Disse sakene ble «glemt» i valgkampen

Økonomene ønsker seg diskusjoner om arveskatt, utbytteskatt, norsk produktivitet og flere barnefødsler.

I SKYGGEN: De siste ukene har det vært hyppige partilederdebatter der partilederne har blitt spurt om alt fra kjøttkaker til Israel til fødselsomsorg, men den store skattedebatten har uteblitt. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

FormuesskattFormuesskattSkatt på formue som overstiger 1,7 millioner kroner, fratrukket gjeld og med ulike verdsettelsesrabatter.. Er du lei av ordet? Da er du langt fra alene.

Selv Høyres kronprins Peter Frølich har uttalt til TV2 at han er «drittlei» bråket om formuesskatten.

Men hvilke debatter har dette gått på bekostning av?

Mer enn bare formuesskatt

Professor og instituttleder ved økonomisk institutt på UiO, Karen Helene Ulltveit Moe, ønsker seg en bredere skattedebatt.

– Skatt er mye mer enn bare formuesskatt. Utbytteskatten er interessant å diskutere. Den har endret seg betydelig over de siste årene. Formuesskatten er bare én av mange skatter, så jeg savner en mer helhetlig diskusjon.

Hun var del av SkatteutvalgetSkatteutvalgetSkatteutvalget er et offentlig oppnevnt utvalg som har fått i oppgave å gjennomgå og foreslå endringer i det norske skatte- og avgiftssystemet. som leverte rapport i 2022. Flertallet, uten støtte fra Ulltveit Moe, mente det er lite som tyder på at formuesskatten svekker mulighetene for å gjennomføre lønnsomme investeringer.

SNAKK OM ARV: Økonom og medlem av Skatteutvalget, Karen Helene Ulltveit Moe, synes det er rart at man ikke diskuterer arveskatt. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Utvalgets forslag var likevel å redusere formuesskatten og gjeninnføre skatt på arv.

– Jeg synes det er veldig rart at det ser ut til å være en felles holdning blant de politiske partiene at arveskatt er noe vi ikke skal ha, sier Ulltveit-Moe.

– Ser vi rundt oss er det mange andre land som har tenkt at arveskatt og eiendomsskatt er egnede måter å beskatte kapital på.

I et intervju med E24 tok Venstre-leder Guri Melbye til orde for et comeback for arveskatten, før hun kom på at partiet er imot.

Ser ikke hele bildet

NHH-professor Ola Grytten sier han etter flere telefoner fra KrF-leder Dag-Inge Ulstein til slutt sa ja til å stå på lista for partiet.

– Men veldig, veldig langt nede, sier Grytten.

Helt nede på 10. plass for Hordaland.

Økonomen lister opp Høyre, KrF, Frp og Sp som partier som har kontaktet han for å få hans perspektiver.

Men heller ikke han er fornøyd med alt i valgkampen.

– Det har vært på sin plass å diskutere formuesskatten, men jeg synes ikke man har vært så flink til å se hele skattesystemet opp mot formuesskatten, sier Grytten.

Han viser til det totale skattetrykket med selskapsskatt og utbytteskatt.

PÅ LISTE: Etter mye overtalelse takket NHH-professor Ola Grytten ja til å være kandidat for KrF. Foto: Marit Hommedal / NTB

Frykter for produktiviteten

– Jeg mener den enorme utfordringen som ligger i fallende produktivitetsvekst har vært undervurdert. Og relatert til det er demografi: lave fødselstall gir store utfordringer for fremtidige generasjoner.

Grytten sier at vi blir nødt til å få flere til å jobbe i helse- og sosialsektoren, der det er liten produktivitetsvekst.

– For å få det til, må vi skattlegge de som er produktive og lønnsomme, og øke lønningene til de som jobber i de mindre produktive næringene. Det totalbildet har ingen vært flinke til å se, sier han.

– Altfor smalt

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets sier det har blitt så mange partilederdebatter at han ikke rekker å følge med på alle.

– Det nytter ikke!

Ut fra det han har fått med seg, synes han valgkampen har rommet de fleste temaene, men at formuesskatten har fått «uforholdsmessig» stor plass:

– Det tillegges en betydning som ligger langt utover realitetene, sier han.

FOR MANGE SENDINGER: For sjeføkonom Harald Magnus Andreassen har det blitt så mange partilederdebatter at han ikke har rukket se alle. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Skjalg Vold

Andreassen ville hatt mer fokus på hvordan man kan få flere i arbeid.

– Det er ikke fordi Norge ligger dårlig an, men andre land har ligget bak oss og tatt oss igjen.

Han savner også diskusjoner om utgiftssidene i budsjettene.

– Jeg synes det har blitt veldig slagordpreget, enten på å forsvare aktiv næringspolitikk fra regjeringens side eller å hamre batteri, batteri, havvind, havvind, havvind i evigheten, uten at vi til nå har brukt store penger på batterier.

– Det blir altfor smalt, sier sjeføkonomen.