Dykket ned i biohackingens verden

1 day ago 3

Det er snart et døgn siden han spiste.

Med iskaldt mot tråkker 56-åringen ut i vinterfjorden. En svaneflokk følger ham med øynene.

Snart stikker bare ti svarte, hanskekledde fingre opp av vannet som holder to grader.

De som ser mannen bli liggende i mange minutter der ute i vannet i Moss, vet ikke at han også i dag har gitt kroppen sin en nøye sammensatt miks av 40 piller og tilskudd.

Arsenalet av virkestoffer er bare en liten del av hans ekstreme helseregime, som er igangsatt for å redde livet til sitt fremtidige jeg.

– Jeg fant roen og pusten der ute i sjøen med en gang, men det er nå magien skjer, når varmen kommer i kroppen og begynner å produsere det brune fettet, forklarer Henrik Berntsen oppe igjen av den iskalde fjorden.

Kroppen hans går i stress av isbadet, det forteller Garmin-klokken på håndleddet.

Etterpå brer hvilemodusen om seg, mens kroppshuden på den tidligere skøyteløperen og politimannen forvandles til å bli flekkvis rødmende ute i vinterkulden.

Stresset skal snart renne av ham.

For tre og et halvt år siden fikk Henrik en livsomveltende beskjed. På vei fra sykehuset klarte han ikke å holde tilbake tårene da han fortalte kona hva som hadde skjedd.

Helsesjokket ble en gamechanger, førte til en 360-graders omlegging av livet og gjorde ham til en ihuga biohacker.

Hver time av døgnet gjør Henrik Berntsen alt for å maksimere sjansene til å leve lenge.

Det skjedde etter at han i 2021 ble diagnostisert med uhelbredelig lymfekreft.

Han har tatt så radikale grep at han har gitt seg selv et hårete løfte.

– Hundreårsdagen min er planlagt. Da blir det både brennevin og kvinnfolk, lover helse-innovatøren.

Selv om både alkohol og snus for lengst er ute av livet hans.

En ny, asketisk og teknologibasert helsebølge sprer seg som ringer i vannet verden over.

Den startet i Silicon Valley da teknologi-gründernes stillesittende liv endte opp i stress, fedme, depresjon og andre helseplager. Kunne teknologien brukes til å «tracke» og «hacke» kroppen frisk og yngre?

Teknologiracet inntok kroppen.

Biohackingens yppersteprest er Bryan Johnson, teknologi-milliardæren som satte sammen et forskerteam på 30 leger for å reversere aldringsprosessen i alle sine organer.

Han var både fet og slet med selvmordstanker da han solgte oppfinnelsen sin; betalingsløsningsfirmaet Braintree Venmo for 800 millioner dollar. Deretter la han ut på et vanvittig helse-eksperiment helt i ytterkanten av vitenskapens muligheter.

Johnson hevder at han er den mest biologisk målte personen i historien, og at han har oppnådd verdens beste biomarkører i sin kropp.

Det futuristiske hjemmet hans er omgjort til en klinikk, der han gjennomfører hundre helsehacks daglig.

– Jeg er ut ifra målbare standarder verdens sunneste person, sier han.

Galskap og svindel sier kritikerne om eksperimentene hans.

47-åringen pleier å si at han har hjertet til en 37-åring, huden til en 28-åring og kondisjonen til en 18-åring.

Johnson har eksperimentert med blodplasmaoverføringer fra sin egen sønn, genterapi, svelger 70 piller om dagen, følger et strengt kaloriredusert og et plantebasert kosthold, har helt spesifikke treningsprogrammer, måler alt som kan måles i kroppen og praktiserer søvnoptimalisering styrt av kunstig intelligens.

Målet hans er å bli 200 år – eller kanskje aldri dø.

Anti-aldringsprotokollen koster ham rundt 25 millioner årlig og inkluderer en drøm om å redde menneskeheten og hele kloden med.

Derfor har han startet Don’t die-bevegelsen som han akter å gjøre til verdens mest innflytelsesrike ideologi innen 2027.

– Jeg er i krig mot døden, sier han.

Frykten for å bli gammel, eller fogo – fear of getting old, og bli rammet av kroniske og livsstilsrelaterte sykdommer, gjør at biohackingindustrien og longevity – lengeleve-fokuset er spådd å transformere både personlig helse og velvære i årene som kommer.

