– Ei innskrenking av pressefridommen

1 hour ago 4


– Her ser vi ei innskrenking av den redaksjonelle fridommen, og dermed ei innskrenking av pressefridommen.

Det seier Gunn Enli, professor i medievitskap ved UiO, til NRK.

  • en kvinne i studio

    Gunn Enli

    • Professor i medievitenskap ved UiO

Tidlegare i veka skulle talkshowvert Stephen Colbert ha den demokratiske politikaren James Talarico som gjest i programmet sitt.

Det blei ikkje noko av.

– Eg oppfattar at det i praksis har det vore eit forsøk på sensur her, seier Sigurd Allern, professor emeritus ved UiO.

En mann i dress står foran en blå bakgrunn med tekst som omhandler rettigheter. Han ser direkte mot kamera og har en mikrofon i venstre øre. Bakgrunnen består av gjenkjennelige grafiske elementer, men uten spesifikke detaljer. Bildet tar sikte på å formidle en formell setting, muligens relatert til en pressekonferanse eller offentlig arrangement. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Stephen Colbert rasar mot eigen arbeidsgivar.

Foto: ANGELA WEISS / AFP / NTB

Frykta reaksjonar

Colbert leier «The Late Show» på CBS.

Han hevdar å ha fått beskjed av advokatane til TV-kanalen om at Talarico ikkje kunne komme på lufta.

Ifølge Colbert fryktar CBS reaksjonar frå USAs medietilsyn (FCC), som blir leia av Trump-utnemnde Brendan Carr.

– Det er heilt openbert at presidenten ønsker å bruke FCC meir aktivt, meiner Allern.

  • En mann i skjorte og dressjakke står med ansiktet delvis uskarpt. Han ser ut til å være i et innendørs miljø, med dämpet belysning. I bakgrunnen kan man skimte en utydelig struktur som gir et moderne preg. Det er ingen synlige grafiske elementer eller reklamebannere i bildet. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

    Sigurd Allern

    • Professor emeritus i journalistikk ved UiO

I dette tilfellet har kanalen tilsynelatande innfridd FCCs ønske, til Colberts frustrasjon.

Endra maktforhold

Media og politikarane i USA har tidlegare vore gjensidig avhengige av kvarandre, men forholdet er i endring, ifølge Enli.

– Politikarane fått eigne kanalar i sosiale medium der dei kan nå ut til veljarane. Dei er ikkje lenger like avhengige av å nå fram gjennom media, seier Enli.

Bildet viser en silhuett av en person foran en skjerm med teksten "TRUTH". Bakgrunnen er lyst, og teksten er i store, iøynefallende bokstaver. Personen står stille, og komposisjonen fremhever kontrasten mellom figuren og skjermen. Bildet kan indikere en situasjon relatert til temaer som sannhet eller informasjon. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Trump bruker stadig sitt eige sosiale medium «Truth Social» for å kommunisere med veljarar.

Foto: Dado Ruvic / Reuters / NTB

Plutseleg er dei ikkje like avhengige av kvarandre, og maktforholdet blir skeivt.

– Trump har gjennom heile den politiske karrieren si snakka ned media. På denne måten mistar media sin autoritet og legitimitet, seier Enli.

Enli og Allern er samstemt om at Trump bygger ned pressefridommen i USA.

Dei får støtte av medievitar Jessica Yarin Robinson, ved UiO.

– Presidenten teiknar eit fiendebilde av media, og har gjort det mykje vanskelegare for journalistar å gjere jobben sin, seier Robinson.

  • Kvinne med brunt hår står i en grønn skog midt på lyse dagen.

    Jessica Yarin Robinson

– Livredd for å legge seg ut med Trump

Sidan bransjen er strengt regulert, har politiske avgjerder mykje å seie for medieselskapa.

– Denne saka er eit klassisk eksempel på ein konflikt mellom redaksjonell fridom og kommersielle strategiske omsyn, seier Enli.

Dei store medieselskapa driv med politisk sensitiv verksemd, og vil derfor vere tent med godvilje frå presidenthald, forklarer ho.

Oppkjøp og fusjonar er politisk sensitiv verksemd – verksemd som det amerikanske konkurransetilsynet (FTC) vil gå i saumane.

En person sitter i en lenestol i et rom med en konservativ innredning. Personen har på seg en mørk dress med rød slips og ser mot kameraet. Bakgrunnen viser et symbol i gult og blått, trolig fra et militært tjenesteområde, samt utstillingsgjenstander i hyller. Rommet ser ut til å være en formell setting, muligens et kontor. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Tech-milliardær og Trump-venn Larry Ellison (81) i Det ovale kontoret. Han er faren til Paramount-sjef David Ellison.

Foto: Evan Vucci / AP / NTB

Colberts arbeidsgivar, TV-kanalen CBS, er eigd av det store mediekonsernet Paramount Skydance.

Paramount er stadig med i kampen om å kjøpe opp Warner Bros Discovery-konsernet.

Trump har lova å ha ein finger med i spelet ved eit eventuelt Warnes Bros-sal.

– Det er klart at selskapet er livredd for å legge seg ut med Trump på noko punkt, seier Allern.

Stephen Colbert er ferdig i CBS i mai, det blei kjent i juli.

– Det er ikkje tilfeldig, for dei vågar ikkje ha ein kritisk liberal journalist av den typen i lengda. Han kan øydelegge for dei langsiktige kommersielle interessene deira, meiner Allern.

Skal ha fått «juridisk rettleiing»

Colbert har valt å publisere intervjuet med James Talarico på YouTube, der det har fått fleire millionar av visningar.

En mann i dress står utendørs og gestikulerer mens han snakker. Han har på seg en merkelapp som indikerer deltakelse i en hendelse. I bakgrunnen er det biler og skilt som angir en nærstående aktivitet. Omgivelsene er preget av et urbant miljø med bygninger synlig i bakgrunnen. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

James Talarico kjempar om å bli Demokratanes kandidat til Senatet ved mellomvalet i Texas.

Foto: Eric Gay / AP / NTB

CBS svarer at dei ikkje har nekta Colbert å sende intervjuet, og at dei berre har komme med juridisk rettleiing.

– Når eit selskap gir beskjed om at eit intervju kan få omfattande negative juridiske konsekvensar, så er det å oppfatte som eit tungt ønske om at det ikkje må sendast, seier Allern.

Den juridiske rettleiinga det er snakk om, gjekk ut på at kringkastaren var bekymra å bryte «equal-time»-regelen.

Robinson meiner at FCCs krav er innanfor rimelege grenser.

– Kravet om at «equal-time»-regelen skal gjelde for talkshow – som jo er underhaldning – er ikkje heilt urimeleg.

Programleiar Colbert på si side, er ueinig i rimelegheita til kravet.

– Dei (CBS) fortalde meg at eg måtte følge reglane om lik sendetid, noko eg aldri har blitt beden om å gjere i eit intervju dei 21 åra eg har hatt denne jobben, sa Colbert i programmet sitt tysdag.

– Kvifor ønsker Trump-administrasjonen plutseleg å gjere om på unntaket?

– Det er fordi han oppfattar at talkshowa er veldig venstrevridne, seier Robinson.

Interessert i meir frå verda? Høyr Utanriksredaksjonens podkast:

Publisert 22.02.2026, kl. 22.30

Read Entire Article