«Du blir fort voksen»

4 days ago 14

15 år gamle Victoria Berg skjulte graviditeten, men avslørte den til slutt for sin mor.
Moren – som selv var gravid – støttet henne fullt gjennom svangerskapet.
I 2016 fødte Victoria sønnen Liam.
Hun møtte på utfordringer som ung mor, men klarte å fullføre skolen og etablere seg som frisør.
Nå har Victoria tre barn og har flyttet til Mo i Rana med sin nye partner, Aleksander.

Victoria Berg er 15 år og går på ungdomsskolen i Harstad. Men det er noe som skurrer.

Mensen har sluttet å komme. Og så er det noe med magen hun ikke helt får til å stemme.

Men det er ingenting hun tør å fortelle hverken til mamma eller noen av venninnene. Isteden oppsøker hun helsesøsteren på skolen.

– Jeg hadde en liten mistanke. Men hun sa at det bare var pulsen i magen min som slo. Så da slo jeg det egentlig fra meg.

I ettertid har hun forstått hva det var: De første sparkene.

Victoria fortsetter hverdagen som før. På fritiden danser hun jazzballett og er sosial med venner. Da magen begynner å vokse, kler hun seg i romslige hettegensere for å skjule den.

Hun tenker at hun kanskje bare har lagt på seg litt.

Men tre måneder etter besøket hos helsesøsteren går det stadig mer opp for henne at hun kan være gravid.

– Jeg hadde en plan om å kjøpe en test, men jeg hadde ikke så mye penger. Jeg turte ikke å be mamma om 300 kroner uten å avsløre hva jeg skulle bruke dem på, forteller hun i dag.

Til slutt klarer ikke Victoria lenger å holde tankene og uroen inni seg.

En dag sender hun moren en tekstmelding og ber henne komme opp på rommet. Da moren setter seg på sengekanten, ber Victoria henne om å gjette hva det gjelder.

– Jeg turte ikke å si det rett ut. Hun gjettet og gjettet, forteller hun.

Til slutt spør moren direkte om hun er gravid.

– Jeg svarte at jeg trodde det.

Reaksjonen blir ikke slik hun hadde sett for seg. Victoria hadde forventet kjeft.

– Hun var helt rolig. Hun sa bare: «Men Victoria, dette skal gå så fint. Jeg skal hjelpe deg.»

Line-Merethe husker øyeblikket godt. At hun klemte datteren sin.

– Det nytter ikke å bli sint. Jeg tenkte mest på hvor vanskelig hun måtte ha hatt det, at hun hadde båret på alt så lenge, helt alene, forteller Line-Merethe Kristoffersen (49).

Graviditetstesten de kjøpte dagen etter, bekreftet mistanken. Den var positiv.

Kort tid senere får hun time hos legen. Da hun legger seg på benken, forstår både Victoria og mamma at hun har kommet langt i svangerskapet.

Line-Merethe sier hun aldri kunne se det på datteren. Til og med på 17. mai – rundt uke 27 – gikk Victoria i bunad uten at det syntes utenpå.

Først i uke 30, da Victoria lå på benken hos legen, så hun en tydelig kul.

– Da jeg la meg på benken, sa mamma: «Oi, er du så stor.» Da skjønte vi at det var kommet ganske langt.

Beskjeden om at hun skal bli mor kommer midt i ungdomstiden. Victoria er 15 år, livet er fortsatt åpent og uferdig. Hun går i tiendeklasse og er ikke ferdig med ungdomsskolen.

Rundt henne handler hverdagen for jevnaldrende om skole, venner og hvem som er sammen med hvem. TV-serier som «Skam» preger samtalene blant ungdommene.

Likevel er ikke Victoria først og fremst redd.

– I og med at mamma var så positiv og behjelpelig og sa at hun skulle hjelpe til, tenkte jeg at det ville gå bra. At det ikke var så farlig, forteller Victoria – som i dag er blitt 25 år.

I august 2016 føder hun sønnen Liam. Victoria har akkurat fylt 16.

