Disse virusene herjer nå: - Ikke for sent å vaksinere seg

De nyeste tallene fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser økende smitte i befolkningen og økning i antall influensainnleggelser.

«Andel prøver med påvist influensavirus er økende og var på 30 prosent i uke 6 etter 27 prosent i uke 5», står det skrevet i den nyeste statusrapporten.

Med andre ord: 30 prosent av prøvene som er analysert for virus, er influensa. Drøyt 5600 prøver fikk påvist influensavirus i uke 6, ifølge FHI.

Forekomsten er høyest i aldersgruppen 5-14 år.

Ifølge FHI er det vanlig at influensa dominerer blant denne aldersgruppen.

Antall prøver med påvist influensavirus blant sykehusinnlagte økte til nesten 600 i uke 6 etter rundt 510 i uke 5.

Helen Brandstorp, divisjonsdirektør for kommunale tjenester og beredskap i Helsedirektoratet, sier til VG at det er få som blir alvorlig syke.

<-Helen Brandstorp

Divisjonsdirektør for kommunale tjenester og beredskap i Helsedirektoratet,

– Men det er en økning i antall innlagte nå som influensasesongen er i gang, sier hun.

Og om du ikke har tatt vaksinen - har du fortsatt tid.

FHI og Brandstorp fra Helsedirektoratet mener det fortsatt er viktig å tilby vaksine mot influensa og også mot covid-19 til eldre og andre risikogrupper Grupper av mennesker som har høyere risiko for å bli alvorlig syke av en sykdom, ofte på grunn av alder, underliggende helseproblemer eller svekket immunforsvar. som ikke har blitt vaksinert tidligere denne sesongen:

– Det er ikke for sent å vaksinere seg mot influensa, sier Brandstorp.

Hun oppfordrer følgende grupper til å ta vaksinen:

• Helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har nærkontakt med pasienter. Det gjelder spesielt ansatte ved sykehus, sykehjem og i hjemmetjenesten.
• Også personer i risikogruppene anbefales å ta vaksinen.

– Mange av de samme gruppene som anbefales influensavaksine, anbefales også å vaksinere seg mot covid-19.

Dette er risikogruppene som bør ta influensavaksinen

• Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
• Alle fra fylte 65 år
• Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i første trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine.
• Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder til 5 år
• Barn og voksne med: diabetes type 1 og 2
• kronisk lungesykdom, hjerte- og karsykdom, leversvikt eller nyresvikt.
• kronisk nevrologisk sykdom eller skade.
• nedsatt immunforsvar.
• svært alvorlig fedme
• annen alvorlig eller kronisk sykdom som legen din mener kan gjøre deg ekstra utsatt ved influensa.
• Personer som bor sammen med immunsupprimerte pasienter. Det vil si pasienter som har svekket immunforsvar grunnet sykdom eller behandling, da disse selv kan ha dårligere effekt av vaksinen.

  Kilde og mer info på: Helsenorge.no

Flere virus-typer sirkulerer

Det er mest influensa A-virus i omløp, og av A-virusene både H1N1- og H3N2-virus. To forskjellige stammer av influensavirus type A,

H1N1 dominerer.

Influensa B-virus har lavere forekomst, men øker også, spesielt blant barn og unge.

Trine Hessevik Paulsen, lege i FHI, sier at det ikke er mulig å skille virustypene fra hverandre på bakgrunn av symptomer.

<-Trine Hessevik Paulsen

FHI-Lege

Virustype har heller ingen praktisk konsekvens for medisinsk behandling. Når influensavaksinen skal bestemmes derimot, er oversikt over virustypene viktig.

– Er influensavaksinen like effektiv mot alle virustypene?

– Nei. Vaksinen inneholder virusstammer for de tre vanlige sesong-influensavirusene. I gjennomsnitt har influensavaksinen 60 prosent effekt mot sykdom, men effekten er noe ulik for de forskjellige virusstammene.

Hun sier det vanligvis er vanskeligere å få til god vaksine-effekt mot H3N2-viruset.

– Det er veldig endringsvillig, så innen vaksinen er klar, har viruset utviklet seg videre. Denne sesongen ser vaksinen så langt ut til å treffe godt mot H1N1- og B-virusene, mens det er noe usikkerhet knyttet til effekten mot H3N2-virusene.

Hessevik Paulsen sier man bør ta kontakt med lege dersom man er bekymret for egen eller sitt barns helse.

– Personer tilhørende risikogruppene for alvorlig influensa bør ha lavere terskel for å oppsøke lege slik at behandling med antiviralia kan vurderes. Legen vil vurdere om det er behov for å teste for influensa.

Hvor langt når et nys? Se videoen under:

RS-virus og Covid-19:

FHI skriver i sin statusrapport at det er svakt økende forekomst av RS-virusinfeksjon,Respiratorisk syncytialvirus, et vanlig virus som kan forårsake luftveisinfeksjoner, spesielt hos små barn. som fortsatt er på et lavt nivå.

Andel prøver med påvist RS-virus var på 5 prosent i uke 5 og 6. Forekomsten er høyest i aldersgruppen 0–4 år. Blant de sykehusinnlagte i denne aldersgruppen er det RS-virus som påvises oftest av luftveisvirusene.

– Det har vært mye RS-virus i omløp de siste tre sesongene. At det er mindre forekomst i år er ikke uventet, sier Hessevik Paulsen.

Andel prøver med påvist SARS-CoV-2Coronavirus som forårsaker sykdommen covid-19 er nedadgående og var på rundt 2 prosent i uke 4, 5 og 6.

Smittetrykket kan endres raskt

Brandstorp fra Helsedirektoratet sier at smittesituasjonen per nå er håndterbar, men at smittetrykketEt mål på hvor mange som blir smittet av en sykdom i en befolkning over en viss tidsperiode. kan endre seg raskt.

– Helsetjenesten er forberedt på en mulig økning i pågangen av pasienter, og vi oppfordrer til bevissthet rundt smittevernTiltak og praksis for å forhindre spredning av smittsomme sykdommer. for å redusere belastningen på helsevesenet, sier hun.

Hessevik Paulsen råder de som opplever symptom på luftveissykdom til å unngå å smitte andre. Spesielt de som er i risikogruppene.

Også hun understreker viktigheten av å ta influensavaksine blant risikogruppene.

– For det kommer til å være influensa i sirkulasjon i en god del uker fremover.

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)