Du kan bli kalt ut i krig selv om du aldri har vært i førstegangstjeneste

1 day ago 4

I en nylig publisert artikkel i NRK, uttalte flere videregående elever at de føler de har for lite informasjon om verneplikt.

– Min erfaring er at de fleste vet hva førstegangstjenesten er, men at de ikke er like godt kjent med hva verneplikten ellers innebærer, sier soldattillitsvalgt Mikael Brønnum Leonhardsen til NRK.

Han mener ungdom bør få mer kunnskap om verneplikt, og at dette bør integreres i læreplanen på videregående skole. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun støtter forslaget.

Men hva innebærer egentlig verneplikten og kan du bli nødt til å kjempe i krig i fremtiden?

– Verneplikten kan ikke fraskrives

– Alle norske borgere mellom 19 og 44 år har verneplikt. Offiserer og befal har tjenesteplikt frem til de fyller 55 år, skriver major Andreas Lander i Forsvaret i en e-post til forskning.no.

I Norge gjelder verneplikten både i fredstid og i krigstid, og det er en lovfestet plikt om at borgere må gjøre en form for tjeneste i Forsvaret.

I fredstid innebærer dette innkalling til førstegangstjeneste etter Forsvarets behov. Ved krig kan flere bli innkalt, også uten at de tidligere har tjent i militæret.

– Verneplikten kan ikke fraskrives, men du kan få fritak eller begrensninger på grunn av helse eller fordi du har en viktig samfunnsfunksjon, sier Lander.

Det er Forsvarets personell- og vernepliktssenter som gjør de medisinske vurderingene, og avgjør om en person er klar for tjeneste eller ikke.

– Dersom du er pasifist eller militærnekter, kan du også søke fritak.

Militærøvelsen Joint Viking i Nord-Norge

Lander påpeker at fritak fra verneplikten gjelder også i krise eller krig, men at kravene da kan endres.

– De som tidligere har fått fritak fra verneplikten, kan bli innkalt til tjeneste i krigstid. I tillegg kan de som tidligere ikke ble ansett som skikket for tjeneste på grunn av helse, bli vurdert på nytt.

Hvis du likevel nekter å delta i militærtjeneste, advarer Lander om at det kan få konsekvenser.

– Uteblivelse fra militær tjeneste kan straffes med bøter eller fengsel, særlig i krigstid. Ifølge militær straffelov anses det som et lovbrudd.

Major Andreas Lander i Forsvaret forteller at kravene for fritak av verneplikt kan endres i krigstid.

På vei tilbake i Europa?

I en vitenskapelig artikkel fra 2010 skrev Rolf-Inge Vogt Andresen ved Forsvarets forskningsinstitutt om unndragelse fra verneplikten i Russland på 1990- og tidlig 2000-tallet.

Mange unge russere unngikk tjeneste ved å ikke møte, kjøpe seg fri eller skaffe medisinske fritak, noe som førte til mangel på mannskaper og svekket forsvarsevnen.

Ifølge Andresen kan slike tendenser oppstå også i andre land.

Verneplikt har nå fått mer oppmerksomhet i Europa, da flere land som Frankrike og Storbritannia, vurderer å gjeninnføre det på grunn av økt usikkerhet etter Russlands invasjon av Ukraina.

Dette kommer frem i en NTB-artikkel publisert i Forsvarets forum og forskning.no i mars 2025.

– Den russiske hæren er i dag større og bedre enn den var 24. februar 2022. Russland har fiendtlige hensikter mot de baltiske statene og EUs østlige flanke, sa Aleksandr Burilkov, forsker ved Universitetet i Heidelberg, til nyhetsbyrået AFP.

Burilkov har bidratt til en studie som anslår at Europa kan trenge 300.000 flere soldater for å kunne avskrekke Russland.

– Skal man skaffe så mange nye soldater, må verneplikt spille en rolle, sa han.

Flere land i Europa vurderer å gjeninnføre verneplikten.

– Kan ta flere år å gjenoppbygge verneplikt

Oberstløytnant Stig Tore Aannø ved Forsvarets høgskole peker på at verneplikten kan ha flere viktige funksjoner, både militært og samfunnsmessig.

Det finnes ingen entydig forskning som viser at verneplikt gir høyere forsvarsvilje. Likevel sier Aannø at erfaringer fra Norge og andre skandinaviske land peker i den retningen.

– Det er en politisk tradisjon å knytte verneplikt til forsvarsvilje, men det finnes ingen enkel kausal sammenheng. Østerrike, for eksempel, har fortsatt verneplikt, men målinger tyder samtidig på en relativt lav forsvarsvilje, sier Aannø.

Oberstløytnant Stig Tore Aannø mener verneplikten gir befolkningen mental beredskap og et system som raskt kan mobiliseres ved krig.

Han understreker at hvert land har ulike forutsetninger og forsvarsbehov.

USA har for eksempel ingen verneplikt, men en stor profesjonell hær og geografiske fordeler. Norge derimot, står overfor en helt annen virkelighet.

– Vi har store geografiske områder, mange ressurser, men få folk, i tillegg til Russland som nabo. Det betyr at verneplikten kan gi stor nytteverdi, fordi vi trenger flest mulig å spille på, sier han.

Verneplikten kan altså bidra til å gi små land en større militær kapasitet. Samtidig peker Aannø på at slike systemer tar lang tid å endre.

– Hvis man først avskaffer verneplikten, vil det ta mange år å bygge den opp igjen.

Aannø peker på at det kan ha hatt en verdi at Norge har beholdt allmenn verneplikt – selv i perioder uten en tydelig trussel mot landet.

– Det gir en mental beredskap i befolkningen og en struktur som er klar til å mobilisere hvis behovet oppstår.

– Viktig å vite hva du kan bli bedt om

Soldattillitsvalgt Mikael Brønnum Leonhardsen forteller til NRK at det er nødvendig å gi ungdom mer kunnskap om hva verneplikt faktisk innebærer.

– Det er viktig å vite hva du kan bli bedt om å gjøre hvis en krisesituasjon oppstår.

Han mener dette bør inn i skolen, ikke bare som informasjon fra Forsvaret, men som en del av opplæringen i demokrati og beredskap.

I dag er det rundt 9.000 ungdommer som avtjener førstegangstjeneste hvert år. Men regjeringen har vedtatt å øke dette antallet til 13.600 innen 2036, ifølge langtidsplanen for Forsvaret.

– Hvor mange soldater kan dere trenge dersom det blir krig i Norge?

– I henhold til Grunnloven er det Stortinget som setter styrkerammen for Forsvaret. Styrkestrukturen, som iverksettes ved krise eller krig, består av rundt 70.000 soldater. Det faktiske personellet Forsvaret har tilgjengelig er gradert, sier Andreas Lander.

Han forteller at etterretningstjenesten stadig vurderer trusselen for Norge.

– Det er ikke vurdert at en krig mot Norge er nær forestående.

Han viser til Etterretningstjenestens ugraderte vurdering i rapporten Fokus 2025, som kan leses på etterretningstjenesten.no.

– Samtidig er det klart at utviklingen i verden og sikkerhetssituasjonen Norge står overfor, er betydelig mer krevende nå enn tidligere.