Drømmer om Barentshavet-rør: – Må finne gassvolumer først

2 hours ago 1

Flertallet på Stortinget vil gjerne ha et gassrør til Barentshavet til over 50 milliarder. Men da må det finnes mer gass, mener analytiker.

Dette er Equinors anlegg for nedkjøling av naturgass på Melkøya i Hammerfest. Her kan det potensielt bygges et nytt gassbehandlingsanlegg og et gassrør sørover til Norskehavet og videre til Europa.

Publisert: Publisert:

For mindre enn 20 minutter siden

Kortversjonen

Flertallet på Stortinget støtter energiministerens håp om et gassrør til Barentshavet.
Det er så langt ikke funnet nok gass i området til å utløse et slikt prosjekt, som ifølge Gassco kan koste over 50 milliarder kroner.
Analytiker mener industrien må finne ekstra gass tilsvarende 400-500 millioner fat oljeekvivalenter for å kunne utløse et slikt rørprosjekt.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Energiminister Terje Aaslands håper på funn som kan danne grunnlag for et nytt gassrør til Barentshavet.

I spørsmålet om et slikt gassrør danner Ap et oljevennlig flertall på Stortinget sammen med Sp, Høyre og Frp, mens miljøpartiene er sterkt uenige.

– Senterpartiet er positive til et slikt gassrør, sier Maren Grøthe (Sp).

Det er så langt ikke funnet nok gass til å skape lønnsomhet i et slikt rørprosjekt.

– Det viktigste nå er å sikre nok leteaktivitet i Barentshavet slik at man får tilstrekkelig gass til å realisere en slik løsning, sier Grøthe.

Koster over 50 milliarder

Et gassrør fra Barentshavet kan kobles til eksisterende gassrøreksisterende gassrørsom Polarled eller Åsgard Transport i Norskehavet, slik at gassen kan sendes videre til Europa.

En Gassco-studie fra 2023 anslo at det ville koste 53 milliarder kroner å bygge et nytt behandlingsanlegg for gass (duggpunktsanlegg) på Melkøya og et gassrør ned til Norskehavet.

Grøthe kan ikke love at staten skal være med å betale.

– Det må være bedriftsøkonomisk lønnsomt. Det viktigste vi politikere kan bidra med er å sikre næringen letemuligheter og stabile rammevilkår, sier hun.

Les også

Slik vil oljetoppene bremse nedturen

Må finne gassen først

Det er noe gass i funnene som allerede er gjort i Barentshavet, men så langt er det for lite ressurser i området til å utløse et nytt gassrør.

– Industrien sier at man trenger ekstra gass tilsvarende 400-500 millioner fat oljeekvivalenter for å legge til rette for et gassrør fra Barentshavet og sørover, sier John Olaisen i ABG Sundal Collier.

– Har du tro på et slikt rør?

– Ja. Men du må finne gassvolumer først. Hvis man også kan få inngått lange kontrakter på for eksempel 10-20 år, så kan det potensielt lønne seg, sier han.

Sokkeldirektoratet forventer at det kan være rundt 610 milliarder kubikkmeter uoppdaget gass i den sørlige delen av Barentshavet, ifølge ressursregnskapet fra 2024.

Norge leverte i fjor 117 milliarder kubikkmeter gass til europeiske gassterminaler, ifølge Gassco.

– Gavepakke til amerikanerne

Europa har redusert importen av russisk gass, og skal kvitte seg helt med den i løpet av 2027. Samtidig har Europa blitt mer avhengig av skipsfraktet gass fra USA.

Kristoffer Sivertsen (Frp) sier at partiet sist foreslo å åpne for et gassrør til Barentshavet i 2023. Han mener Norge burde ha stått klar med mer gass til Europa.

– Dagens regjering mangler ambisjoner for oljenæringen og det blir en gavepakke til amerikanerne dersom Norge ikke åpner flere av områdene som oljeselskaper ikke får adgang til med store ressurser. Vi er langt på etterskudd, sier Sivertsen.

Kristoffer Sivertsen (Frp, i midten), her med Mani Hussaini fra Ap (t.v.) og Jannik Lindbæk fra Equinor.

Les også

Oljeflertallet: – Omkampenes tid må være forbi

Energi- og miljøkomiteen er denne uken i møter i Brussel. Også Aleksander Stokkebø (H) viser til Europas behov.

– Europa har en viktig oppgave foran seg for å fase ut skitten kullkraft og russisk energi. Det klarer de ikke uten norsk naturgass på laget, noe de understreker i alle møtene vi har dem, sier han.

– Høyre er derfor opptatt av å diskutere alle løsninger som kan få norsk naturgass ut til markedet, herunder også løsninger med rørtransport.

– Usannsynlig

– Aasland må slutte å dagdrømme om gigantiske gassfunn i Barentshavet, sier Frøya Sjursæther (MDG).

– Dette har et titalls tidligere olje- og energiministre trodd eller håpet før ham. Alle har tatt feil, og det er uansvarlig å bygge politikk på ønskedrømmer.

Sjursæther ser det ikke som sannsynlig at det blir bygget ut et gassrør.

– Aasland og mange av hans forgjengere forstår ikke hvor usannsynlig det er å finne store nok volumer på riktig sted til at et slikt rør skal finansieres.

Hun påpeker at Norges viktigste kunder i EU skal kutte 90 prosent av utslippene sine innen 2040.

– Markedet er på vei bort fra fossile brensler, og da er det en elendig strategi å planlegge for massive investeringer i fossilnæringen i Norge.

SV-nestleder Lars Haltbrekken omtaler Aaslands ønske om gassrør som «feberdrømmer».

– Det finnes ikke realisme i forslaget, og det vil være å låse Norge til en rolle som klimaversting, sier han.

Les også

DNV: Gassfokus kan bremse omstillingen

– Galskap

Også Rødt-nestleder Sofie Marhaug er skeptisk til gassrøret.

– Rødt mener det er uklokt, sier hun.

Et nytt gassrør vil øke kraftbehovet i Finnmark. Gassco har antatt et kraftbehov på 105 megawatt for et duggpunktsanlegg på Melkøya som skal behandle gassen før den sendes videre.

Dette kommer på toppen av Equinors økte behov på Melkøya på rundt 400 megawatt.

– Å gjøre kraftbalansen i Nord-Norge enda dårligere er galskap. Hvis en næring (olje og gass) skal få all strømmen, er det spikeren i kisten for andre næringer. Det setter også naturen under press, sier Marhaug.

EU har tidligere vært skeptisk til gass fra Arktis. Dette gjelder fortsatt, oppgir talsperson i EU-kommisjonen for energi og klimasaker, Anna-Kaisa Itkonen, til nettstedet Energi og Klima.

– I tråd med våre klimamål og internasjonale forpliktelser har ikke vår posisjon endret seg om et moratorium for olje, gass og kull i Arktis, sier Itkonen i nettstedet.