Kalorirestriksjon, fasting, geriljatrening, rikelig med søvn, stresshåndtering, pustetrening, null sukker og alkohol og gode sosiale relasjoner er kjente livsstilsgrep i lang levetid-bølgen.

Den har for lengst nådd Østfold.

***

Det er noen år siden skøytetalentet Henrik Berntsen sto på toppen av pallen med treningskompis Johann Olav Koss på annenplass.

Lynkjapp i skjærene slo Henrik den kommende OL-mesteren ned i støvlene på 500 meter sprint i junior-NM i 1988.

Oppvokst på Gol, der skøyteesset Ådne Søndrål fra nabobygda fortalte lokalavisen at hans forbilde på isen var den tre år eldre Henrik.

– Jeg ble trent organisert og var en slags barnestjerne da jeg kom på annenplass to ganger i Landsmesterskapet som 10-åring og året etter, forteller han.

Golingens mål da han trente på juniorlandslaget i skøyter lå litt lenger frem; gull i Lillehammer-OL i 1994. Bare 19 år gammel konkurrerte han med de aller beste sprinterne i verden i en World Cup i Savalen eller Calgary-OL, fikk en 11. plass og ble beste nordmann etter Frode Rønning.

– Som ung toppidrettsutøver lærte jeg mye om mindset og at det ikke finnes noen snarveier forbi å trene beinhardt og strukturert om man skal oppnå noe.

Likevel ble OL-drømmen lagt på hyllen. Det ble militæret, politiutdannelse, familie – og etter hvert et liv som enslig far.

Senere kom en svigerfar inn i livet hans; en av dem som har gjennomført flest Birkebeinerrenn her i landet. Inspirert av ham trente Henrik målrettet til det 54 kilometer lange rennet og var samtidig instruktør på Sats og Spenst i flere år.

Så skjer et skifte. Henriks far dør brått og uventet. Det er mye sorg. Og helt uventet får Henrik en ettervirkning av all treningen: hjerteflimmer. Han har nettopp rundet 40.

– Da oppsto en slags angst for å trene hardt, sier han.

***

Henrik Berntsen reiste til Danmark for å gjennomføre en ablasjon, der deler av vevet i hjertets forkammer som forårsaker atrieflimmeret ble «brent av».

Hard trening ble byttet ut med stor omsorg for mor som var blitt enke, en ny lidenskap for slektsforskning, en master i sikkerhetsledelse og risikostyring og på toppen, full jobb og en altoppslukende interesse for gaming.

Han tar nettene i bruk og blir Norges beste gamer.

– I tillegg var det mye sosialt på jobben og med venner. Jeg var alltid førstemann på vors og sistemann på nachspielet.

Henrik Berntsen hadde avsluttet karrieren i politiet og begynt i sikkerhetsavdelingen i Norges Bank.

– Å jobbe i politiet er det samme som å komme tett på livets skyggeside. Jeg kjente at jeg ble litt avstumpet følelsesmessig med årene, forteller han.

Livet ble mer stillesittende. Kostholdet og søvnrutinene var heller ikke førsteklasses. Det kom med en pris.

– Jeg ble proppfull av helseplager. Jeg fikk noen voldsomme utslett over hele kroppen, store gule byller som kom og gikk. Urinsyregikt, nyrestein med akuttinnleggelse, stadige forkjølelser, hoste og hodepine, lekk tarm og verk fra øynene, sier Henrik.

– Immunforsvaret mitt var trigget.

Julen 2018 veide Henrik 30 kilo mer enn han gjør i dag og hadde mange helseutfordringer.

Helsemessig var gladgutten nede og skrapet på grunnfjellet.

I 2018 begynte fastlegen hans også å følge med på noen blodverdier i kroppen som hadde begynt å stige: Lymfocyttnivået.

Året etter veide den tidligere topptrente mannen 110 kilo.

Med lave skuldre dro Henrik til kreftundersøkelse på Sykehuset Østfold Kalnes. En rutinekontroll tenkte han.

Han gikk ut igjen av sykehusdøren den aprildagen i 2021 med diagnosen uhelbredelig lymfekreft og kaos i hodet.

