Dette vil partiene gjøre med strømstøtten

Makspris, statlig selskap og økt strømstøtte er blant forslagene for å sikre mer forutsigbare strømpriser fremover.

Norge bruker til sammen mer enn 300 terawattimer (TWh) strøm årlig (på land og på sokkelen), ifølge NVE. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Fredag skal Stortinget behandle regjeringens forslag om strømstøtte for 2025, som innebærer at staten kompenserer 90 prosent av kraftprisen over en terskelverdi på 75 øre per kilowattime (kWh).

De siste dagenes prissjokk på strøm har ført til at energiminister Terje Aasland (Ap) har omtalt prisene som «helt jævlige», men understreket at strømstøtten dekker mye av regningen for husholdningene.

Fredag blir nok en dag med høye strømpriser, men mye lavere enn torsdagens pris som toppet rundt 13 kroner kilowattimen.

E24 har tatt en ringerunde til de ulike partiene på Stortinget. Slik svarer de på hvordan de vil sikre mer stabile strømpriser og hva som bør gjøres med strømstøtten:

Rødt: Vil ha makspris

– Vi vil ha en makspris som i større grad gjenspeiler kostnadene ved å produsere strøm, sier Sofie Marhaug (R), andre nestleder i energi- og miljøkomiteen.

For å få til det vil partiet reforhandle eksisterende avtaler med utlandet og ta større kontroll over prissettingen.

– Vi kan ikke fortsette med det systemet vi har i dag. NVE har beregnet konsesjonskraftprisenkonsesjonskraftprisenet anslag fra Energidepartementet på hvor mye det koster å produsere strøm til 12,3 øre for 2024. Likevel kom prisen opp i 13 kroner i Sør-Norge torsdag. Det er vanvittig at noen skal stikke av med denne profitten, og det hjelper ikke at det er offentlige selskaper.

Rødt vil ikke fjerne strømstøtten før noe annet er på plass, men støtter den inntil videre.

– Men det er en fattig trøst. Bare en brøkdel av det som kommer inn, går tilbake. Selskapene opererer som kommersielle aktører som skal tjene mest mulig, og tar ikke nok samfunnsansvar, sier Marhaug.

SV: Vil opprette statlig selskap

Lars Haltbrekken, som sitter i energi- og miljøkomiteen for SV, sier partiet har foreslått å opprette et statlig selskap for kjøp og salg av strøm.

– Dette skal kjøpe strøm direkte fra produsentene og ikke via børsen. Ved å inngå langsiktige kontrakter kan strømmen selges videre til forbrukerne til en fornuftig pris, sier han.

Haltbrekken mener det er mulig å gjøre «innen relativt kort tid», som han presiserer til «i god tid før neste vinter». Med en slik ordning vil det ikke være behov for dagens strømstøtte.

– Nei, med en sånn ordning vil du sikre at folk får strøm til stabile og fornuftige priser. Så har vi heldigvis en strømstøtteordning som tar det meste av dette (dagens høye priser, journ.anm.), men vi kan ikke ha en situasjon hvor vi har denne type svingninger.

MDG: Vil ha en annen støtteordning

– Vi mener at vi både er nødt til å styrke den lokale strømproduksjonen og kutte forbruket kraftig, sier partileder Arild Hermstad i Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Han mener mer samarbeid, flere kabler og mer nett vil gi en større forutsigbarhet. I tillegg vil partiet gjøre det mer attraktivt for utbyggerne å bygge ut ny kraft.

– Vi kommer ikke utenom at manglende utveksling gjør at vi ikke får bygd ut nok strøm eller kommet i gang med klimakutt. Vi må også ha flere strømkabler mellom de ulike regionene i Norge, sier MDG-lederen.

Når det gjelder strømstøtten vil partiet ha en annen innretning enn dagens.

– Vi vil ha en innretning som ikke premierer dem som sløser mest.