Da hun kommer hjem fra sykehuset, er hun ikke den eneste med en nyfødt baby i huset.

Bare tre måneder tidligere har mamma Line-Merethe født en sønn – Matheo. To nyfødte og to nybakte mødre deler samme hus i Harstad.

– Ja, vi gikk gravide samtidig, sier Victoria.

For henne blir det avgjørende.

– Mamma var hjemme da jeg var hjemme. Hun hjalp og veiledet meg. Jeg følte ikke at jeg sto alene. Det var veldig fint.

De to guttene vokser opp tett på hverandre.

– De er fortsatt veldig nære. Vi kaller dem «Knoll og Tott».

Som tenåringsmor opplever Victoria støtte fra de nærmeste vennene sine. Flere blir værende også etter at Liam er født.

Da graviditeten blir kjent på skolen, er det læreren som informerer klassen. Reaksjonene blir bedre enn hun frykter.

Noen av vennene blir ekstra viktige. De gratulerer, stiller opp og blir en del av hverdagen rundt Liam.

– Jeg har fortsatt kontakt med to–tre fra klassen i dag. De er gudforeldre til Liam. Så du merker fort hvem som er de ekte vennene dine.

Utenfor skolen møter hun derimot en annen virkelighet. På kjøpesenteret i Harstad kjenner hun blikkene. Folk som stirrer og senker stemmen idet hun passerer.

Kort tid etter begynner meldingene å tikke inn på telefonen.

– Jeg fikk meldinger fra fremmede om at jeg skulle tenkt meg bedre om. Og spørsmål om hvorfor jeg fikk barn da jeg var så ung, og hvorfor jeg ikke bare tok abort. Det ble mye snakk om meg rundt omkring.

For Victoria var det aldri noe alternativ å tenke i andre baner.

– Selv om jeg var over abortgrensen og ikke hadde et valg, hadde jeg uansett beholdt ham, sier hun.

– Det var min gutt. Jeg kunne ikke vært foruten.

Snittalderen for førstegangsfødende kvinner i Norge har økt jevnt de siste ti årene.

I 2014 var den 28,7 år. I 2024 var den 30,4 – en økning på 1,7 år. Samlet fruktbarhetstall var 1,44 barn per kvinne i 2024, en oppgang fra 1,40 året før. Dermed økte fruktbarheten for første gang siden 2009, med unntak av pandemi-året 2021:

Mellom 2014 og 2024 ble det registrert 796 fødsler i Norge der mor var mellom 15 og 18 år. I samme tidsrom ble det registrert færre enn ti fødsler der mor var under 15 år, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Når fødselstallene justeres for antallet kvinner i alderen 15–18 år i hvert fylke, hadde Nordland i 2024 flest fødsler per 1 000 kvinner i denne aldersgruppen, med rundt 1,3. Deretter følger Vestland (1,2) og Rogaland (0,8).
Det er også tydelige geografiske forskjeller i alder ved første fødsel. I 2024 var førstegangsfødende eldst i Oslo (32,2 år) og yngst i Finnmark (28 år).

For Victoria er hverdagen nødt til å falle på plass – også utenfor barndomshjemmet.

Victoria begynner på videregående. Hun må få det til å gå rundt: Barn, skole, levering og henting.

På Liam sin første dag i barnehagen – samme dag som hun selv skal møte på skolen – ender hun med å ta ham med seg.

– Siden det var første skoledag, var det obligatorisk at jeg møtte opp for å beholde plassen. Jeg avtalte med læreren at jeg måtte dra litt tidligere for at Liam skulle få tilvenning i barnehagen.

En første skoledag som skilte seg fra de fleste andre på hennes alder.

– Du blir fort voksen, sier Victoria i dag.

Hun tar først helse- og oppvekstfag, før hun bytter til frisørlinjen. I dag jobber Victoria som frisør.

Da Liam er rundt ett år, flytter hun ut og leier seg en leilighet, fortsatt med mamma tett på som støtte når det trengs.