– Da raste livet bare sammen. Kreft er lik død, tenkte jeg. Nå lever jeg ikke lenge.

***

I bilen på telefon med kona kom tårene og beskjeden fra henne: «Dette skal vi komme gjennom».

Han fikk diagnosen småcellet B-celle lymfoproliferativ sykdom, også kjent som småcellet lymfocytært lymfom (SLL), som er en langsomt voksende undertype av non-Hodgkins lymfom.

Der og da oppsto livets vendepunkt.

Ballen begynte å rulle. Han sprengleser seg opp, drar på helsekonferanser og vender seg mot funksjonell medisin. Han er kildekritisk, men også åpen.

– Jeg forsto raskt at jeg måtte styrke immunforsvaret og fjerne alt av ubalanser i kroppen, og bestemte meg over natten for at kreften skal jeg kjempe imot. Jeg skal bli frisk.

Fordi lymfekreften er såkalt indolent, saktevoksende, tilbys ikke Henrik noen behandling. Mange med slik sykdom trenger ikke behandling i første fase, men går til jevnlig kontroll ifølge Store medisinske lesikon. Sykdommen kan holde seg i ro over flere år uten plager.

Men kreften kan også bli aggressiv og behandlingstrengende.

– Folk tror jeg er blitt spik spenna gæær’n som har takket nei til kreftbehandling i helsevesenet, sier han.

– Men faktum er at jeg ikke er blitt tilbudt noe, fordi det ikke er nødvendig nå, sier han.

Økningen av kroniske sykdommer som kreft, Alzheimer, psykiske lidelser, diabetes, demens, revmatisme, astma og migrene har gitt ny bevissthet om biohacking, smartenheter og legemidler.

En av tre nordmenn lever med kronisk sykdom.

60 prosent kvinner og 54 prosent menn. Blant de eldre over 67 år lever 79 prosent med varige sykdommer. Det koster Norge flere hundre millioner kroner årlig i helsetjenester, medisiner og tapt arbeidsevne, ifølge Oslo Economics.

Har du tro på effekten av biohacking?aJabNeicVet ikke

***

I disse håndflatene ligger noen av pillene og tilskuddene Henrik lar gå inn i kroppen hver eneste dag.

Det er store doser naturmidler og medikamenter.

– Her det snakk om å bombardere kreftcellene mine med virkestoffer som genprøver viser at har en kreftcelledrepende effekt på akkurat mine kreftceller, forklarer Henrik.

En periode gikk han på ekstreme doser med C-vitamin, eller arkobinsyre – hele 75 gram injisert i uken.

I tillegg til biopatiske protokoller; homøopatiske tilskudd for fordøyelse, avgifting og immunterapi, hovedsakelig urter.

Fra oktober 2023 har han tatt naturmidler som er basert på avanserte gentester av kreftcellene hans, der formålet er å fremme celledød, hindre svulster og redusere motstandsevnen til kreftcellene hans.

Gjennom konsultasjoner med lege Fedon Lindberg og på bakgrunn av genprøver han har tatt og fått tolket hos ham, er det påvist at kreftcellene hans har et såkalt multi drug resistent gen (MDR) som gjør at behandling ikke virker så godt. Heller ikke cellegift.

– Jeg har tatt noen litt avanserte gentester som koster skjorten, flere ganger. De går inn og analyserer og karakteriserer kreftcellene mine genetisk. Samtidig blir det ut ifra disse satt sammen hvilke virkestoffer, kosttilskudd og medisiner, som er effektive mot mine kreftceller.

