«Du får et sykt perspektiv på andre ting i livet»

6 hours ago 2

De er fra hver sin kant av landet og har én ting til felles: De elsker å presse kroppen til det ytterste.

De bruker også utallige flere timer på trening enn folk flest.

– Det har jo tatt helt av. Det er flere konkurranser, og det er flere jenter som melder seg på. Det er kult, sier Ronja Bjørnstad.

Det siste året har de fire kvinnene bygget seg opp en følgerskare på sosiale medier som følger deres løpehverdag.

Ronja Bjørnstad (23)

Deltok i Ironman som 19-åring og fullførte nylig Swedeman. Sikter seg mot Norseman 2026.

Synne Myhre (27)

Løp sitt første ultraløp i 2022. Deltok i juni i sitt andre 24-timersløp og fullførte på 161 kilometer.

Ann-Tove Brandvik (24)

Elsker å løpe på mølle. Skal løpe sitt første offisielle ultraløp om kort tid.

Mia Walsøe Lehn (22)

Ble nylig den yngste til å fullføre OsloBergenTrail – en distanse på 500 kilometer.

– Det er noe litt sykt med å være ute i så og så mange timer og bare se hvor langt du kan pushe kroppen, forklarer Ronja.

– Du har topper – og voldsomme bunner. Og når du kommer ut av de bunnene, får du et sykt perspektiv på andre ting i livet. Når det da dukker opp småting i hverdagen, er det bare sånn: «Skjerp deg!»

Idrettslege Mona Kjeldsberg, som selv er ultraløper, heier på trenden – men har også et viktig forbehold:

– Det er en fantastisk måte å utfordre deg selv på, hvor du kanskje også sammenligner deg mindre med andre. Men det finnes ingen snarvei til å bli en ultraløper. Går du for fort frem, kommer skader og overbelastning fort. Treningen må skje gradvis.

Mona Kjeldsberg

Volvat Nimi i Oslo og Romerike Idrettsmedisin

I fjor var det 7703 deltagere i norske ultraløp, ifølge tall fra Kondis.no. Så langt i år har det vært 12.000 deltagere.

Ifølge Kondis.no er veksten fra rekordåret i fjor på hele 55 prosent.

I 2024 var det backyard-løpene som vokste mest, og denne utviklingen fortsetter i år.

Mia er fulltidsstudent fra Trondheim.

Tidligere denne måneden ble hun den yngste personen til å fullføre det ekstreme ultraløpet OsloBergenTrail.

På åtte dager gjennomførte hun 500 kilometer og 16.000 høydemeter.

– Det var de verste og beste dagene i livet mitt. Det var veldig mentalt tøft – og veldig karakterbyggende, sier Mia.

Hun meldte seg på løpet sammen med samboeren allerede i desember 2023 – uten noen erfaring med langdistanseløp.

Hennes første offisielle ultraløp var i april 2024 etter bare noen måneder med trening.

– Jeg hadde ikke noe peiling, og hadde ikke noe struktur. Jeg bare løp masse, og etter få uker kunne jeg merke at det var lettere, og at kroppen hentet seg mye mer inn etter en økt.

Hva er ultraløp?

Ultraløp, eller ultramaraton, er lengre enn tradisjonelt maratonløpet på 42 kilometer.
Vanlige distanser er 50 km, 50 miles (ca. 80 km), 100 km og 100 miles (ca. 160 km).
Det kan også være tidsbestemte løp som 6-timers-, 12-timers- eller 24-timersløp.
En populær form for tidsbestemt, er backyard-løp hvor deltagerne løper en runde på 6,7 kilometer opp til tolv ganger. Rundene starter hver hele, time og tempoet bestemmer hvor lang pause du får før neste start.

I fjor deltok Mia i syv ultraløp. I en normal treningsuke løper hun over 100 kilometer i uken. I perioder over det dobbelte.

– Hva er det som trigger deg med slike løp?

– Det at du ikke helt vet om du er i stand til å gjennomføre. Det synes jeg er litt skummelt, men det er også det som drar meg mot det. Å pushe kroppen og kjenne at du flytter grensen og overgår kapasiteten din.

Ronja har drevet med sport hele livet.

Etter videregående flyttet hun til Sverige og prøvde seg på lengre løpeturer. Etter å ha løpt seg vill og utført 30 kilometer deltok hun som 19-åring i sitt første Ironman:

3,8 km svømming, 180 km sykling og 42,2 km løping – i den rekkefølgen.

– Det handler ikke nødvendigvis om å være den beste svømmeren, sykleren eller løperen. Det handler om hvem som vil mest, og hvem som klarer å ha mest vondt i time etter time etter time, sier Ronja.

Året etter debuten vant hun Ironman i Kalmar.

For to uker siden deltok 23-åringen i Swedeman og endte på niendeplass blant kvinnene. Selv var ikke Ronja helt fornøyd med plasseringen.

