Dropper elektrifisering: Så mye høyere blir utslippene

1 week ago 10

Stans i kraft fra land legger en kraftig demper på utslippskuttene i oljebransjen. – Vanskelig, sier direktør Benedicte Solaas i Offshore Norge.

Dette bildet viser Heidrun-plattformen. Nylig konkludert Equinor med at det ble for dyrt å forsyne plattformen med kraft fra land for å kutte utslipp.

Publisert: Publisert:

For mindre enn 30 minutter siden

Kortversjonen

Equinor vil droppe to elektrifiseringsprosjekter, og det vil ifølge Offshore Norge føre til at oljebransjen bare kutter klimautslippene med 38 prosent innen 2030.
Det er langt under Stortingets mål på 50 prosent, men bransjens eget kuttmål på 40 prosent i 2030 er innen rekkevidde.
Hvis Stortinget også legger elektrifiseringen av Balder-Grane i skuffen og reversererer elektrifiseringen av Melkøya, kan kuttene bli bare 31 prosent i 2030, ifølge bransjeorganisasjonen.
Direktør for klima og miljø Benedicte Solaas i Offshore Norge mener det er vanskelig for bransjen å innfri kravene med stor uforutsigbarhet rundt rammevilkårene.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Nylig skrev E24 at Equinor vil droppe to prosjekter med kraft fra land til felt på Haltenbankenfelt på HaltenbankenHeidrun, Kristin og Åsgard og på Tampen i NordsjøenTampen i NordsjøenSnorre A og B fordi det koster for mye.

Det får konsekvenser for bransjens klimaplaner.

Bransjeorganisasjonen Offshore Norge har regnet på hvor mye høyere utslippene blir uten Equinors to prosjekter (se figur lenger nede).

Bransjen ligger an til å kutte 38 prosent i 2030, ikke 50 prosent som Stortinget vedtok i 2020, anslår de.

– Det bidrar til at Stortingets klimamål for bransjen ikke nås. Men det er mulig å nå målet som bransjen selv satte om å kutte 40 prosent innen 2030, sier direktør for klima og miljø Benedicte Solaas i Offshore Norge.

Les også

Frp ut mot NHO-sjefen: – Bør følge bedre med

– Har virkelig prøvd

Bransjeorganisasjonen har også regnet på hva som skjer hvis Stortinget i tillegg skulle avlyse elektrifiseringen av Balder-Grane (slik Frp har foreslått) og reversere elektrifiseringen av LNG-anlegget på Melkøya, som også har vært diskutert.

Da kan oljebransjens kutt i 2030 bli på bare 31 prosent, som er milevis unna målet.

– Vi har virkelig prøvd å jobbe systematisk for å innfri Stortingets mål, sier Solaas.

– Men når situasjonen er som den er, blir det vanskelig. Særlig når det skapes så stor uforutsigbarhet om rammevilkårene på sokkelen. Da blir det vanskelig å investere i utslippsreduserende tiltak.

Det er imidlertid ingen sanksjoner hvis målet ikke nås. Oljebransjen er en del av EUs marked for klimakvoter, så Norge kan nå sine klimamål med kvotekjøp.

Direktør for klima og miljø Benedicte Solaas i Offshore Norge, her fra Arendalsuka i 2023. Til høyre Ola Elvestuen (V).

Les også

– Noe helt nytt i norsk olje- og gasspolitikk

Ny runde på Stortinget

Stortinget stemte nylig ned et forslag fra Frp om å stanse flere prosjekter med kraft fra land, inkludert Balder-Grane som Equinor fortsatt har til vurdering.

Stortinget ville ta seg mer tid, men temaet kommer snart opp igjen.

Allerede 27. november er det planlagt en høring om et forslag fra Senterpartiet om stans i ytterligere elektrifisering.

Stortinget skal etter planen behandle saken tidlig i 2026.

Les også

Frykter usikkerhet i oljebransjen: – Totalt uansvarlig

– Veldig krevende

Solaas påpeker at oljebransjen har gjennomført betydelige klimakutt, nesten 20 prosent siden 2005.

– Bransjen hadde selv satt seg et mål på 40 prosent før Stortinget i 2020 økte det til 50 prosent. Allerede den gang sa vi at dette kom til å bli veldig krevende.

– Da målet ble satt, sa vi at det er helt avgjørende med forutsigbare rammebetingelser. Vi ba også om forsterkede virkemidler, som et eget CO₂-fond. Det har det ikke vært politisk vilje til.

– Vil alternativer som renset gasskraft kunne bidra?

– Gasskraftverk med CO₂-rensing har vært vurdert i noen tilfeller, men er lagt bort. Det er vesentlig dyrere enn elektrifisering og ikke lønnsomt, sier Solaas.

– Det tas betydelige kutt med energieffektivisering og redusert fakling, og noen ser på mindre tiltak som bruk av kompakte dampturbiner som utnytter spillvarme. Men kraft fra land er det suverent viktigste tiltaket for å få ned utslippene mye.

Les også

Kan måtte forsyne egne kraftsluk: – Vi ser jo utfordringene

Frykter tidlig nedstenging

– Hvis utslippene ikke kuttes, risikerer dere da at lønnsomme felt heller må stenges ned tidlig?

– Det er selvfølgelig et alternativ. Får man en veldig høy CO₂-pris, så vil man etter hvert kunne oppleve at det vil være rimeligere å legge ned produksjon tidlig, sier Solaas.

Feltene på sokkelen får høyere kostnader på produksjonen etter hvert som CO₂-kostnaden øker. CO₂-kostnadene har økt fra 860 kroner tonnet i 2020 til 1860 kroner nå, ifølge Sokkeldirektoratet.

Equinor-sjef Anders Opedal sa nylig til E24 at CO₂-avgiften etter hvert vil kunne utgjøre rundt halvparten av driftsutgiftene på noen felt.

Oljebransjen betaler både klimakvoter til EU og CO₂-avgift.

I statsbudsjettet for 2026 varslet regjeringen at den vil utrede den doble virkemiddelbrukenutrede den doble virkemiddelbruken«Departementet vil sette i gang ei ekstern utgreiing av kva effekt den doble verkemiddelbruken kan få for framtidig ressursforvaltning og verdiskaping, på leveransar av olje og gass og produksjonsutsleppa på kontinentalsokkelen», skrev Energidepartementet i sitt budsjettforslag. i oljebransjen, og pekte på at den kan føre til at felt stenges ned tidlig.

– Vi er positive til justeringer i rammevilkår som kan gi forutsigbarhet og sikre aktivitetsnivået på sokkelen. I lys av det og et strammere kvotemarked tenker vi at en del av dette kan være å fjerne den særnorske CO₂-avgiften, sier Solaas.

Les også