Disse naturmidlene og medikamentene tar Henrik

Grønn te – ECGC. (Kraftig antioksidant, kan ha beskyttende effekt mot kreft).
Svartfrøolje (Immunstyrkende)
Curcumin (Anti-inflammatorisk, antioksidant, brukt mot smerter, høyt kolesterol etc.).
Resveratrol (En kraftig antioksidant)
Quercetin (Flavanoid som finnes i mange planter, kraftig antioksidant).
Berberne (Plantebasert forbindelse kjent fra kinesisk medisin, blant annet bra for cellulær energibalanse)
Agaricus Blazei Murill (Medisinsk sopp. Skal blant annet være immunstyrkende og kreftforebyggende)
Askorbinsyre – C vitamin. Har tatt 75 gram per uke flytende og pulver
Cordyceps (Medisinsk sopp, skal blant annet gi økt energi og utholdenhet, skal støtte lungefunksjon og hjerte- og karhelse)
Frankincense – Boswellia serrata (utvunnet fra et medisinsk tre, som skal redusere betennelse, gi smertelindring, være beroligende og
Artemisinin (Også kjent som søtmalurt. Brukes mot malaria, studier viser også at den kan hemme tumorvekst).
Apigenin (Flavonoid som finnes i mange planter og matvarer, kan hemme veksten av kreftceller, kan bidra til bedre hjertehelse, kognitiv funksjon, søvnforbedring og angstreduksjon).
Genistein (Et fytoøstrogen som er en kraftig antioksidant og betennelsesdempende, også kjent for å være kreftforebyggende).
Lycopene (Kraftig antioksidant kjent for å gi frukt og grønnsaker rød farge, som i tomater).
Pectasol (kosttilskudd laget av sitruspektin, blant annet kjent for å skulle optimalisere immunresponsen).
Metformin (Legemiddel som primært brukes til behandling av diabetes type 2).)
Melatonin (Et naturlig hormon som produseres i hjernen og som regulerer kroppens døgnrytme. Forbedrer søvn, er en antioksidant, betennelsesdempende og kan forbedre kognitiv funksjon).
Matrine (Brukt i kinesisk og mongolsk urtemedisin i flere tusen år. Skal ha antikreftegenskaper, betennelsesdempende, antimikrobiell og avgiftende).
Ubiquinol (Et vitaminlignende stoff som er viktig i energiproduksjon og cellebeskyttelse).
CBD-olje (Et naturlig ekstrakt som finnes i cannabisplanten, gir ikke psykoaktiv effekt. Smertelindring, angst- og stressdempende, betennelsesdempende).
Luteolin (Flavanoid og antioksidant som skal beskytte mot oksidativt stress i cellene. Finnes naturlig i f. eks selleri, persille, timian, kamillete).

Skulle kreften hans bli mer aggressiv er det onkologen hans som må skrive ut medisinene han har fått genkartlagt og som skal virke best for ham.

Han er åpen om usikkerheten som følger en slik protokoll, om alt i arsenalet av midler og preparater kan holde det som loves.

– Jeg tenker at tilskuddene jeg tar virker, sammen med alt det andre jeg gjør. Noen tviler på det, og det er sikkert en god del av det jeg gjør som har ingen virkning, legger han til.

– Men å hive i seg alt dette? Hva er nedsiden? Bivirkningene?

– Når jeg begynner på en ny protokoll blir jeg veldig kvalm. Jeg har kastet opp mye, så det er krevende for kroppen. Men det oppleves likevel som småtteri.

– Kroppen min er i stressmodus på grunn av kreften. Jeg har troen på at jeg skal få orden på kreftcellene. Men det kan også utvikle seg gradvis i feil retning. Da er det cellegift.

***

Med alt Henrik gjør for å vinne over kreften er likevel ikke tankene fri for den.

– Jeg merker jo ikke at jeg har kreft, bortsett fra oppe i hodet mitt. Jeg tenker på det hele tiden. Det er krevende. Noen ganger kommer de negative tankene om jeg våkner svett om natten.

«Nå er det i gang tenker jeg. Den aggressive lymfekreften».

– Da får jeg nesten en panikkfølelse, og må ta en alvorsprat med meg selv.

– Genprøvene mine har også vist at kreftcellene mine er veldig sensitive mot varme. Så tre-fire ganger i uken peiser jeg på med infrarød badstu.

I den første prøven som ble tatt av Henrik ble det avdekket noen små kuler i lymfene under armen som knyttes til kreften. Men disse vokser ikke lenger og det er lite fokus på disse ved de jevnlige sykehusundersøkelsene nå.

Den siste genprøven avslørte også noe som plantet et gedigent håp i Henrik.

– Kreftcellene mine er sensitive mot varme, derfor tar jeg badstue annenhver dag. Det blir veldig varmt her inne, som bidrar til avgifting. Derfor er det rett i dusjen og vaske av giftstoffer og eventuelle tungmetaller huden skiller ut.

