Døds­fellen

– Får du en, skal den ut av elven og kastes. Det er beskjeden vi har fått, sier finske Teemu Holopainen (44).

I Vestre Jakobselv i Varangerfjorden krummer plutselig fluestangen hans seg kraftig. Det hviner i snellen, og adrenalinet slår inn. Teemu og fisken kjemper hver sin kamp.

Det er denne følelsen de er her for. Naturopplevelsen – og sølvblank, vill atlanterhavslaks på kroken.

Kameratgjengen på fem er på sin årlige tur til Norge for å fiske laks.

De har vært i rundt ti elver i nord tidligere, Vestre Jakobselv er den soleklare favoritten.

En av kompisene løper til og får den 50 cm lange laksen inn med hov. Det er jubel og selfies.

Men det er noe som ikke stemmer. Gleden forsvinner brått da de ser nøyere etter:

Pukkellaks.

– Jeg skulle ta skjegget mitt hvis jeg fikk en ekte laks, sier Teemu og ler.

Han bærer bort fangsten og kaster den i søppelkassen.

– Hadde den vært lysere, ville den vært på middagsbordet i kveld, sier Teemu.

– Ryggen er for mørk og den er for myk. Det er starten på døden for den.

Den er aggressiv, med krum rygg og kraftige tenner. Den stammer fra Russland og ses på som en pest og en plage i norske vassdrag.

Annethvert år invaderer hundretusener av pukkellaks elver i Norge. Rett etter gyting går de i oppløsning, råtner og dør. Derfor er de blitt et enormt miljøproblem. Pukkellaksen sprer sykdom, presser ut den atlantiske laksen og ødelegger vannkvaliteten.

Selve grunnlaget for den enestående norske laksekulturen står i fare. Men rundt Varangerfjorden i Finnmark er motstandskampen i full gang. En kamp som føres med tre hovedvåpen, viser VGs reportasjerunde:

Dugnadsinnsats, kunstig intelligens – og verdens lengste fiskefelle.

Tore Pedersen manøvrerer den spesiallagde farkosten mot strømmen i Tanaelva. De to Mercury-motorene bryter stillheten i Europas viktigste lakseelv. Nå er økosystemet i vassdraget truet.

Fangstburet under flåten er tomt, nå skal det fylles opp - slik de gjør tre ganger om dagen.

Noen hundre meter lenger oppe sperrer fiskefellen hele elveløpet. Flåten legger seg rolig inntil den 420 meter lange stolperekken som går fra bredde til bredde: Fiskefellen som er enestående i sitt slag.

14 dager tok det å sette opp den massive aluminiumskonstruksjonen tidlig i sommer. Den har ett formål: Å stoppe all pukkellaksen. Bare prosjektet i Tanaelva koster 20 millioner kroner.

I år står små og store fiskefeller i 53 elver i Finnmark og Troms, det er dobbelt så mange som ved forrige pukkellaks-invasjon i 2023, ifølge Miljødirektoratet. Totalt er årets budsjett på 74,5 millioner. I tillegg kommer de private satsingene.

Ti mil sørøst for Tanaelva buldrer Skoltefossen i den lille bygda Neiden, med litt over 200 innbyggere.

– Der er den, roper Knut (9) og peker. Han er på norgesferie sammen med familien fra Danmark. De har stoppet i Neidenelva for å se hva alle prater om. Pukkellaksen. Og rett under dem står den i kø.

For pukkellaksen er den eneste veien opp for å gytegyteGyting er når hunnfisken legger rogn og hannene utsondrer melke (sperm) som befrukter disse eggene, det vil si fiskers reproduksjon. Gyting er en prosess som skjer utenfor kroppen. De fleste fiskearter gyter til bestemte årstider, men gytetiden kan variere mye fra sted til sted, avhengig av de lokale forholdene. Laksen gyter om høsten. gjennom laksetrappenlaksetrappenLaksetrapp eller fisketrapp er en kunstig innretning i vassdrag laget for at fisk skal kunne svømme forbi fosser, dammer eller andre hindringer og få tilgang til vassdraget ovenfor hindringen. De bygges ofte som små kulper forbundet med en vannrenne. på østsiden av fossen. Klarer den det, ender den opp i fangstburet.

