Digitalekspert: – Kina er kult igjen

Østasiatisk popkultur har lenge skapt begeistring blant unge verden over, og har blitt viktige byggeklosser for japansk og sørkoreansk økonomi. Nå kommer også Kina for fullt.

Landet fosser frem internasjonalt med overraskende spill, spennende filmer og skumle, sjarmerende dukker.

– For første gang på mange år, er Kina kult igjen, sier digitalekspert Ashley Dudarenok, til NRK.

Eksemplene er mange.

Søt og skummel

Aldri før har en animasjonsfilm hatt så stor suksess, som kinesiske «Ne Zha 2».

Med en stor porsjon spenning, kreativitet og banebrytende animasjon, har den slått rekorden for billettsalg for en animasjonfilm globalt. Og det allerede før den har nådd kinoene i land som USA og Australia.

Seerne blir servert kinesisk kultur, vakkert landskap og moderne dilemma.

Hovedpersonen er hentet fra kinesisk mytologi. Med sitt søte og skumle oppsyn minner den om den kinesiske dukken Labubu, som også har slått an internasjonalt.

– Dette er et Peter Pan-fenomen. Vi vil ikke bli voksne. Vi elsker styggsøte ting. Vi elsker motsetninger, sier Dudarenok.

David Beckham har fått seg en liten Labubu som er gråsvart. Rihanna har en rosa som henger på bagen.

Trass i at dukkene kun koster et par hundre kroner i salg, er det så stor rift om dem at de kan gå for svært høye summer på auksjon. Suksessen skyldes trolig at man aldri vet hva man får.

– Det er spennende og gøy, kult og avhengighetsskapende. Det er de samme psykologiske mekanismene som i gambling, sier Dudarenok.

Templer og vakker natur

Dataspillet «Black Myth:Wukong» er et annet eksempel på at kinesisk popkultur slår gjennom.

Spenningen bygger på et tradisjonelt kinesisk verk, og handlingen foregår blant kinesiske templer og vakker natur.

Også kinesiske mikrodrama blitt populære langt utenfor opphavslandet.

Og når 170 millioner amerikanske brukere fryktet at den sosiale medieappen TikTok skulle bli utestengt fra USA, byttet mange over til RedNote. Også dette er en kinesisk app.

Ettersom RedNote ikke var tilrettelagt for et internasjonalt publikum begynte utenlandske brukere å lære seg kinesisk, og fikk direkte tilgang til jevnaldrende i Kina.

– Hva snakket de om? De snakket ikke om politikk. De viste bilder av kattene sine, og delte bilder av frokosten sin. Og plutselig ble Kina mer personlig, sier Dudarenok.

Advarsler skremmer ikke fans

Professor i Kina-studier, Mette Halskov Hansen, tror at interessen for kinesisk popkultur vil føre til at universiteter og høyskoler vil oppleve en økning i søkere til Kina-studier.

– Vi har hatt mange studenter som søker seg til japansk og koreansk, og mange av dem gjør det på grunn av popkulturen. Det har vi ikke sett når det gjelder Kina-studier, men det tror jeg kommer, sier Halskov Hansen.

Mens Japan og Sør-Korea er demokratier, som derfor er likere vårt samfunn, er Kina en autoritær stat, med en høyere grad av overvåking.

I sin trusselvurdering fremhever norske etterretningsmyndigheter også dette året Russland og Kina som de mest sentrale aktørene. Vestlige lands advarsler mot kinesisk teknologi ser likevel ikke ut til å skremme bort popkultur-fans.

– Jeg tror ikke at unge og andre som er opptatt av popkulturen og det som ligger i den, sitter og tenker på om det kommer fra et land med et demokratisk styre eller med et autoritært styre. Det har en tiltrekningskraft i seg selv, sier Halskov Hansen.

En gavepakke

Kinesiske myndigheter ser ut til å ha fått en gavepakke de bare kunne drømme om, når popkulturen nå slår an internasjonalt.

Stadige forsøk på å bygge et positivt kinesisk image, har nemlig ofte prellet av i Vesten.

– Tro meg, Kina har forsøkt. Vi har sett hvordan de har prøvd de siste ti-femten årene. De forsøkte med Konfusius-instituttene. De prøvde med dokumentarer, om kulturen, språket, maten og så videre, men ikke alltid med hell, sier Dudarenok.

Konfusius-instituttene søkte å spre kinesisk språk og kultur, men mange vestlige universitet lukket døren for disse, i frykt for at de egentlig var kinesiske forsøk på myk makt.

I en periode forsøkte også Kina å tvinge verden til mer respekt ved å glefse mot enhver kritikk av landet. De såkalte «ulvekrigerne» som hadde denne oppgaven, gjorde neppe Kina mer populært.

Når kinesisk popkultur nå slår an internasjonalt er det ikke det offentlige som kan ta æren. Det er private innovative selskap som står bak.

Baklengs salto

Myndighetene kunne også lene seg tilbake da den verdenskjente amerikanske youtuberen IShowSpeed serverte verden en slagkraftig Kina-reklame.

Influenserens smittende entusiasme for kinesisk kultur, mat og menneskemøter, viste et ufarlig, spennende og fargerikt Kina.

Han gjorde en baklengs salto på Den kinesiske mur, ikledd en rød dress i tradisjonelt kinesisk blomstermønster. Nasjonens hjerter smeltet, men hans direkte strømming nådde samtidig et langt større og internasjonalt publikum.

Halskov Hansen mener likevel at det er mulig at kinesiske myndigheter også er på vakt for den globale suksessen. Kommunistpartiet har strenge regler for ytringsfrihet.

– Det kan jo også være at man kunne forestille seg at noen av disse popkulturelle fenomenen ville gå over en grense, som man ikke ønsker at de skal gå over, sier professoren.