I 2023 tok Henrik Berntsen kontakt med Fedon Helse som praktiserer såkalt integrativ- og funksjonell medisin. Funksjonell medisin er en helhetlig og personsentrert tilnærming til helse som integrerer moderne medisinsk vitenskap med tradisjonelle metoder.

Den forsøker å identifisere underliggende årsaker til sykdom og fokuserer på individuelle faktorer som gener, miljø og livsstil.

I 2023 tok Henrik sin første gentest, en såkalt Oncotrace RGCC-test utviklet av Research Genetic Cancer Center i Sveits, et laboratorium som har spesialisert seg på kreftdiagnostikk og behandling.

Henrik har tatt fire slike gentester for å avdekke antall kreftceller til en samlet pris av 48 000 kroner. Han har også gjennomført to Onconomics Plus-tester til en samlet pris på 64 000 kroner, og skal ta den tredje til sommeren.

I den siste gentesten ble det registrert 28 prosent færre kreftceller i blodet hans på ett år.

Fra 11 000 i 2023 til 8 000 sirkulære kreftceller (CTC) nå.

Henrik puster inn rent oksygen i et trykkammer på OppKlinikken. En høy oksygenmengde i blodet kan hjelpe de hvite blodlegemene tilå drepe bakterier, og kan hjelpe okysgenfattig blod i kroppen til å danne nye blodårer.

Han har gitt VG tillatelse til å lese helserapportene han har fått og de medisinske vurderingene.

Etter flere år med særdeles strikt livsstil og persontilpasset behandling har kreftcellene også fått «et svakere uttrykk» viser gentestene.

– Jeg pleier å si det sånn nå, at det nesten er som jeg ikke har kreft lenger. Men jeg er selvsagt innforstått med at det kan være variasjoner i slike prøver; likevel velger jeg å se det sånn at kreften faktisk er reversert, sier han.

– Onkologen min sa til meg sist at jeg kommer til å bli gammel.

***

I Fedon Lindbergs kommentarer til gentesten får Henrik anbefalt spesifikke naturmidler som skal ha kreftcelledrepende effekt, og som skal tas i bestemte månedsprotokoller.

– Det er ulike sopper, urter, mye fra kinesisk medisin, blomster, gurkemeie og EGCG fra grønn te.

Det anbefales også metformin som vanligvis brukes til å behandle type 2-diabetes og som kan ha anti-kreftegenskaper, samt melatonin som kan ha antiinflammatoriske, antioksidative og antikreft-egenskaper og styrke immunforsvaret.

Disse vitaminene og kosttilskuddene tar Henrik

Omega 3 (ZinZino-olje)
Multivitamin
C-vitamin, ca. 10 gram per dag (syrenøytral)
D-vitamin (100 mcg på vinteren, 50 mcg på sommeren)
B-kompleks og B12
Pro- og prebiotika
Magnesium (tablett, krem og epsom-fotbad)
Sink
Medox

– Jeg tenker at kosttilskudd hjelper. Noen tviler på det. Men jeg går all in, så er der sikkert masse av det jeg gjør som har ingen virkning, sier Henrik Berntsen.

Det har kostet. Henrik blir også anbefalt cellevaksiner utviklet av hans egne kreftceller, og andre vaksiner og blodprøver til rundt 200.000 kroner.

Fedon Lindberg

Fedon Lindberg vil ikke kommentere enkeltpasienter spesifikt og dermed ikke Henrik Berntsen, men bekrefter at han tar imot kreftpasienter.

Les Fedon Lindbergs svar her

– I de meget få tilfellene jeg hjelper pasienter som har eller har hatt kreft, gir jeg ikke kreftbehandling, men prøver å støtte deres generelle helse og livskvalitet. Mitt arbeid fokuserer på tilpasset ernæring, livsstilsendringer og optimalisering av kroppens egne ressurser, som et supplement til standard medisinsk behandling, i samråd med pasientens behandlende lege, sier Fedon Lindberg

En ny OECD-rapport viser at Norge er på krefttoppen i Europa. 40 prosent av alle nordmenn forventes å rammes av kreft innen de er 80 år.

– Den høye forekomsten av kreft i Norge er bekymringsfull, og det er viktig å se på både genetiske, livsstilsrelaterte og miljømessige faktorer som bidrar til utviklingen. Forebygging gjennom sunne levevaner, tidlig diagnostikk og effektiv behandling er sentrale elementer i å redusere risikoen og bidra til å øke effektiviteten av annen behandling, sier Lindberg.

