Droner og jamming gjør at FNs Luftfartstilsyn sier nei til Russland

Russland har jobbet intenst for å få tilbake plassen blant landene som har innflytelse i FNs Luftfartstilsyn.

Men på årets toppmøte som pågår i Montreal i Canada, valgte et flertall å møte Russland med en kald skulder.

Flertallet fordømmer Russland for handlinger som gjør luftfarten mer utrygg, skriver Reuters.

Russland fikk 87 stemmer, men trengte 93 for å komme inn i varmen i Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart.

– Ingen er så aggressive

Russland mistet plassen første gang da landet invaderte Ukraina i 2022.

Verdens største land i utstrekning er helt avhengig av flytrafikk og har derfor drevet en intens lobbyvirksomhet for å få være blant 36 medlemsland i styret i ICAO.

– Ingen andre land er så aggressive og krenker og bryter normer og internasjonale regler, som Russland gjør, sier USAs transportminister Sean Duffy.

– Hvordan i all verden kan vi la noen som gjør lufttrafikken mer farlig, ikke tryggere, bli medlem? spør Duffy retorisk.

– Nesten ironisk

Russland møtes med samme reaksjon fra en rekke europeiske land.

– Det er ingen argumenter for å slippe russerne inn i det gode selskap, sier Polens representant på toppmøtet i ICAO, Dariusz Joński, til Politico.

– Med Russlands pågående krig og konstante brudd på luftfartens regler, vil det være nærmest ironisk å belønne landet med en plass i styret.

– Russlands kandidatur er uforenlig med troverdigheten til ICAO, fortsetter Jonski.

Før avstemningen sa Polens mann at Russland ikke må belønnes.

– Det internasjonale samfunnet vil ikke belønne aggresjon, lovløshet og ignorering av sikkerheten, med en plass i styret, sier Jonski.

Polens stemme får støtte fra Anna-Kaisa Itkonen, som er talskvinne for samferdsel i EU.

– Det er uakseptabelt at et land som gjør luftfarten mer utrygg for passasjerene og bryter internasjonale spilleregler, skal sitte i styret i organisasjonen som bestemmer reglene i luftfarten, sier hun til Reuters.

ICAO er et FN-organ som bestemmer felles kjøreregler i luftfarten. Den setter standard og regler for alt innen luftfart. ICAO, eller Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart- bestemmer alt fra hvordan rullebaner bygges, til hva slags setebelter som skal være standard, til pensjonsalder for flyvere.

– En nabo som ikke bryr seg om skader de påfører andre

En rekke land ber organisasjonen som ofte kalles FNs Luftfartstilsyn granske episoder som setter flypassasjerers sikkerhet i fare.

Finland, Polen, Estland, Latvia og Litauen har varslet ICAO om at de er «dypt bekymret over situasjonen».

Forsvarsministrene i Spania og Litauen peker på Moskva etter at deres fly denne uka ble omdirigert på grunn av intense forstyrrelser av instrumenter i flyet.

De var begge i et fly i Litauen ikke langt fra den russiske enklaven Kaliningrad på onsdag.

– Dette er nok et eksempel på at Russland er en nabo som ikke følger reglene og ikke bryr seg om hvilke skader de påfører andre, smeller det fra Litauens forsvarsminister Dovile Sakaliene, skriver AFP.

– Vi har alle rett til å fly over Europa, uten å bli hindret av dem vi alle vet står bak, sa Spanias forsvarsminister Margarita Robles, med klar hentydning til Russland.

Hendelsen skjer tre uker etter at et fly med EU-president Ursula von der Leyen om bord over Bulgaria, opplevde det samme.

Intens jamming forstyrret instrumentene i cockpit.

Sverige har levert en oversikt over en voldsom økning i antallet episoder med jamming av flyinstrumenter der, skriver AFP. Svensk statistikk viser 55 episoder før 2023 – og hele 733 hendelser de siste to årene.

Droner

Danmarks statsminister Mette Frederiksen er mer diplomatisk enn politikerne fra Spania og Litauen. Men hun vil ikke utelukke at Moskva står bak aktiviteten med droner som førte til stengning av flyplassene i København og Aalborg den siste uka.

– Motivet kan være «å forstyrre og skape uro, å skape bekymring og til å teste grensene for hvor langt man kan gå», sa Fredriksen, ifølge Politico.

Danske myndigheter er sikre på at en profesjonell aktør står bak droneaktiviteten ved flere flyplasser.

Danske myndigheter kaller hendelsen for et hybridangrep, og vil få hjelp av Nato til å sikre landets trygghet og sikkerhet.

Ifølge Latvias utenriksminister, har Danmark informert allierte land om at en statlig aktør står bak droneaktiviteten.

Det nasjonale beredskapsnivået i Danmark er hevet til nivå 2, men det foreligger ingen direkte militær trussel mot landet, ifølge forsvarssjefen.

Politiet og militæret vurderte å skyte ned dronene, men avsto på grunn av risiko for nedfall og skader.

Det sa sjef for Politiets Efterretningstjeneste (PET), Finn Borch Andersen, under en ekstraordinær pressekonferanse torsdag kveld.

Andersen omtaler det som et hybridangrep «utført for å skape frykt».

Russland nekter konsekvent for å stå bak.

– Risikoen for russisk spionasje er høy. Det samme er risikoen for russisk sabotasje. Det har vi sett andre steder i Europa, og det gjelder også her, sa Andersen i politiets etterretningstjeneste.

Tidligere torsdag bekreftet Danmarks statsminister Mette Frederiksen at hun har snakket med Nato-sjef Mark Rutte.

– Vi ble enige om at Nato skal samarbeide med Danmark om hva vi kan gjøre sammen for å sikre trygghet og sikkerhet, skrev Statsministerens kontor på X.

MH17

I juni skrev ICAO en rapport om at alt tyder på at Russland stod bak nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet MH17 over Ukraina i 2014.

298 flypassasjerer og besetningsmedlemmer omkom, de fleste var nederlandske turister på vei fra Amsterdam til ferie i Malaysia.

På toppmøtet i ICAO i Montreal blir dette også tatt med i vurderingen av om Russland er skikket til å sitte i ICAOs styre eller ikke.

Det samme gjelder episodene om hacking av datasystemene ved europeiske flyplasser, der mistanken også går i retning Moskva.

Russland har den siste tiden stått bak en intens lobbyvirksomhet for å få tilbake posisjonen i det 36 representanter store styret i Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO).