Du står ikke alene, Marian

Torsdag denne uken stilte den somaliskfødte stortingsrepresentanten, Marian Hussein, følgende spørsmål på Facebook:

Hvor mye dritt, hat og rasisme skal man som folkevalgt tåle? Når skal vi ta det forferdelige ytringsklimaet i sosiale medier på alvor? Hvorfor skal jeg egentlig fortsette å engasjere meg i politikken?

Det viktigste først, Hussein og politikere med minoritetsbakgrunn skal engasjere seg i politikken fordi deres perspektiver er viktige, om ikke uunnværlige, for en by som Oslo, for et land som Norge.

Marian Hussein representerer de fleste av oss. Ikke nødvendigvis politisk, men som representant for et mangfoldig og inkluderende Norge. For det er det dette landet i bunn og grunn er, mangfoldig og inkluderende. Vi bærer alle på synlig og usynlig mangfold.

Likevel er vi en nasjon preget av stor tillit til hverandre, til institusjonene og til tradisjonelle medier.

Det er fordi vi ikke bare tolererer hverandre, men gir hverandre plass til å være den vi er og tro på det vi vil.

Rasistene og de som kommer med rasistiske utsagn representerer ikke oss som nasjon, de er et lite mindretall, og det er viktig å aldri glemme.

HISTORISK: Somaliskfødte Marian Hussein ble historisk da hun i 2019 ble første norske kvinne som entret talerstolen på Stortinget i ført hijab. Foto: Naina Helen Jåma / VG

Så til rasismen og hva den gjør med folk og hvorfor det er viktig å slå hardt ned på den.

«Få av deg shariasymbolet, frekkhetens nådegave er alt denne izlamisten har». «Trekk pusten i 8 min...», «Dra tilbake», «Hette måke». Dette er noen av meldingene Hussein har fått.

Ingen skal tåle dette. Vi kan ikke tåle dette.

Likevel gjør de fleste av oss det i den forstand at rasistiske utsagn enten bagatelliseres, eller for det meste står uimotsagt. Det er forståelig at folk flest ikke orker å gå inn i kommentarfelt og ta til motmæle. Da hadde man antakelig ikke gjort annet.

Det er også en tanke at jo mer oppmerksomhet slike utsagn får, jo mer vokser trollingen.

Problemet er at når den stille majoritet er stille tror både de som kommer med rasistiske utsagn og mottakerne av slike at avsenderne er større og mektigere enn de i virkeligheten er.

Foto: Skjermdump, Facebook

Det har en begrensende og avkjølende effekt. Som i ytterste konsekvens knebler ytringsfriheten.

Hussein skriver på Facebook at hun de siste årene har takket nei til mange debatter fordi hun ikke orker hetsen i etterkant. Nesten alle kvinnelige folkevalgte i Norge, uansett bakgrunn, opplever netthets.

Kvinnelige politikere med etnisk minoritetsbakgrunn opplever etter alt å dømme mye grovere hets. Fordi den er tredobbel. De hetses for kjønn, hudfarge og religiøs bakgrunn.

Forskning fra blant annet USA og England viser at forekomsten av hatprat mot mørkhudede kvinnelige politikere var betydelig høyere enn for andre politikere.

Derfor må samfunnet reagere.

FORSVINNER FRA POLITIKKEN: Tidligere MDG-leder Lan Marie Berg meldte i fjor sommer at hun trekker seg fra politikken. Berg ble utsatt for massiv netthets og trusler i de årene hun har vært aktiv politiker. Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

Det kan ikke alle gjøre hele tiden, men mange nok må gjøre det ofte nok til at det blir ubehagelig å lire av seg rasistiske, antisemittiske og kvinnehatende utsagn.

Både i kommentarfelt og i middagsselskap.

Men enda viktigere er det at fellesskapet slår ring om de som utsettes for rasisme og annen type hets som går på person fremfor sak. Å oppleve støtte kan være den avgjørende forskjellen på om enkeltindivider holder ut eller gir opp.

Det betyr ikke at politikere og andre ikke skal kunne kritiseres for jobben de gjør.

Det betyr at hets ikke er saklig kritikk.

Det er verken «modig» eller «kult» å mangle vanlig folkeskikk og å være ufyselig mot folkevalgte eller andre medmennesker.

Vedvarende hets, om den er grov eller mer subtil, er i sum skadelig både for enkeltindivider og for landet som helhet. For den gjør offentligheten fattigere.

Det er nemlig slik at det allerede er viktige norske kvinner med minoritetsbakgrunn som har vært i offentligheten, men som har trukket seg tilbake fordi de er blitt utsatt for rasistisk hets og trusler. Forfatter Sumaya Jirde Ali er et slikt eksempel.

Tidligere MDG-leder Lan Marie Berg trakk seg også fra politikken. Hets er ikke nevnt som årsak, men hetsen gjorde det ikke lettere for henne å være politiker i Norge.

Et ytringsklima som ikke har plass til minoriteter er et ytringsklima som ikke fungerer.

Tradisjonelle medier, sosiale medier og vi alle har et felles ansvar for å gjøre den offentlige samtalen mindre brutal.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.