Han legger til:

Nye metoder for meget tidlig diagnostikk, slik som flytende biopsier, kan komme til å spille en viktig rolle i fremtiden, fordi vi vet at slik tidlig diagnostikk er meget viktig for økt overlevelse med mindre inngripende behandlinger. Her burde helsesystemet ha større fokus på forebygging og tidlig diagnostikk, enn tilfellet er nå.

– Har naturmidlene du foreskriver en beviselig effekt på kreft?

– Det finnes flere interessante publiserte studier på naturmidler med potensielt interessante effekter, men det er viktig å understreke at ingen naturmidler er bevist å ha helbredende effekt mot kreft. De kan ha tilleggseffekter, spesielt viktig når pasienter er ferdigbehandlet for sin kreft med vanlig onkologisk behandling og ønsker å redusere risiko for tilbakefall eller spredning. Ingen behandling kan gi garantier for effekt og pasienter gjøres ettertrykkelig og skriftlig oppmerksomme på dette, det gjelder for øvrig også vanlig onkologisk behandling.

Deler av den funksjonelle medisinen kritiseres for å være uvitenskapelig, skriver den svenske vitenskapsjournalisten og lengeleve-eksperten Peter Ottsjö i sin bok «Evig ung – min og menneskenes drøm om udødeligheten».

Han viser til professor i klinisk bakteriologi ved Sahlgrenska-akademiet, Agnes Wold, som sa til Expressen at:

«Funksjonell-medisinske klinikker selger meningsløse kosttilskudd og gjennomfører meningsløse tester og sper på med myten om lekk tarm.»

Peter Ottsjö er uenig.

Peter Ottsjö

– I virkeligheten er funksjonell medisin fremtidens behandling; presisjonsbasert, individbasert, holistisk og forebyggende.

Men Fedon Lindberg som er blant eksponentene for funksjonell medisin i Norge er kritisk til biohacking.

«Det er flere grunner til å være forsiktig med biohacking. MAnge av disse metodene er ikke støttet av solid vitenskap. De kan virke lovende, men har ofte ikke blitt testet eller evaluert for sikkerhet og effektivitet, skriver han i sin nyeste bok «Middelhavskoden», og legger til:

«Noen biohacking-metoder kan være direkte skadelige, spesielt de som involverer inngripende eller ekstreme tiltak».

***

Helse-Henrik har løftet på seg en 12 kilo tung vektvest og klistret igjen munnen med en svart tape, en såkalt hush tape, hjemme i huset utenfor Moss.

Å bare puste gjennom nesen gir større effekt av treningen.

Treningen hans er en annen nå. Yoga og tibetanske riter og styrketrening hver morgen før jobb. Lange gåturer, gjerne to-tre timer med vektvest og oppmerksomhetstrening i skogen, isbading, daglig meditasjon og fokus på hvile, søvn og pust.

– Helsereisen min handler også mye om å jobbe med det psykiske. Jeg har mange samtaler med meg selv og har blitt god på positiv selvsnakk når det kommer negative tanker, sier han.

– Jeg har veldig mye stress i kroppen. Det tror jeg skyldes sykdommen min. Det er derfor jeg isbader. Det får meg i hvile.

En grytidlig morgen i februar slipper Henrik kroppen ned i et lite hull i isen i Sognsvann.

Pulsen stiger til 90.

Etter den iskalde duppen legger kroppen seg ned i det laveste nivået på hvilepulsen.

Disse behandlingene tar Henrik

Infrarød badstue 3–4 ganger i uken. Infrarøde varmestråler varmer opp huden direkte og holder 45–60 grader. Strålene trenger dypt inn i kroppsvevet og skal fremme avgifting, gi smertelindring, økt forbrenning, bedre hudhelse, avslapning og ha positive effekter på hjertehelse.

Hydrobar oksygenterapi 20 behandlinger høsten 2023 hos OppKlinikken i Oslo. Er en medisinsk behandling der pasienten puster inn 100 prosent rent oksygen i et trykksatt kammer. Det økte trykket gjør at lungene kan ta opp til 1200 prosent mer oksygen enn vanlig. Behandlingen kan blant annet stimulere dannelsen av nye blodkar i oksygenfattig vev. Tar for tiden behandlingen igjen, tre ganger i uken.

