026 kommer til å bli et «svært krevende år».

Lobbyorganisasjonen har etterlyst kostnadsreduserende tiltak fra Støre-regjeringen, og vist til det uttalte målet om å legge til rette for bygging av 130.000 boliger innen 2030.

Schumann på sin side fnyser av regjeringens mål.

– Det er bare tøys. Det kommer aldri til å skje, og vi har heller ikke behov for det. Med dagens fødselstall og flyttemønstre snakker vi nok heller om et behov på mellom 20.000 og 25.000 boliger i året, mener han.

Schumann sier at også han tror 2026 blir et tøft år for bransjen, til tross for at han venter litt økende temperatur i nyboligmarkedet. Han mener det er særlig to kundegrupper og enkelte områder som peker seg ut.

Ifølge Schumann vil kundegruppen fremover endre seg.

– Våre kunder de neste årene blir unge mennesker som skal ha en liten leilighet. De er det for få av. I tillegg har du 60 pluss-segmentet som skal selge eneboligene sine og kjøpe en leilighet hvor de kan bo resten av livet, sier han.

– Vi ser allerede at markedet er i ferd med å bevege seg, særlig i randsonene rundt de store byene, som Ski, Lillestrøm og Vestby, sier han.

– Vanvittig økning

Onsdag kveld legger brikkegiganten Nvidia frem resultater for sitt fjerde kvartal 2026selskapet har avvikende regnskapsår.

– De er ventet å tjene noe helt vanvittig med penger det kommende året, svimlende 190 milliarder dollar etter skatt. Det er faktisk mer enn noe annet selskap i hele verden har tjent før, sier investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.

Robert Næss

Investeringsdirektør i Nordea

For fjerde kvartal er omsetningen ventet å komme inn på 65,7 milliarder dollar, ifølge Bloomberg-estimater. Den justerte inntjeningen per aksje anslås til 1,53 dollar.

– Det er en vanvittig økning fra fjerde kvartal for ett år siden, sier Næss og viser til at Nvidia da hadde en omsetning på 39,3 milliarder dollar.

Næss sier pengene fortsetter å renne inn i Nvidia-kassen og at selskapet trolig må levere noe bedre enn analytikerne venter for at markedet skal være fornøyd.

– De må i alle fall hive på en milliard. Det er det første markedet ser på, og så blir det viktig hva de sier om omsetningen for neste kvartal. Der er estimatene foreløpig på 72 milliarder.

– Gir blaffen i kostnader

Nvidia har gjennom en rekke kvartaler økt omsetningen kraftig.

– Det ser ikke ut til å roe seg med det første. Det spesielle med databrikkene til Nvidia er at de brukes til å utvikle nye modeller, og AI-selskapene er veldig opptatt av å komme før de andre, sier Næss.

Han legger til at dersom selskapene kommer med en modell som er litt bedre enn konkurrentens en uke etterpå, får det ikke samme type oppmerksomhet.

– Da er det liksom ingen som gidder å bry seg om det. Derfor gir selskapene nå blaffen i kostnader, for det er om å gjøre å etablere seg og være den beste. Da betyr tiden mye.

I tillegg kommer investorene til å følge nøye med på AI-gigantens bruttomargindifferansen mellom varekost (innkjøpspris) og utsalgspris, ifølge Næss. Den har også økt kraftig.

– Den er nå på 75 prosent. Det betyr at dersom Nvidia har en kostnad på å lage brikkene sine på 25 kroner, ganger de tallet med fire og selger den for 100 kroner. Tidligere ganget de med to.

Bakgrunnen er skyhøy etterspørsel.

– Det er køer av folk som vil kjøpe brikkene. Da priser de med gaffel, og det fungerer, sier Næss.