Her er dimensjonene helt andre enn stolperekken i Tana. Trappen med fellen er bare noen få meter lang. I fangstburet svømmer 48 fisk. 38 av dem er pukkellaks, som hentes opp med hov.

Elvevakt Oda Vorren Abrahamsen (20) tar på seg de røde hanskene, kvesser knivene og gjør seg klar til å «bløgge» – kutte strupen på fisken og tømme den for blod.

Sammen med fem andre ungdommer går hun i skift. Tre ganger om dagen tømmer de fellen for «zombielaksen», som hun selv kaller den. Oda tar et fast tak rundt fisken og skjærer over gjellene. Slaktebenken farges rød.

Hun har vokst opp i bygda bare noen få hundre meter lenger ned i elven.

– Om sommeren pleier vi å bade. De siste årene har det ligget masse død pukkellaks på stranden.

Oda håper at jobben de nå gjør, vil endre på det – og at inntrengeren ikke skal ta helt over.

Fisken blir pakket ned, og benken spyles ren. Hver eneste fisk blir loggført i fiskeboken.

Roy Mikkola leder arbeidet i Neiden. I år har han de fem ungdomsarbeiderne og tre elvevakter som jobber i elven – med firbente hjelpere.

Det er en fin sommerjobb, mener Mikkola. Men han får ikke nok søkere til tross for tilbud om gratis husly og 35.000 i månedslønn, forteller han. Fire av dem som jobber her denne sesongen, er fra Finland.

Slik er det i flere av elvene VG besøker. Arbeidet som legges ned mot pukkellaksen, er en stor dugnad som ikke hadde latt seg gjøre uten frivillige.

Roy Mikkola

Oppsynsmann i Neidenelva

Dette er den tredje sesongen hvor de tar opp kampen mot pukkellaksen, og arbeidet begynner å tære på alle.

I Skallelv nord for Vadsø kikker Bror Mathias Bonde på det sylskarpe monitorbildet av laksen som står rett nedenfor fellen.

– Det er vel rundt 600 fisk der nå, for to år siden kunne det være 7000, sier han.

Det har kommet mindre av den til Finnmark i år, men likevel -kampen mot pukkellaksen ser ut til å ha en effekt.

Bonde er oppsynsmann i elven for syvende år på rad og kan alt om bevegelsesmønsteret til laksen.

Når den først går opp elven, blir den ledet mot midten av spilegjerdet som sperrer elveløpet. Der må den svømme gjennom en fire meter lang boks. Modulen har kostet millioner å utvikle, og det kinesiske storselskapet Huawei står bak prosjektet.

Høsten 2022 lyste Miljødirektoratet ut en oppfinnerkonkurranse: Er det mulig å bruke kunstig intelligens til å sortere pukkellaks fra villaks og annen gytefisk? Nå gjenstår tre kandidater, norske Mohn Technology, det amerikanske selskapet Fishbio – og Huawei.

I sommer har de tre konkurrentene testet ut sine prototyper i flere elver.

I Huawei-modulen står et videokamera. I løpet av millisekunder skanner det fisken som svømmer forbi.

Modulen er foret med tusenvis av bilder, og med de som grunnlag klarer den å klassifisere fiskesortene. Ser den en atlantisk laks, eller en «a-laks» som den gjerne blir kalt, åpnes en dør lynraskt – og den kan svømme uforstyrret videre opp elven.

– Når vi ser porten åpne seg for de største gytefiskene, og de svømmer lett igjennom – med mindre belastning og stress – da blir jeg rett og slett veldig glad, sier Bonde.

– Det er jo derfor vi gjør dette, for at villlaksen skal kunne gyte uforstyrret i kulpene høyere opp i vassdraget.

Hvis det er en pukkellaks modulen registrerer, blir veien ut til elven stengt, og den svømmer isteden rett inn i fangstburet.