Støtten skal i stedet gi incentiver til å spare strøm, noe Hermstad mener vil gi en mer sosial og miljøvennlig ordning. I tillegg ønsker partiet å øke støtten til energieffektivisering og installere mer fornybar energi.

Arbeiderpartiet: Vil redusere forbindelsene til utlandet

Arbeiderpartiet vil beholde dagens ordning med strømstøtte.

– Stortinget forlenger denne fredag. Det sørger for at man får levelige priser, sier Ingvild Kjerkol (Ap), leder i energi- og miljøkomiteen.

Hun sier partiet først og fremst ønsker å være tydelige på at de vil redusere mellomlandsforbindelsene.

– Helt konkret vil vi ikke erstatte de to eldste kablene til Danmark, som utgjør rundt 10 prosent av den norske eksportkapasiteten. Jo mindre kapasitet på disse kablene, jo mindre prissmitte får vi fra Europa.

– Dette er litt nye takter fra dere?

– Ja. For situasjonen krever at vi finner nye tiltak. Vi vil redusere kapasiteten gjennom å fjerne disse to kablene. Samtidig må vi ha utveksling mellom land. Et godt eksempel er Nord-Norge og Trøndelag, der god strømforsyning på begge sider av grensen gir en lavere pris, sier Kjerkhol. 

KrF: Egne prissoner og økt støtte

KrFs representant i energi- og miljøkomiteen, første nestleder Kjell Ingolf Ropstad, sier partiet på kort sikt vil ha egne prissoner rundt utenlandskablene for å hindre prissmitte. I tillegg vil de omfordele mer av Statnetts ekstraordinære kraftinntekter til de områdene som har de høyeste strømprisene.

– Vi kan fortsatt eksportere kraften som er til overs og selge den til høy pris, men må ha prissoner som sikrer lave strømpriser i Norge, sier han.

Partiet vil øke strømstøtte slik at staten kompenserer 100 prosent av kraftprisen over terskelverdien, som de mener bør være 50 øre.

– Beregninger viser at det vil koste rundt 6,3 milliarder kroner. Det finansierer vi ved å øke skattene noe for dem med inntekter over en million, sier Ropstad.

På lengre sikt mener han mer bygging av kraft og nett er løsningen. Partiet ønsker mer fornybar kraft, men også utbygging av kjernekraft i Norge.

Venstre: Økt støtte til energieffektivisering

Venstre har foreslått å kutte strømstøtten i sitt alternative budsjett.

Ola Elvestuen, som sitter i energi- og miljøkomiteen for partiet, sier at forventningene fra analytikere er lavere strømpriser neste år.

– Om de ikke går ned, er også vi åpne for å ha strømstøtte, sier han.

– Denne gangen ble det pekt på lite vind i Europa blant annet?

– Variasjoner vil det alltid være. Men situasjonen med økte strømpriser etter Russlands invasjon i Ukraina og bortfall av russisk gass og utfordringer med LNGLNGflytende gass, har man bedre kontroll over nå, sier Elvestuen.

På sikt mener han løsning er å øke støtten til energieffektivisering, i tillegg til mer kraftproduksjon.

– Venstre mener at vi må innføre EUs fornybardirektivEUs fornybardirektivkrever at alle EU-land må øke sin egen produksjon av fornybar energi og energieffektiviseringsdirektivetenergieffektiviseringsdirektivetsetter bl.a. mål om 11,7 prosent reduksjon i energibruk i 2030 (sammenlignet med scenario fra EU-kommisjonen i 2020) og krever at medlemsstatene innfører energieffektiviseringstiltak basert på nasjonale forhold. Tempoet må opp i saksbehandlingen. Vi vil gi en tydeligere bestilling til Enova der de får et ansvar for å nå målet vi har satt om sparing av 10 terawattimer (TWh) strøm i eksisterende bygg. Støtten må bli mye bredere, slik at flere kan gjennomføre energieffektivisering.

