Drar du utenlands for å fikse utseendet, kan du sette Norge i fare

Cristian Brennhovd (25) hadde en helt frisk kropp. Likevel dro han tre ganger til utlandet for å opereres. Alle inngrep har han gjort i Tyrkia – et av verdens hovedseter for plastisk kirurgi og estetisk medisin.

– Jeg har dratt dit fordi det er Tyrkia som er best på operasjonene jeg har gjort. Og så handler det også om pris, selvsagt.

Brennhovd har kommet hjem med mindre nese, skarpere kjeve, flatere mage og hvitere, rettere tenner. Men heldigvis ingen farlige bakterier, sier han.

I 80 år har eksperter advart mot en mulig medisinsk katastrofe: Antibiotikaresistens. Og mange av de samme ekspertene har kommet med flere bønner til oss.

Én bønn er at vi må unngå, så langt det lar seg gjøre, å legge oss under kniven i utlandet.

Lenger ned i artikkelen kan du se listen over hva annet vi kan bidra med.

Antibiotikaresistens innebærer at farlige bakterier overvinner medisinene som tidligere har drept dem.

Et estimat fra Verdens helseorganisasjon viser at rundt 10 millioner mennesker vil dø av antibiotikaresistens i 2050.

Om så, vil antibiotikaresistens føre til like mange dødsfall som det kreft gjør i dag.

• I NRK-serien «Katastrofe» blir Norge satt på prøve gjennom seks fiktive, men realistiske katastrofescenarioer:

Skrekken

– All kirurgi utgjør en risiko, fordi du ødelegger kroppens naturlige barriere mot infeksjon når du begynner å skjære i folk, sier Gunnar Skov Simonsen.

Han jobber som klinisk mikrobiolog ved Universitetet i Nord-Norge, og er blant dem som kan aller mest om antibiotikaresistens. Han ber nordmenn tenke nøye før de frivillig legger seg inn på utenlandske sykehus. I mange land er forekomsten av resistente bakterier mye, mye større enn i Norge, påpeker Simonsen, og viser blant annet til statistikk fra Det Europeiske smittevernbyrået.

– Unødvendige operasjoner i utlandet ... Ja, det må du bare la være. Jeg skal ikke si at alle tyrkiske sykehus har dårlig infeksjonsforebygging, det er sikkert noen som er flinke og gjør ting bra. Men risikoen er utvilsomt mye større i utlandet.

Ett mulig utfall kan selvsagt være at du selv blir syk og må ha antibiotika.

Et annet utfall kan være at du blir en såkalt frisk bærer av bakterien. Selv om du ikke blir syk, kan du smitte andre som blir kjempesyke.

– Skrekken vår er å havne i en situasjon der de mest sårbare blant oss, som bitte små nyfødte, folk under kreftbehandling eller de som nettopp har vært gjennom en transplantasjon, blir smittet av en resistent bakterie.

Du kan sørge for at store deler av landet, eller i verste fall hele landet, får lide.

– Når bakteriene først har satt seg i veggene, kloakken og i sykehusbefolkningen, er de ekstremt vanskelige å bli kvitt. Det betyr lengre sykehusopphold, flere komplikasjoner og høyere dødelighet, sier Simonsen.

• Det er ingen katastrofer beredskapseksperten er mer redd for enn antibiotikaresistens:

Tilpasser seg fienden

Før var det helt vanlig å dø av ting vi i dag anser som ufarlig. Som lungebetennelse, kikhoste eller et kutt i fingeren.

Dette virker fjernt nå som vi relativt trygt kan bytte hjerteklaffer, gjennomføre keisersnitt og amputasjoner og operere inn implantater i pupper og rumper.

Grunnen til at vi kan gjøre dette, handler ikke om at bakteriene er borte. De er her, og vil fortsatt være her. Bakteriene tilpasser seg – de har overlevd fem masseutryddelser.

Men vi har antibiotika, vidundermiddelet som sørger for at vi kan ta risiko og at vi ikke dør av infeksjoner.

Jo farligere bakterier vi får inn i samfunnets bakterieflora, dess mer og sterkere medisin trengs. Hvor lang tid tar det før de sterkeste medisinene er blitt for svake?

Lav terskel for å gi antibiotika

Vi har hatt kriser med multiresistente bakterier allerede. For ti år siden var det over 100 pasienter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge som måtte få bredspektret antibiotikum for å overleve. Det tok flere år før sykehuset fikk tilbake kontrollen.

Noen typer antibiotikum dreper én bestemt type bakterie, mens de bredspektrede slår ut langt flere.

Disse er som massemordere som dreper også de gode bakteriene som kroppen trenger. I tillegg driver de frem resistens. Bare se her:

Bakterier kan bli totalresistente etter mye eksponering av antibiotika.

En utfordring ved utenlandske sykehus, er at de gjerne pøser på med masse antibiotika, ofte de bredspektrede typene, både under og etter kirurgi.

Cristian Brennhovd bekrefter at han har fått antibiotika i forbindelse med operasjonene.

– Hver gang har jeg vært opptatt av at jeg skal få nok antibiotika. Man må ta stor nok mengde til å drepe alt av bakteriene man kan ha fått, sier Brennhovd.

