Dynastiet har falt. Nå kan alt skje

5 months ago 30


Diktaturer kan virke stabile og urokkelige inntil de plutselig ikke er det lenger. De siste dagers drama i Syria er et skrekkeksempel for alle verdens eneherskere.

 AREF TAMMAWI / AFP / NTBFolk feirer i gaten i Homs 8. desember etter at opprørsstyrker hadde tatt kontroll over byen. Foto: AREF TAMMAWI / AFP / NTB
Søndag 8. desember kl. 12:04

Kortversjonen

  • Assad-regimet i Syria kollapset overraskende etter 50 år ved makten.
  • Vladimir Putin og Ayatollah Ali Khamenei har også lidd strategiske nederlag som følge av dette.
  • Assad var avhengig av støtte fra Russland og Iran som nå er i andre konflikter.
  • Usikkerhet preger fremtiden i Syria med risiko for et nytt diktatur eller demokratiske muligheter.

Når det kom til stykket var det ingen som ville kjempe for familiedynastiet Assad, som i mer enn 50 år har styrt Syria med hard hånd. Regimets soldater overga seg nesten uten kamp. Og denne gangen klarte ikke Bashar Al-Assads internasjonale partnere å komme ham til unnsetning i tide.

Det som nå har skjedd markerer ikke bare Assads regimes undergang.

I løpet av ti dager som har rystet Midtøsten har Vladimir Putin lidd et stort strategisk nederlag i Midtøsten. Det samme gjelder for Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei. De har begge brukt Syria som en plattform for innflytelse og makt i regionen.

Russland har svært viktige militære baser i Syria, for både kampfly og marine.

 LOUAI BESHARA / AFP / NTBEtter en lynoffensiv tok opprørerne natt til søndag kontroll over hovedstaden Damaskus. På Umayyad-plassen i sentrum av byen feiret folk diktaturets fall. Foto: LOUAI BESHARA / AFP / NTB

Assad hadde gjort seg fullstendig avhengig av deres militære og politiske støtte. For noen dager siden lovet Russland og Iran å gi Assad «ubetinget støtte» i kampen mot opprørerne.

 AAREF WATAD / AFP / NTBSyriske opprørere i Homs paraderte menn som var blitt arrestert fordi de angivelig tilhørte myndighetenes sikkerhetstjeneste. Foto: AAREF WATAD / AFP / NTB

Lederne i Russland, Iran og Hizbollah var distrahert og opptatt på annet hold. Hizbollah er alvorlig svekket etter høstens krig mot Israel. Putin har fokus på den russiske angrepskrigen i Ukraina og Iran ser at deres «motstandsakse» i regionen sliter på mange fronter.

Russiske fly har de siste dagene bombet opprørskontrollerte områder, men oppnådde ikke engang å forsinke opprørernes fremmarsj. Til slutt var det ingen som ville slå ring om diktatoren i Damaskus.

 LOUAI BESHARA / AFP / NTBI morgentimene søndag feiret folk i Damaskus at opprørerne hadde tatt kontroll over hovedstaden. Foto: LOUAI BESHARA / AFP / NTB

Regimets siste dager ble ikke så blodig som mange kunne frykte. Etter en 13 år lang borgerkrig som har krevd over 500 000 menneskeliv og drevet mange millioner mennesker på flukt kunne det siste kapittelet ha blitt mye verre. Men når et diktatur faller oppstår det samtidig et farlig maktvakuum.

I dag er usikkerheten stor om hva som vil skje de kommende dager og uker. Hva slags regime vil ta over i Damaskus? Vil syrerne for første gang få anledning til å si sin mening i frie og demokratiske valg? Eller blir det nye Syria et strengt religiøst diktatur?

 - / AFP / NTBVladimir Putin var på besøk hos Bashar al-Assad i Damaskus i 2020, her utenfor den historiske Ummayad-moskeen. Foto: - / AFP / NTB

Syrere feirer at en diktator er styrtet. Det som blir viktig i tiden fremover er å ta hensyn til at dette er et etnisk og religiøst sammensatt samfunn. Syria er som en mosaikk av ulike kulturer, med tusenårslange tradisjoner. Vil de nye makthaverne respektere minoritetenes rettigheter?

De islamistiske opprørerne i Hayat Tharir al-Sham (HTS) var tidligere en del av terrornettverket al-Qaida. Det er åpenbart en fare for at et sekulært diktatur kan bli erstattet av et religiøst diktatur.

 AP / NTBIrans øverste leder ayatolla Ali Khamenei tok i mot Bashar al-Assad i Teheran 30. mai i år. Foto: AP / NTB

Men det er ikke bare jihadister som har kjempet mot regimet. Det finnes også moderate krefter og en opposisjon som lenge har kjempet for demokratiske reformer.

Det er svært viktig at det internasjonale samfunnet sier klart ifra om at de nye makthaverne må sørge for sikkerheten til alle innbyggere og at grunnleggende menneskerettigheter må forsvares.

 Hussein Malla / AP / NTBEn opposisjonskriger tråkker på hodet til den tidligere syriske diktatoren, Hafez al-Assad, som var Bashar al-Assads far. Foto: Hussein Malla / AP / NTB

I likhet med Saddam Hussein i nabolandet Irak forsøkte Assad-klanen å bygge et sekulært regime. De forbød all opposisjon, fengslet sine motstandere og fratok folket grunnleggende rettigheter. Bashar al-Assads far, Hafez al-Assad, knuste brutalt et opprør fra Det muslimske brorskap.

Da Bashar al-Assad overtok i 2000 lovet han politiske og økonomiske reformer. Det ga et håp om en bedre fremtid, men da hans posisjon ble truet tok han i bruk regimets mest beryktede metoder. De første fredelige demonstrasjonene i den arabiske våren for 13 år siden ble knust med brutal maktbruk.

Senere i borgerkrigen brukte regimet giftgass mot opprørskontrollerte områder og brukte tønnebomber for å terrorisere befolkningen. Uten hjelp fra Iran, Russland og Hizbollah hadde likevel ikke Assad klart å holde seg ved makten så lenge.

 Valery Sharifulin / AP / NTBBashar al-Assad oppsøkte Vladimir Putin i Moskva 24. juli i år. Foto: Valery Sharifulin / AP / NTB

I tiden som kommer vil vi bli vitne til en maktkamp med mange aktører. Det inkluderer syriske opposisjonsgrupper som tidligere ofte har vært i bitter konflikt med hverandre. Men det gjelder også i høy grad stormaktene som har sterke interesser i Syria.

Tyrkia vil spille en nøkkelrolle fordi de har støttet flere av opprørsgruppene. Spørsmålet er hvordan Russland og Iran vil agere når de har mistet en viktig alliert. Israel har sterke interesser i Syria og en felles grense ved Golanhøydene. USA støtter kurdiske grupper som spilte en viktig rolle i kampen mot den såkalte islamske staten.

Alle land i regionen blir påvirket av etterdønningene etter Assads fall. Det store spørsmålet er om det syriske folket endelig vinner fred og frihet eller om nye harde prøvelser venter.

Diktatoren har falt, men syrerne går en usikker og farlig tid i møte.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article