Dronekrigen: Russland på fremmarsj i Ukraina

11 hours ago 4

Russiske styrker har gjort sine største fremskritt i Ukraina siden starten av året.
Byen Pokrovsk er nå truet, noe som kan få store konsekvenser for ukrainske styrker.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik sier Ukraina trenger mer luftvern for å håndtere trusselen.
Russland har tatt kontroll over mer enn to tredjedeler av Donetsk-regionen.
Norge jobber med partnere for å styrke Ukrainas forsvarsevne, inkludert produksjon av egne våpen.

Russland har tatt kontroll over mer enn to tredjedeler av Donetsk-regionen i Øst-Ukraina. Nå er byen Pokrovsk truet. Den er svært viktig for ukrainske styrker, både med tanke på logistikk, forsvar og beliggenhet.

Russiske styrker har i flere måneder forsøkt å omringe byen.

Viktig by kan falle

– Fienden nærmer seg fra siden og forsøker å kutte hovedveien inn. Hvis de kommer mye nærmere, må vi rett og slett trekke oss tilbake, sier den ukrainske droneoperatøren Vladyslav «Venia» til The Kyiv Independent.

– Dessverre er det bare et spørsmål om tid. Og når det skjer, kan de ta selve byen uten mye kamp, legger han til.

Ifølge The Kyiv Independent har russiske styrker allerede kuttet flere av forsyningsrutene til byen, og ukrainske soldater må nå kjøre i høy hastighet på veier fulle av utbrente biler for å unngå russiske droneangrep.

Luftvern må styrkes

Krigen i Ukraina har utviklet seg til en utmattelseskrig der begge sider bruker droner i stort omfang.

– Putin eskalerer luftkrigen mot Ukraina måned for måned. Derfor er det kritisk med mer luftvern. Det må på plass raskt, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik i et intervju med VG søndag.

Sandvik deltar mandag på et møte i Ukraine Defense Contact Group (UDCG), der koordinering av våpenleveranser til Ukraina står øverst på agendaen.

Forsvarsministeren forklarer at det er en utfordring å bruke dyre missiler for å skyte ned billige droner.

– Det russerne gjør, er at de metter himmelen med alt fra droner uten sprengkraft til ombygde iranske Shahed-droner, sier han.

Ifølge offisielle tall traff rundt 15 prosent av Shahed-dronene mellom april og juni – en tredobling fra vintermånedene, rapporterer Financial Times.

Trefferaten er nå den høyeste siden invasjonen startet.

Natt til lørdag ble Ukraina nok en gang rammet av et slikt stort angrep, da mer enn 300 droner og 30 missiler rammet blant annet kystbyen Odesa.

Søndag registrerte den ukrainske generalstaben 122 russiske angrep i Øst-Ukraina. Igjen er kampene sentrert rundt Pokrovsk. Byen er nesten fullstendig ødelagt.

Natt til mandag ble minst en person drept i nye russiske angrep mot Kyiv. Fire bydeler i den ukrainske hovedstaden ble angrepet.

Norge har tidligere donert NASAMS-luftvernsystemer til Ukraina, og nå jobber regjeringen med å finne flere måter å styrke det ukrainske luftforsvaret på.

– Vi er i dialog med tyskerne, med amerikanerne, med ulike partnere innenfor Ukraina-koalisjonen, for å prøve å få tak i mer luftvern, forklarer Sandvik.

Bør Norge gi mer militærhjelp til Ukraina?aJabNeicKun til sivile formåldUsikker

En viktig del av strategien er å hjelpe Ukraina med å produsere egne våpen.

– Før sommeren ga vi 6,5 milliarder kroner til droner. Og det er både for egenproduksjon av droner i Ukraina, men også for å kjøpe det som er tilgjengelig ellers på markedet, sier forsvarsministeren.

Han understreker at droner har fått en helt avgjørende betydning i krigføringen.

– Det er ingen tvil om at det er for liten produksjonskapasitet i vesten nå. Det tar også lang tid å produsere luftvernsystemer. Derfor må vi lete etter løsninger der vi tar fra egne lagre. Og støtte Ukraina i å utvikle egne våpen, sier forsvarsminister Sandvik.