– Jeg har et veldig konkurranseinstinkt og gikk inn med en mentalitet om at jeg skulle på pallen. Så var jeg veldig uheldig og røk svømmebrillene 30 sekunder før start. Det endte med at jeg ble værende lenger i vannet enn planlagt, forteller hun.

– En brutal start. Det var veldig mye som gikk galt.

Les også: Ultraløp for nybegynnere: Dette er de seks rådene som gjør at du lykkes

– Når du innser så tidlig at målet kan ryke, hvordan klarer du å holde motivasjonen i 14 timer til?

– Sånn er det i disse løpene. Det er så mye som kan gå galt, og det er kanskje det jeg synes er så gøy. Selv om du ligger en time bak noen, så har du sjansen til å ta andre igjen – for det kan gå galt for dem også.

Til forskjell fra dem som i hovedsak drives av konkurranse mot seg selv, drives Ronja av konkurranse mot andre. I august er hun også TV-aktuell som deltager i «Norges tøffeste» på NRK.

– Neste år har jeg veldig lyst til å gjennomføre Norseman. Å komme på topp som kvinne der hadde vært jævlig kult, sier Ronja.

– Jeg har også veldig lyst til å kjøre et ultraløp.

Ronja trener to ganger om dagen, studerer og har deltidsjobb. Hun snitter på cirka 17 treningstimer i uken. En kombinasjon av styrke, sykling og løping.

– Jeg har en idé og en tanke om at jeg strukturerer trening for å få tid til alt. Men sannheten er vel at jeg prioriterer treningen, og så må alt annet tilpasses rundt.

– Føler du at du ofrer noe?

– Nei. Jeg er heldig med at jeg omgir meg med folk som liker det samme som meg. Jeg er ikke en som drar ut og fester. Da vil jeg heller ta en langtur med venner og spise taco etterpå.

For Synne ble det vanskelig å kombinere løping med vanlig jobb og sosiale medier.

– Det har vært helt grusomt. Læreryrket er veldig fysisk krevende, men også psykisk, sier hun.

– Jeg har stått opp klokken fem om morgenen, fått inn en økt og dratt på jobb. Når jeg da kommer hjem, er jeg helt ødelagt. Så det har gått veldig utover alt det andre i livet. Jeg har ikke hatt energi eller tid til et sosialt liv – og har ofret en del.

I juni hadde Synne siste dag på jobb som lærer. Nå skal hun satse på sosiale medier – og løpingen. På Tiktok deler hun fra sin løpe-hverdag.

27-åringen fra Jessheim har egentlig alltid hatet løping og foretrukket andre treningsformer.

– Men så ble alt stengt ned under pandemien. Da prøvde jeg, og etter et par jævlige løpeøkter begynte det å bli litt lettere. Og da det ble lettere, begynte jeg å like det.

Synne startet forsiktig med gåturer som gradvis ble til løpeturer. I 2021 meldte hun seg på sitt første halvmaraton. Allerede året etter gjennomførte hun sitt første ultraløp.

De siste årene har hun deltatt i to 24-timersløp, to backyard ultra og flere terrengløp over 50 kilometer. Hun har også løpt fra Fredrikstad til Lillestrøm, en distanse på 106 kilometer.

– Det verste løpet jeg har gjort, var 24-timersløpet nå i juni. Det ble totalt 161 kilometer. Vi startet klokken 16, og det var helt grusomt da natten var ferdig, og det ennå var så sykt lenge igjen.

– Hvilke tanker har du når du er på den attende timen?

– Det er alltid den samme: «Hvorfor gjør jeg det her? Dette er så vondt, og jeg skal aldri gjøre det igjen!» Jeg er trøtt, sliten, vil bare sove. Men jeg liker godt bare å tenke de tankene, og få dem ut. Og så gråter jeg litt. Og så må jeg fortsette, sier hun, og presiserer:

– Den følelsen når du er ferdig, er så verdt det. Og når du så tenker over det: Det var kun 24 timer av hele livet ditt ... Da klarer du å lide litt til. Og det er så gøy!

Ann-Tove jobber med fiskeoppdrett og står opp 04 hver morgen.

24-åringen har vært aktiv hele livet, og de senere årene har hun drevet med styrke og løping. For ett år siden prøvde hun seg på litt lengre distanser.

– Jeg er ganske seig og kan holde lenge, så da var det å prøve seg litt frem, sier hun.

– Jeg visste ikke at ultraløp var en greie før det blåste opp på TikTok.

Til forskjell fra Ronja, Synne og Mia, har Ann-Tove aldri deltatt i et offisielt løp. Hun har derimot løpt flere ultraløp på mølle.

– Det lengste jeg har sprunget på mølla, er 80 kilometer. Det var for én eller to måneder siden. Da kjørte jeg en backyard-test, hadde med meg to bager med mat og brukte tolv timer.

– Hvordan i all verden klarer du å løpe 80 kilometer på en mølle?

Ann-Tove ler og sier hun forstår at folk lurer.