– Vil dere stemme for strømstøtteordningen?

– Ja, vi stemmer for forlengelsen av strømstøtteordningen, siden helheten i vårt eget budsjett ikke har flertall.

Senterpartiet: Nei til børs og utenlandskabler

– Vi mener strømmen må tas av børsen, slik at vi kan tvinge frem lavere priser for norske forbrukere, skriver Senterpartiets Gro-Anita Mykjåland i en e-post til E24.

Hun mener regjeringen må ettergå hvilke muligheter som finnes for å reforhandle avtalen med Storbritannia for den såkalte englandskabelenenglandskabelenen kabel på 720 kilometer som kan sende kraft frem og tilbake mellom Suldal kommune i Norge og Newcastle-området i England.

– På lengre sikt er det viktig for oss å si nei til nye utenlandskabler, samt reforhandle flere av de vi har i dag. Dette for å sikre en regulert utveksling av strøm som ivaretar våre nasjonale interesser, og som hindrer at kablene fungerer som tilnærmet rene eksportkabler.

I tillegg sier Senterpartiet, i likhet med Arbeiderpartiet, nei til å forlenge kablene til Danmark.

– Vi sier også nei til å innføre EUs fjerde energimarkedspakkeEUs fjerde energimarkedspakkeen samling med lover som er vedtatt i EU og som har som formål å modernisere og samordne klima- og energipolitikken i Norge, dette for at vi vil at energipolitikken skal styres av norske folkevalgte.

Mykjåland sier partiet vil opprettholde dagens strømstøtteordning, men ta mer av kraften av børs slik at den kan selges på lange kontrakter til næringslivet og på den måten gi større forutsigbarhet.

Høyre: Bedre utnyttelse og mer kraft på kort sikt

– Både strømstøtten, fastprisavtaler for bedriftene og ekstra støtte til energieffektivisering i områdene med høy strømpris er viktig, sier Høyres Mathilde Tybring-Gjedde.

Hun mener det viktigste for å få lave strømpriser over tid er å beholde et kraftoverskudd og bygge ut mer kraft og nett.

– Høyre har fremmet mange forslag som kan gi mer kraft på kort sikt, både vannkraft, energieffektivisering, vind og sol. I tillegg vil vi ha raskere nettutbygging og utnytte dagens nett bedre, slik at strømmen flyter dit den skal i Norge.

For å skjerme folk fra ekstraordinært høye strømpriser vil partiet beholde strømstøtten i neste års statsbudsjett.

Tybring-Gjedde fremhever også at Høyre foreslår andre (ikke strømrelaterte) tiltak som vil gi en vanlig familie mer å rutte med.

Frp: Økt støtte og eksportrestriksjoner

Fremskrittspartiet vil i likhet med KrF øke strømstøtten.

– Vi ønsker en strømstøtte som slår inn fra 50 øre, der 100 prosent av kraftprisen over kompenseres, sier Marius Arion Nilsen.

Ellers ønsker Frp å se på mulighetene for å opprette egne prispunkter for utenlandskablene, for på den måten å separere norske og utenlandske priser.

– Så ønsker vi også eksportrestriksjoner som vil gi oss en balansert, og ikke ukritisk kraftutveksling. Vi må ta tak i selve prissmitten, og kan ikke la det skure og gå og satse på at det ordner seg av seg selv.

For å finansiere den økte strømstøtten vil partiet ta fra statens overskudd.

– Dette har vi vist i vårt alternative budsjett. Regjeringens egne tall viser et overskudd på 67 milliarder kroner, og vi har budsjettert med seks-syv milliarder i ekstra strømstøtte, sier Nilsen.

Staten tjente 90 milliarder på skatter, avgifter og utbytte på kraft i fjor.

Den midlertidige strømstøtteordningen til husholdningene var på 26,4 milliarder i 2022, men dempet seg til 16,4 milliarder året etter og 4,8 milliarder så langt i 2024.