Fotsoneterapi en gang i måneden. Fotsoneterapi er en alternativ behandlingsmetode basert på prinsippet om at spesifikke områder på føttene korresponderer med ulike organer og kroppsdeler. Målet er å stimulere kroppens selvhelbredende evner og gjenopprette balanse.

Øreakupunktur og laserbehandling ved behov. Kan hjelpe mot smerter, fordøyelsesproblemer, stress og søvnproblemer

Kvantemedisin et par ganger i året. En alternativ behandling som skal kunne diagnostisere og behandle sykdommer ved hjelp av elektroniske apparater som leser av kroppens «frekvenser» og sender korrekte «frekvenser» inn i kroppen for å stimulere selvhelbredende mekanismer.

BEMER-terapi gjennomført i tre måneder i 2023/2024. Terapi som bruker pulserende elektromagnetiske felt for å forbedre mikrosirkulasjonen i kroppen. Hensikten er å stimulere blodsirkulasjonen i små og de minste blodårene.

***

Livsstilsomleggingen har gitt ham så mye energi at han nesten må tvinge seg selv til å velge sofaen.

Balansen mellom jobb og fritid passes på, og hver dag føres en detaljert helsedagsbok basert på garminklokkens målinger. Kan det «trackes» så kan det også «hackes» er et populært slagord i biohackingen.

Slik tester og måler Henrik kroppen

Garmin-klokke. Måler bodybatteri (BB) som viser energinivå basert på søvn, aktivitet og stress. sporer søvnfaser, måler pustefrekvens, stressnivå, skritt, puls etc.
Overvåkning av blodsukkerverdier. Går med glukosemåler 14 dager i armen. Har også en ketonmåler, for å overvåke Ketose-tilstanden på ketogen diett. Keton er et biprodukt av fettforbrenning
Blodprøver 2–3 ganger i året for å sjekke blant annet lymfocytter, monocytter, lever, nyrer etc.
Hårmineralanalyse 2–3 ganger i året. I motsetning til blodprøver som gir et øyeblikksbilde, viser denne ernæringsstatus for mineraler og sporstoffer i kroppen over de siste to-tre månedene. Kan gi innsikt i stressrespons, hormonbalanser, fordøyelse og nivå av giftige tungmetaller.
Avføringsprøver annethvert år. Gir verdifull informasjon om mage- tarmhelsen.
Matintoleransetest annethvert år.
Fettsyretest 2–3 ganger i året. Måler balansen mellom Omega 3 og Omega 6 i kroppen. Kan indikere om man har et inflammasjonsdrivende kosthold.
SIBO-test en gang. Måler bakteriell overvekst i tynntarmen.
Histamintoleransetest en gang. En laboratorieanalyse som måler kroppens evne til å bryte ned histamin. Histaminintoleranse kan gi fordøyelsesplager, hodepine, hjerteproblemer og luftveissymptomer, hudproblemer, svimmelhet, søvnproblemer, uro og irritabilitet.
Primespot Henrik er testet mot 14 forskjellige virus. Virus kan være årsak til kreft. Han hadde ingen reaktiverte virus. Testen viser også proinflammatoriske cytokiner (signalmolekyler). Det ble avdekket noen.
Oncotrace. Har tatt seks gentester som viser antall og typer kreftceller i kroppen og som tester mot hvilke medisiner som virker best/ikke virker.

I dag jobber Berntsen med sin sikkerhetsfaglige kompetanse i det som er norgeshistoriens største landbaserte byggeprosjekt; regjeringskvartalet.

Hver dag pendler han fra Østfold til jobb og tilbake igjen – hele dagen uten å spise. Arbeidsukene på jobb i Oslo kan bli både 45 og 55 timer lange. Pendlingen kommer på toppen.

Hjemme har han pusset opp 11 rom. Der er bassengrommet i ferd med å forvandles til et slags planetarium og en jordfabrikk for Helse-Henriks dyrking av grønnsaker, urter og blomster som han også lager salver av.

Ville du prøvd ekstrem fasting?aJa, det er jeg nysgjerrig på effekten avbNei, overhodet ikke noe for megcVet ikke

Da han ble diagnostisert med kreft, kuttet han alt i kostholdet som inneholdt sukker, stivelse, gluten, korn, melkeprodukter, frøoljer og fisk.