Han er inne på noe, sier mikrobiologen:

– Når vi først skal gi antibiotika, skal vi gjøre det ordentlig. Men denne hovedregelen er jo i situasjoner hvor vi skal behandle en infeksjon. Dessverre er det vanlig i andre land å lene seg mer på antibiotika enn på god hygienestandard. I Norge er vi konservative, og mange operasjoner gjøres helt uten noe form for antibiotika.

Vil hjelpe folk å velge de tryggeste klinikkene

Brennhovd har fått mye pes for åpenheten i sosiale medier rundt plastisk kirurgi. Men han står stødig i valget om å dele.

– Jeg føler det er bedre at Petter på 23 drar til et sted der andre har vært og som de vet er bra, i stedet for at han drar til første og billigste og ødelegger seg selv.

Han forteller at han har researchet grundig før valg av klinikk. Først og fremst for å sørge for at han fikk riktig utseende. Men også fordi han tror klinikkene med best fagmiljøet i tillegg har best infeksjonsforebygging.

– Der jeg har vært er som femstjerners hotell, sier Brennhovd.

Marta Bjørgum er eier og daglig leder i Esthemedic Travel, et selskap som hjelper nordmenn med organiseringen rundt operasjonsreiser.

– Vi erkjenner at medisinsk turisme kan bidra til økt antibiotikaresistens i Norge. Spørsmålet bør oppta alle som driver med aktiviteter som kan bidra til denne økningen, sier Bjørgum, som selv er blitt operert to ganger utenlands.

Noe hun er uenig i, er premisset om at kosmetiske operasjoner er unødvendige.

– Jeg er selv blitt plaget av komplekser og dårlig selvtillit siden jeg var ung. Hvorfor skal ikke folk få hjelp når de har ødelagt livskvalitet?

Bjørgum er tydelig på at det finnes utenlandske klinikker med uerfarne kirurger og lave kvalitetsstandarder som du bør styre unna.

– Vi reiser jevnlig til Tyrkia for å sjekke at alt er på stell hos samarbeidspartnerne.

I tillegg sier hun de får god hjelp fra den tyrkiske ambassaden i Norge med å navigere i offentlige registre.

Bjørgum påpeker at pasientene på klinikker for kosmetisk kirurgi i utgangspunktet er friske, og at risikoen for å dra med seg farlige «suvenirer» hjem er mindre enn om de hadde vært innlagt på ordinære utenlandske sykehus.

Cristian Brennhovd kunne ha vurdert å gjøre neste operasjon i Norge. Men:

– Jeg skal ikke gjøre flere operasjoner. Jeg er ferdig. Før jeg kanskje gjør noe igjen når jeg blir gammel.

Hva kan vi gjøre for å bremse antibiotikaresistens?

«Gjøre selv»-dimensjonen handler enkelt sagt om å redusere risikoen for å få infeksjoner, forklarer Gunnar Skov Simonsen. En risikofaktor er altså operasjoner – spesielt i utlandet. Her er 6 andre råd:

Unngå overdreven bruk av antibiotika 💊

Så langt det lar seg gjøre, bør infeksjoner gå over av seg selv. I tillegg gjelder det å forebygge at man får infeksjoner som ofte fører til at legen skriver ut resept på antibiotika. Urinveisinfeksjon hos kvinner er et eksempel. Noe som reduserer risikoen, er å tisse etter sex.

Bruk kondom 🍆

Kjønnssykdommen gonoré øker voldsomt. I Norge har vi foreløpig kun ett antibiotikum som knekker sykdommen. Men det finnes gonoré-stammer som er blitt resistente. I Norge er det påvist enkelte tilfeller.

Sørg for god mathygiene 🥗

Mange land har store problemer med multiresistent salmonella i matvarer. Mat produsert i Norge har derimot veldig lav infeksjonsrisiko. Samtidig importerer vi mye, og det er smart å ha gode vaner for blant annet vask av grønnsaker.

Ta piercinger og tatoveringer i Norge 💉

Det å stikke hull på kroppen øker risikoen for infeksjoner, uansett hvor du er. Men det er tryggest å gjøre slikt her hjemme.

Unngå risikosport i utlandet 🏍️

Hoppe i strikk i Thailand? Klippestupe i Hellas? Kjøre moped i Thailand? Gjør du risikable aktiviteter i utlandet, er sannsynligheten selvsagt større for å bli skadet og havne på sykehus uten den beste infeksjonsforebyggingen.

Vær hjemme i tiden før et planlagt inngrep 🏥

Hvis du vet at du skal opereres eller på en eller annen måte stikke hull i kroppen: Hold deg i Norge i tiden før. Har du nettopp vært på reise til et fjernt land, kan du ha tatt med deg bakterier hjem.

Simonsen sier det er vanskelig å få folk til å ta antibiotikaresistens på alvor:

– Det trenger ikke være en trussel for deg akkurat i dag. Men valgene du gjør har allerede nå betydning for andre mennesker. Og kanskje kan du selv komme i en situasjon hvor det har veldig stor betydning for deg. Du må allerede nå tenke lenger enn din egen nesetipp.