Disse bedriftene vil ha mest strøm

Google, Equinor, Linde og Fortescue er blant selskapene som vil ha mest strøm i Norge.

Mange aktører står i kø for å få tilgang på kraft. Dette er noen av dem som har fått. Fra venstre: Equinors gassanlegg på Melkøya i Finnmark, Bulk Infrastructures datasenter og en illustrasjon av Fortescues planlagte ammoniakkfabrikk i Svelgen på Vestlandet. Foto: Mattis Sandblad, VG / Bulk Infrastructure / illustrasjon fra Fortescue

Frem til i dag har det vært ukjent hvilke selskaper som søker om mest strøm i Norge.

Enkelte selskaper har kunngjort prosjekter selv, mens andre har bedt om å være unntatt offentlighet.

Mandag offentliggjør Statnett alle selskapene som har fått reservert strøm eller som står i kø.

– Å få tilgang til strøm er et knapphetsgode. Derfor er det viktig med åpenhet og full transparens på hvem som står i køen, sier konsernsjef Elisabeth Vike Vardheim i Statnett til E24.

Statnett har ansvar for å utvikle, eie og drive det norske strømnettet. Det er de som gir selskaper tilgang til strøm.

Her er selskapene som har fått reservert mest strøm:

• Det multinasjonale gasselskapet Linde har fått 500 megawatt til et hydrogenanlegg i Kvinesdal
• Equinor har fått 350 megawatt til elektrifiseringsprosjektet på Melkøya
• Bulk har fått 300 megawatt til sitt datasenter utenfor Kristiansand
• Australske Fortescue har fått 300 megawatt til et hydrogen- og ammoniakkanlegg i Hemnes i Nordland og 300 megawatt til et annet i Svelgen i Bremanger
• Green Mountain har fått 290 megawatt til sitt datasenter i Rogaland

Til forklaring: 500 megawatt gir et maksimalt forbruk på 4,38 terawattimer strøm per år, hvis det er drift døgnet rundt. Dette tilsvarer nesten tre prosent av Norges kraftproduksjon.

Se hele listen her:

Her er selskapene som ønsker mest strøm:

• Gen2 Energy ønsker 500 megawatt til sitt hydrogenanlegg i Mosjøen
• Google (oppsatt som WS Computing) ønsker 480 megawatt til sitt datasenter i Hamar og 360 megawatt til et senter i Bjerkreim i Rogaland
• Freyr ønsker 396 megawatt til sitt batterianlegg i Mo i Rana
• SMA Mineral ønsker 385 megawatt til en kalkfabrikk i Mo i Rana
• Fortescue ønsker 300 megawatt mer til sitt hydrogenanlegg i Svelgen

Se hele kapasitetskøen her:

Datasentre vil ha mest

Det har blitt debatt om strømtilgang etter at sjefen for våpenprodusenten Nammo gjentatte ganger har anklaget staten for å prioritere «kattevideoer» på TikTok fremfor «kritiske samfunnsfunksjoner».

E24 har tidligere skrevet om Statnetts voksende strømkø hvor en bransje dominerer: Datasentre. De har bedt om mer strøm enn noen annen bransje.

Deretter er det selskaper som bygger hydrogen- og ammoniakkanlegg som har fått og ønsker mest strøm.

Blant annet har det australske gruveselskapet Fortescue fått mye strøm, og planlegger blant annet for et stort anlegg i Svelgen.

Årsaken til den voksende strømkøen er at nettet ikke strekker til, samtidig som det bygges ut lite ny kraft.

Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim sier hun ønsker mer åpenhet rundt strømforbruket i Norge, som i dag har blitt et knapphetsgode.

– Vi tror også det er viktig at folk har en forståelse av hvorfor vi har behov for å bygge mer nett.

Kritisert av Riksrevisjonen

Riksrevisjonen er kritisk til den manglende kapasiteten i strømnettet, og sier det hindrer omstilling og næringsutvikling.

Et av funnene til revisjonen er at Statnett og nettselskapene ikke har økt kapasiteten i nettet i takt med behovet.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sier behovet for mer strøm har vært kjent lenge.

– Dere har fått kritikk fra Riksrevisjonen. Erkjenner dere at dere ventet for lenge med å bygge ut nettet?

– Generelt tenker jeg at man skal benytte enhver anledning til å få ut læring og se om vi kan bli bedre. Det skal vi dykke ned i og gå gjennom, svarer Statnett-sjefen.

Hun viser samtidig til det hun kaller en systemutfordring:

– Vi vet at systemet sånn det er i dag vil kunne stoppe oss fordi vi må bevise behovet før vi kan starte prosjekter med å bygge ut nettet.

Vike Vardheim sier det gjør at man i realiteten er for sent ute.

Hun sier videre at det var mange som snakket om elektrifisering i 2017, men ikke i den dimensjonen man har sett nå.

– Så kan man si: Burde vi ha sett det? Mange av de kundene som meldte seg til å bli elektrifisert hadde et så stort behov for elektrifisering at den typen kapasitet ikke står klar til å benyttes. Vi har kapasitet til alminnelige forbruk, men ikke til store punktbelastninger.