– Jeg unngår fisk og annen sjømat på grunn av tungmetaller. Hårmineralanalyser viste at jeg hadde høye nivåer av kvikksølv i kroppen. Da jeg kuttet sjømat, gikk kvikksølvnivået nesten i null, forteller han.

Men noe av det viktigste i kostholdsregimet er fasten. Den foregår i 16–24 timer, og som oftest kun ett måltid i døgnet.

En gang i måneden faster han i to døgn, og to-tre ganger i året er han uten mat i 72 timer – tre døgn. Han har også forsøkt vannfaste i fem døgn.

– Det er ikke magen min som roper på mat, men det er sulthormonet Ghrelin. Så det er hjernen som vil ha mat og ikke magen, forklarer Henrik.

Proteinhormonet produseres primært i magesekken og sender signaler til hjernen om at kroppen trenger mat.

Henrik dyrker planter og lager egne salver og kremer. Han bruker minst mulig solkrem og solbriller selv i Syden, kjøper tannkrem uten fluor og en spesiell roll-on på helsekost.

Under langvarig faste skal såkalt autofagi aktiveres. Det er en cellerepareringsprosess som innebærer at kroppen kan være bedre rustet til å stå imot kroniske sykdommer som kreft, diabetes, Alzheimer og infeksjoner.

Studier har vist at rotter som faster har opp til 28 prosent lengre levetid.

– Jeg fastet i fem sammenhengende døgn med full arbeidsuke. Det gikk overraskende greit. Kroppen var så full av energi at jeg sov for lite. Det var som en slags rus. Etterpå tok jeg en blodprøve og det viste seg at lymfocytt-nivåene mine hadde gått i været. Da fikk jeg meg et lite sjokk og ble ganske stresset.

Selv grønnsaker, linser, nøtter og bønner gjennomgår en prosess før Henrik putter dem i munnen. For å fjerne eller redusere lektiner blir frø, nøtter og belgfrukter bløtlagt og skallet på tomater, paprika, chili og mandler blir skrelt bort. Bønner, linser og kikerter får seg en omgang i trykkokeren.

Dehydrering var nok årsaken til de høye verdien, som ble målt til det samme som før fasten igjen etter en uke.

30 kilo er borte fra Henriks kropp. Fastingen, det nye strenge kostholdet og treningen har bidratt til det.

Men alt han har investert i egen helse de fire siste årene har også slanket kontoen.

Så langt har biohacking og helsereisen kostet ham mer enn en halv million kroner.

***

Henrik Berntsens kosthold er mest mulig ketogent og består av mye fett, proteiner og fiber.

På dagens ene tallerken ligger både supermat og fermentert mat.

Kostholdet består av økologisk kylling og lam, trykkokte belgfrukter, avokado, grønnsaker, salat, nøtter, frø, spirer, bær, egg, olivenolje, kokosolje, mandel- og kokosmelk.

Alkohol som var en stor del av livet hans før, ble kuttet for tre år siden. Ute av livet er også snusen, som fulgte ham i 35 år.

– Utskeielser nå kan være et eple, en gulrot eller buffalo ost.

Det strenge kostholdet er ikke forenlig med hyppige restaurantbesøk eller vennemiddager.

– Vi lever ekstremt og det er mange rundt oss som ikke forstår så mye av.

Henrik og kona er sjelden favorittgjester med egen medbrakt mat og blåfarris i glasset. De har ikke lyst til å føle seg til bry. Den store vennekretsen har skrumpet inn.

– Vi er blitt mindre sosiale, og det er prisen å betale for dette her.

Men gevinsten er likevel høy:

– Å kjenne meg så ren, frisk og sunn som jeg gjør nå er en fantastisk følelse som jeg aldri vil gi slipp på. Jeg bobler over av energi. Den effekten er så mye sterkere enn det jeg måtte savne.

Ikke en eneste dag har han vært syk med forkjølelse eller annet de fire siste årene, forteller han som hadde en lang liste med helseplager.

– Jeg har stålhelse nå. Den har ikke vært bedre siden i mars 1988, da jeg gikk World Cup på skøyter.

***

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)