Det er hannene som utvikler den karakteristiske pukkelen på ryggen når den skal opp elven.

Kroppen forvandles til et våpen i kampen om hunnene. Ryggen buer seg, kjevene blir krokete og tennene større. Pukkellaksen kan slåss intenst med andre hanner og være så aggressiv at den fortrenger a-laksen fra de beste gyteområdene.

Pukkellaksen har en fast livssyklus på to år. Den klekkes i elven og vandrer raskt ut i havet før den returnerer omtrent halvannet år senere til samme elv for å gyte.

Istedenfor å bruke energi på å overleve videre etter gyting, investerer pukkellaksen alt i å produsere og beskytte eggene sine.

Når det er gjort, dør den og råtner.

Fra fellen i Skallelv kan vi se toppen av et pumpehus som står ved en av de første kulpene i vassdraget. Det er drikkevannskilden til innbyggerne i bygda nedenfor.

– Hadde det vært frislipp av pukkellaks, så kunne de mistet drikkevannet. Så mye forurenser den miljøet i elven når den dør, forteller Bonde.

Vegard Kjenner er teknisk direktør i Huawei og ansvarlig for utviklingen av modulen som står i elven.

– Ved utgangen av sommeren har vi tatt ut nærmere 4000 pukkellaks, forteller han.

Og det tallet inkluderer all pukkellaksen som har gått opp i elven etter at fellen ble installert, ifølge Kjenner.

Vegard Kjenner

Huawei Norge

Den tekniske direktøren tror at automatiske sorteringsmekanismer er eneste veien å gå i kampen mot pukkellaksen.

–. Det er en kamp som vil pågå i overskuelig fremtid, og da kan vi ikke belage oss på så mye dugnadsarbeid som i dag, sier Kjenner.

Hvis flere elver tar i bruk slike løsninger, vil kostnaden per elv komme på under én million kroner mener han.

Trond Atle Pedersen og Odd Erik Rønning har kjørt inn langs veien til laksefellen. De er frivillige og skal hjelpe Bror Mathias Bonde med å tømme fangstburet for pukkellaks.

De tre tar på seg oransje, vanntette dresser og blå forklær. Så går de ut til fellen, midt i elven.

Med hov løftes pukkellaksen over i en balje som bæres inn til bordet ved elvebredden.

Der griper de hver sin kniv og begynner «bløggingen», før den kastes opp i et nytt kar.

– Høyere opp i elven, hvor de viktigste gyteplassene i vassdraget er, der ser du hvorfor vi gjør dette, sier Bonde.

– Det er for å ivareta de sårbare laksefiskstammene vi har.

Tilbake i Tanaelva og verdens lengste fiskefelle: Det spruter i buret under fangstflåten til Tore Pedersen – på vei inn til slakteflåten, som ligger i land.

Transportburet har to kammer. Pukkellaksen er mindre enn villaksen, den svømmer mellom spilene til det fremste kammeret. Villaksen som ikke passer igjennom, blir igjen i det bakerste kammeret og sluppet ut i elven gjennom en luke.

– Jeg tipper det er 907 stykker, flirer Lotte Vollen om bord i flåten.

Mengden av pukkellaks i Tanavassdraget er en helt annen enn i alle de andre lakseelvene i Finnmark til sammen. Her er slakteflåten en flytende liten fabrikk hvor det skånsomt tas en siste sortering av fisken, i tilfelle noen a-laks er blitt med inn til land.

Lotte henter opp mobilen som er koblet til lydanlegget. «Tore Tang, en gammel mann» dundrer ut av høyttaleren.

Pukkellaksen slippes ut på samlebåndet, den spreller vilt før den glir videre inn gjennom en elektrisk bedøver. Da er det ingen bevegelse i fiskekroppene når Lotte og de fem andre på skiftet «bløgger» dem og legger dem på is i store kasser.

802 pukkellaks, bare i denne runden.

