Dørene låst opp i skrekkfengselet: Frigjørelsen

Scenene som utspiller seg, virket utenkelige for bare noen dager siden.

Et øyeblikk tidligere sto kvinnene presset sammen innerst i et rom. Så, med et brak, sto døren plutselig på vidt gap.

Nå rister det i mobilen som filmer. En mann roper:

– Takk gud for at dere er trygge.

Videoen skal være filmet i Sednaya-fengselet nord for Damaskus. På folkemunne kalles fengselet «slakterhuset».

Å bli sendt hit har blitt ansett som en dødsdom under Assad-familiensDen nå styrtede presidenten Bashar al-Assad har styrt Syria i 24 år. Det diktatoriske regimet startet allerede med hans far, Hafez al-Assad, som tok makten i 1971. jernhånd.

←Bashar al-Assad

Syrias tidligere president

Søndag ble regimet styrtet, mens Assad selv har flyktet til Russland. Nå frigjør opprørerne tusenvis av politiske fanger.

Videoen du ser her, er en av flere som nå spres i sosiale medier. En av kontoene som har delt den på X, spør:

«Ble gutten født der?»

Videoen er delt så mye at det er umulig å hente ut metadataMetadata er informasjon om data – lagret i selve filen. Metadata i en video kan være informasjon om når og hvor den er spilt inn. Når filer deles bredt, går ofte metadata tapt. fra dem. VG har derfor ikke klart å verifisere nøyaktig hvor eller når de er filmet.

Men de som deler den, hevder det samme:

At videoene viser kvinner og barn bli frigjort av syriske opprørere etter Assad-regimets fall.

VG har også fått videoer fra samme fengsel av en syrisk lege søndag kveld. Det viser hvordan hundrevis av personer går vekk fra fengselet.

Det massive anlegget ligger 30 kilometer nord for Damaskus og er blant de mest beryktede stedene i hele Syria.

Her har tusenvis av mennesker blitt hengt. Andre har dødd av sult og utmattelse.

Ingen vet hvor mange som har forsvunnet uten spor.

Så skjedde det utenkelige:

Skrekkfengselet ble plutselig frigjort.

Knapt tolv dager har gått siden syriske opprørere sjokkerte en hel verden og innledet en kraftig offensiv mot landets autoritære styre.

Natt til søndag kom nådestøtet:

Opprørerne rykket inn i Damaskus og fikk kontroll over landets maktsentrum. Etter over 50 år ved makten, falt Assad-familiens brutale regime.

Foto: Omar Sanadiki / AP

Foto: MUHAMMAD HAJ KADOUR / AFP

Det siste døgnet har et av opprørernes viktigste mål vært å frigjøre politiske fanger fra fengsler som Sednaya.

Samtidig kommer det stadig flere glimt av det som skjer i «slakterhuset» – og i kaoset utenfor.

En av dem som var der søndag kveld, er legen Mahmoud Mustafa.

– Da vi ankom Sednaya i ettermiddag så vi hundrevis, kanskje tusen, vanlige syrere som desperat lette etter sine familiemedlemmer. Det var et vilt syn.

Mustafa snakker med VG på telefon fra utsiden av fengselet.

– Jeg er så glad for at alle disse menneskene er fri. Samtidig er jeg så redd for hvor traumatiserte og skadede de vil være i lang tid.

Mustafa er del av den syriske legeorganisasjonen IDA«Independent Doctors Association.», som nå etablerer en medisinsk base i nærheten.

←Mahmoud Mustafa

Lege i IDA.

– Mange er underernærte og har alvorlige sykdommer. De trenger virkelig hjelp, sier han.

Samtidig pågår jakten etter flere fanger. VG blir fortalt at det nå letes desperat etter hemmelige avdelinger eller lukkede rom i et nettverk av kjellere under bakken.

– Vi vet at det finnes en spesielt tungt bevoktet «rød avdeling» med mange politiske fanger. Den er ennå ikke funnet, sier Mustafa.

Selv om det å bli sendt til Sednaya har blitt ansett som en dødsdom, er det noen som har kommet seg ut.

En av dem er Omar Alshogre.

29-åringen har sett massedrap og tortur med egne øyne. Han kjenner igjen fengselet på videoene som nå dukker opp fra innsiden.

– Å se disse menneskene nå slippe ut, er ikke til å tro, sier han til VG søndag.

←Omar Alshogre

Syrer og tidligere fange i Sednaya.

Alshogre forteller at han var 17 år da Assads sikkerhetstjeneste kom på døren etter en fredelig demonstrasjon i hjembyen Tartus.

Sammen med sine to søskenbarn ble han pågrepet og ført vekk. Livet i fangenskap virket endeløst da de ble flyttet fra fengsel til fengsel.

Etter en tid døde søskenbarna hans av sult og utmattelse, forteller han.

Selv ble Alshogre sendt videre til Sednaya.

Da han var 21, klarte familien hans å bestikke de riktige personene i systemet. Alshogre ble hentet på cellen og fikk bind for øynene – før han ble plassert i en bil og dumpet i en veigrøft.

Da veide han 35 kilo og var syk med tuberkulose.

Nå bor 29-åringen i Stockholm. Derfra følger han utviklingen i hjemlandet minutt for minutt:

– Det føles uvirkelig å se dette utfolde seg etter 13 år med tyranni, diktatur og massedrap, sier han til VG.

Alshogre ble samtidig skremt da opprørerne nærmet seg Sednaya.

– Jeg var livredd for at fengselsvokterne skulle drepe de innsatte før de selv rømte. Heldigvis skjedde ikke det.

Men uroen i ham forsvinner ikke.

– Jeg har mange familiemedlemmer som har forsvunnet i fengslene. Vi vet ikke om de nå dukker opp.