Victoria får seg kjæreste, og etter hvert får de Theodor sammen. Forholdet tar senere slutt, men foreldrene samarbeider godt om sønnen.

Victoria har alene foreldreansvaret for Liam. Foreldreansvaret for Theodor deler hun med Theodors far. VG har vært i kontakt med faren, som samtykker til at Theodor blir omtalt i denne reportasjen med navn og bilde.

Victoria blir boende i Harstad med barna. Men byen begynner å føles trang.

– Det blir mye snakk når alle kjenner historien din. Jeg hadde lyst til å flytte til et sted hvor jeg kunne være meg selv, uten at noen visste alt om meg.

En ny start. Det er da Victoria møter Aleksander.

Han er ranværing og jobber en kort periode i Harstad, før han må reise hjem igjen.

Forholdet er nytt, og ingenting er ferdig planlagt da Victoria kjenner på behovet for å ta et steg videre.

Hun tar sats. Flytter etter ham til Mo i Rana, med to små gutter, uten å vite helt hvordan det vil bli.

For Aleksander Reinholdtsen (27) er det også et sprang.

– Jeg gikk jo fra å være alene til å plutselig ha to unger og en kjæreste. Det var en stor forandring.

Han var likevel ikke i tvil.

– Det er klart at det kan by på både ablegøyer og utfordringer. Det er full fart hele tiden. Men jeg kunne ikke ha byttet det ut med noe.

Victoria legger merke til det med en gang.

– Aleksander er en sånn som herjer med ungene. Og han behandler dem som om de er hans egne. Hvis jeg trenger å slappe av, sier han: «Gå og legg deg, så tar jeg barna.»

Like etter at Victoria har etablert seg i Mo i Rana, blir hun gravid igjen.

Denne gangen er situasjonen en annen. Hun har Aleksander ved sin side.

– Jeg tror han ble litt usikker først, siden det ikke var planlagt, sier Victoria.

Men etter hvert endrer det seg.

– Vi har hatt en veldig fin graviditet sammen. Han behandlet meg som en prinsesse.

Da Victoria er gravid, kjøper de et hus som de pusser opp.

Nå er det fire måneder siden lille Kasper kom til verden.

– Jeg vil si at jeg har det kjempefint. Jeg er på en fin plass, oppsummerer trebarnsmoren.

Line-Merethe er full av beundring for hvordan datteren har taklet mammarollen og de store omveltningene så tidlig i livet.

– Jeg er utrolig stolt av hva hun har oppnådd i livet sitt. Hun har stått i mange kamper alene, men likevel fått det til. Hun er beintøff. Midt oppi alt har hun klart å ta utdanning, til tross for motgang. Det er det ikke alle som hadde klart.

Fredag denne uken kom hun og sønnen Matheo kommet fra Harstad. Med bil og ferge over fjorden til Mo i Rana.

Line-Merethe. To lillesøstre. Bestefaren. Faren og kjæresten hans. To småbrødre. En venninne.

I stuen samles de rundt barna.

De to som en gang lå i hver sin vogn, er der også. I dag er Liam og Matheo ni år.

Søndag denne helgen skal minstemann Kasper døpes.

Når Victoria snakker om det å være ung mor, kommer hun raskt tilbake til hvor fort andre dømmer.

– Det er mange som ikke vet historien min, sier hun.

– Men likevel spør de: «Hvorfor gjorde du sånn og sånn?»

Hun er 25 år og har tre barn, hus og jobb – erfaringer mange først får langt senere i livet. Når Liam er 20 år, er hun 36, bare noen år mer enn snittet for når norske kvinner føder sitt første barn.

– Jeg tror fordelen med å bli mor tidlig er at du har mer energi. Og at det ikke er så lenge siden du var liten selv.

– Hadde du forestilt deg det livet du har i dag, da du var 15?

– Nei, det hadde jeg nok ikke, svarer hun og ler.

– Ikke at det skulle bli så fint.

Ida Lokland