21 personer har jobbet skift i fellen i år. Det er tungt arbeid, men stemningen er god rundt bålet rett ovenfor fellen. Varm kaffe og pølser på grillen, men det har blitt mye pukkellaks til middag også. Så mye at flere på mottaket er lei.

Denne uken ble verdens lengste fiskefelle tatt ned. Sesongen er over.

Over 28.000 pukkellaks har endt opp på slaktebenken – litt over 2500 atlanterhavslaks har svømt videre oppover vassdraget for å gyte.

Samlet i alle elvene i Troms og Finnmark med tiltak er det i løpet av sommeren foreløpig tatt ut nærmere 154.000 pukkellaks, ifølge Miljødirektoratet.

– Det er for tidlig å si om det er mulig å få kontroll på dette, sier Eirik Frøiland, han er ansvarlig for statens pukkellakssatsing.

Eirik Frøiland

Seniorrådgiver i Miljødirektoratet

– Vi har nå elver hvor vi denne sesongen har tatt ut nesten all pukkellaksen og samtidig klart å få opp tallet på den atlantiske laksen. Der har vi oppnådd en normal situasjon på oversiden av fellene, med et normalt fiske og en normal gytebestand. Det er en gevinst i seg selv. Da har vi oppnådd noe i disse elvene.

Men om myndighetene klarer å snu pukkellaks-invasjonen i alle elver over hele landet, det er altfor tidlig å si, ifølge Frøiland.

– Vi må bare jobbe på. Så får vi analysere og evaluere underveis, sier seniorrådgiveren også.

I mellomtiden går det an å nyte pukkellaksen også.

Om bord i fiskebåtene i Båtsfjord havn er det stille. I august har de fleste fisket opp kvoten sin.
Men på bruket på bryggen er det aktivitet. Fiskefabrikken i Båtsfjord er en av flere sjømatprodusenter som jobber med pukkellaks.

– Det er en fantastisk matfisk, for en ressurs den er, sier Ketil Pettersen, daglig leder i bedriften med 84 ansatte.

All pukkellaksen som går i fellen i Tanaelva, fraktes med trailer de ti milene over fjellet til Båtsfjord.

Om morgenen blir fisken sløyet og renset, før den legges på is i isoporkasser.

Ketil Pettersen

Daglig leder i Båtsfjordbruket

– Alt sorteres manuelt. Pukkellaksen kan se stygg ut på utsiden, med pukkel og nebb, men kjøttet er ofte av topp kvalitet. Når den begynner å få gytedraktgytedraktMiidlertidig kroppsdekke hos visse fiskeslag under gytetiden ., kan vi derimot ikke selge den. Da blir kjøttet hvitt, og folk vil ha rød laks. Den smaker det samme, men utseendet avgjør, erkjenner Pettersen.

Mye av den pukkellaksen gis bort som hundefôr til huskyfarmer, men det er en liten andel forteller bedriftslederen.

All rogn tas ut, fryses raskt ned og selges som råvare. 40 tonn tilsammen. Alt er solgt.

Men mesteparten av fisken eksporteres til Frankrike og Tyskland, der den selges som «Pink Salmon».

– Ved å kalle den pukkellaks, nedgraderer du fisken. Derfor får vi solgt lite av den i Norge, sier Pettersen.

Han mener den største utfordringen er mangel på kunnskap.

– Det er mye uvitenhet, og mediene bidrar ofte til å snakke ned pukkellaksen. Nettroll som publiserer dårlige bilder og videoer, hjelper heller ikke, påpeker Pettersen.

– Den kan aldri bli den nye kongekrabbenkongekrabbenKongekrabbe er ansett som en viktig fiskeressurs, samtidig som beitingen til krabben påvirker økosystemene på bunnen i stor grad. En stadig større andel av krabbene blir omsatt levende. Dette gir gode priser til fiskerne, og verdien av dette fiskeriet har gjort det svært viktig både for enkelte lokalsamfunn og for hele Øst-Finnmark.. Jo mer vi lykkes med å fange den, desto mindre blir det igjen. Da blir det vanskelig å skape en bærekraftig forretningsmodell ut av pukkellaksen.