Krigen i Ukraina

24. februar 2022 gikk Russland til en fullskala invasjon av Ukraina.
Konflikten begynte i 2014 da prorussiske separatister tok kontroll over områder i Donetsk og Luhansk i Øst-Ukraina etter at Russland annekterte Krim. Dette utviklet seg til en væpnet konflikt med over 13.000 drepte før fullskalainvasjonen i 2022.
Russland hevdet blant annet å ville «avnazifisere» Ukraina og hindre NATO-utvidelse. Ukraina og Vesten anser det som uprovosert aggresjon og et brudd på folkeretten.
Kampene pågår hovedsakelig i øst og sør, blant annet i Donbas (Donetsk og Luhansk), Zaporizjzja, Kherson og langs grensen i Sumy og Kharkiv.
Titusener er drept, og mange sivile lider under hyppige angrep på infrastruktur og boligområder.
Russland har tatt flere områder i 2025, særlig i Sumy og Dnipropetrovsk, og er nå i gang med en sommeoffensiv. Ukraina forsvarer seg med vestlig støtte.
Krigen har utløst sanksjoner mot Russland og USA, EU og NATO støtter Ukraina med våpen og bistand. Russland knytter tettere bånd til Kina, Iran og Nord-Korea.

Størst fremgang på tre år

Russland gjorde en av sin største fremganger i juni. Ifølge den ukrainske gruppen Deep State, som kartlegger konflikten ved hjelp av dronefotografier og kontakter i det ukrainske militæret, tok Russland kontroll over mer enn 554 kvadratkilometer ukrainsk territorium i juni.

Det var opp fra 448 kvadratkilometer i mai.

Selv om dette utgjør mindre enn 0,1 prosent av Ukrainas totale territorium hver måned, er det en økning i tempoet på de russiske fremrykkingene.

Ukrainske soldater avisen The Kyiv Independent har snakket med, forteller at de russiske styrkene bruker to hovedtaktikker for å rykke frem på slagmarken nå:

De holder ukrainske tropper nede med droner, granater og glidebomber.
Så angriper russerne ukrainske linjer med kontinuerlige angrep fra små soldatgrupper.

– Hvis de prøver et pansret angrep i vår sektor, vil alt de har brenne, sier den ukrainske droneoperatøren Venia avisen.

– De har sluttet å prøve. Nå angriper de russiske soldatene bare til fots.

Samtidig har forsinkelser i amerikansk militærhjelp tvunget ukrainske tropper til å rasjonere ammunisjon og redusere operasjoner mens Russland intensiverer sine angrep, forteller ukrainske soldater i Øst-Ukraina til AP.

Trump-ultimatum

USAs president Donald Trump ga nylig Russland et ultimatum om å akseptere en fredsavtale i Ukraina innen 50 dager, eller møte kraftige sanksjoner mot landets energieksport.

– USA vil selge våpen til sine NATO-allierte i Europa slik at de kan gi dem til Ukraina, sa Trump og utenriksminister Marco Rubio nylig, ifølge AP.

Forsvarsministeren ser positivt på de nye signalene fra USA.

– Det er viktig at amerikanerne signaliserer den utålmodigheten. Det er viktig at det er gitt en frist, for denne krigen må løses over forhandlingsbordet, sier Sandvik.

Økonomiske problemer i Russland

Til tross for fremgangen på slagmarken, står Russland overfor økonomiske utfordringer. President Vladimir Putin sa nylig at Russland bruker 6,3 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt.

– Vi planlegger å kutte forsvarsutgiftene neste år og året etter, samt i løpet av de neste tre årene, sa Putin.

Den ledende russiske nyhetskanalen på Telegram dedikert til økonomi, M.M.I., har kalt situasjonen med landets budsjett en «katastrofe», ifølge The New York Times.

Drevet av rekordhøye militærutgifter har Russlands budsjettunderskudd nådd 47 milliarder dollar i første halvdel av året. På grunn av lavere priser har olje- og gassinntektene falt med mer enn 16 prosent, opplyser landets finansdepartement.

– Sanksjoner mot Russland er sentralt her. Landet har funnet smutthull i de gjeldende sanksjonene og disse må tettes, sier Sandvik.

Read Entire Article