– Jeg kommer i min egen boble på mølla. For min del går det så raskt. Jeg snakker konstant med meg selv i hodet og setter meg delmål underveis, forklarer hun.

– Jeg har også slitt litt med kneskader, og da er det litt enklere å gi seg når jeg er på mølla, enn hvis jeg hadde jogget 30 kilometer og måtte løpe 30 hjem igjen.

I dag tilbringer Ann-Tove rundt tre–fire timer på treningssenteret hver dag. Hun trener etter dagsformen og løper rundt 100 til 130 kilometer per uke.

– Jeg synes det er gøy å teste mine egne grenser.

– Kan det noen gang bli litt mye?

– Ja. I fjor på denne tiden mistet jeg søsteren min til brystkreft. Trening er min form for terapi, og da ble det litt voldsomme mengder. Jeg kjente det ble mye for kroppen. Trening er jo også den måten jeg får energi på, så det handler om å finne balansen.

Ann-Tove understreker også hvor viktig kostholdet er.

– Det er superviktig å få i seg nok mat og næring.

Også for triatlet Ronja er mat og næring en hjertesak.

– Kostholdet er så ekstremt viktig for å kunne gjennomføre med en god følelse – og for å kunne restituere bedre. Jeg husker første gangen jeg kjente hvor mye karbohydrater kan gjøre for en treningsøkt. Plutselig kunne jeg holde på i timevis, forteller hun.

– Jeg tror spesielt jenter er veldig forsiktig i maten, og jeg tror mange undervurderer hvor mye mat jenter trenger.

Ronja mener også at kroppsfokuset kan bli mindre dersom du trener for å oppnå noe ekstremt.

– Hvis jeg har en dag jeg ser meg i speilet og føler meg dritt, er det bare å si til meg selv: «Skjerp deg, den kroppen har gjort så mye sykt og klarer å være ute i 14-timersløp!»

Kunne du tenke deg å teste Ultraløp?aAllerede gjort!bJa, har veldig lystcNei, det blir for ekstremt for meg

Både Mia, Ronja, Synne og Ann-Tove har merket en større interesse blant kvinner for ekstreme løp.

– Dette er vel en sport som er mannsdominert?

– Å herregud, ja, sier Ronja.

– Kvinner må også tørre litt mer, mener Synne.

– Jeg tror veldig ikke gjør noe før de vet om de klarer det. Men det vet du aldri med ultraløp, og du må bare prøve. Det verste som kan skje, er at du gir deg. Og da kan du prøve igjen.

Idrettstlege Kjeldsberg mener løping over lange distanser er en fin motvekt til den hektiske tiden vi lever i:

– I hverdagen må vi hele tiden hele tiden ta raske valg, prestere på mange arenaer samtidig og være konstant påkoblet. Når du løper ultraløp, er det opplevelsen av en en mye langsommere tid, der du kan fokusere på én ting av gangen.

Hva trenger du før en lang tur?

– En god spilleliste. Jeg har også et ritual om at jeg må ta på venstresokken først, svarer Mia.

– Gamle ’bangers’ og noen glass juice, sier Synne.

– Ta toget og løp hjem. Jeg synes det har vært veldig motiverende å løpe fra A til B, foreslår Synne.

– Å tenke på det digge måltidet jeg skal lage meg etterpå, en god spilleliste og freshe treningsklær.

De fire har en klar oppfordring til dem som lar seg fascinere av ultraløp:

Start rolig og vær tålmodig.

De mener det er overkommelig for folk med vanlig jobb å gjennomføre ultraløp, men at det handler om prioritering og strukturering – i hvert fall hvis du har familie.

– Selv om du blir ivrig og motivert og har lyst til å løpe langt og lenge, må du ta hensyn til eget utgangspunkt, råder Synne, som selv brukte fire måneder til å forberede seg.

– Løper du 10 kilometer i uken, kan du ikke plutselig gå opp til 80. Men jeg tror det vil være realistisk å kunne gjennomføre et ultraløp etter et halvt år – selv om det ikke er sikkert at du får en god opplevelse ut av det.

Dette er også idrettslege Kjeldsberg opptatt av:

– Start med å veksle mellom å gå og løpe, legg inn hviledager og bygg deg sakte opp over seks til tolv måneder, avhengig av hvilket løp du ønsker å delta i. Det er viktig å bruke god tid på å forberede deg, slik at du unngår skader og andre former for overbelastning.

De fire kvinnene understreker at treningen deres er et resultat av mange års gradvis oppbygging.

– Hvis du synes det er kult og spennende, så bare hiv deg uti det. Men vær tålmodig. Hvis du blir for ivrig, er det lett å bli skadet. Jeg har vært gjennom så mange skader, og dét er det ikke verdt. Da er det bedre å starte rolig og trene styrke for å forebygge, sier Ann-Tove.

– En nybegynner kan ikke sammenligne seg med sånne som meg. Alle må begynne et sted.